Da melder jeg meg stille ut herifra...

[Lillypia]

igjen:( Fikk verken høre til i april-09 eller juni-09. var på ul pga blødninger og der var det er dødt foster som hadde vært dødt siden uke 8-9...i dag var jeg 11+3:( Ønsker alle dere andre lykke til videre!!

[Anonym bruker]

Trøste klem.

[Sofapute]

Uff så trist! Håper du kommer deg igjennom dette og ikke gir opp. Stor trøsteklem fra meg.

[Hemmeline]

Sender over alt av trøsteklemmer Lillypia!

[Pike 28 ♥alene med 2 søte små♥]

Så urettferdig!! Sender deg en stoooor trøsteklem og håper virkelig du har hellet med deg neste gang! Det fortjener du nå!

[Pennuna]

 

Uffameg! Håper du kan bruke ukene før jul til å bearbeide sorgen, sånn at du har fått det fæle litt på avstand og kan kose deg med juledagene når de kommer. (Hvis du feirer jul, da... slo meg plutselig at jeg var litt forutintatt der, og bare tar forgitt at alle driver og juler om dagen...)

Vet hva du går i gjennom, har vært gjennom det samme selv. Sårene på sjelen gror etterhvert, men som en tante av meg sa: "Vi bærer alle de barna vi har vært gravide med i oss resten av livet." Det er på en måte litt fint selv om det er trist. Hun har selv abortert 3 ganger, men har to barn. Det hjelper litt å vite at dette er skjebne veldig mange av oss deler. Sørg det du må, også er det på'n igjen når du orker.

 

Stor klem

[Lillypia]

Tusen takk alle sammen...likte spesielt godt ordene fra deg Pennuna...var litt godt å tenke slik! Har nå kommet meg gjennom utskrapningen så da kan det vel bare gå framover.....

[*Fødeklar med en pike i magen*]

gud av meg så utrolig trist, jeg har aldri gått gjennom det selv og kan ikke forestille meg hvordan det føles en gang, men jeg begynner nesten å gråte bare med å tenke på at andre mennesker har mistet ett lite foster.

Jeg sender deg all medlidenhet jeg kan og så mange trøsteklemmer som over hodet mulig. Håper det går bra med deg snart

[dinadina]

Huff...jeg hadde håpet jeg var den siste som forsvant ut av juniklubben... :-(

 

Nå er det ei uke siden min utskrapning, og enda sitter jeg her... Tusler innom barnimagen minst en gang om dagen, før det plutselig slår meg at jeg jo egentlig ikke har noe her å gjøre lenger. Men, samtidig er det faktisk litt terapi å være her inne...merkelig nok. Det er godt å kjenne at man kan glede seg på andres vegne, og ikke minst se at andre som har gått gjennom det samme - faktisk har mot til å prøve igjen.

 

Jeg håper du finner krefter til å prøve på nytt, Lillypia - og at du ber om å få tett oppfølging neste gang slik at du slipper uvissheten. Etter to kompliserte svangerskap og denne MA'en, så er i hvert fall jeg blitt lovet tett oppfølging dersom jeg tør prøve på nytt.

 

*trøsteklem*

[Lillypia]

Mente jeg hadde sett deg her inne ja, kjente igjen nicket ditt, selv om jeg ikke har vært her så veldig mye......

Veldig trist at noen skal måtte slite så mye, føles veldig urettferdig, selv om jeg selvfølgelig ikke unner noen andre dette!! Ta gjerne kontakt via post her om du vil prate, virker som vi er litt på samme plass akkurat nå dessverre..... *klem*

[mamma til nr 2 i juni]

Huff så trist da! Du får all min medlidenhet for jeg vet så inderlig godt hva du går gjennom! Fikk selv vite 21 nov at fostret vårt var dødt men jeg vet ikke når det skjedde. Legen spurte på UL om jeg ville at han skulle fortelle hva han så men jeg ville ikke vite noenting. Vet bare at jeg var 10+1 da det ble oppdaget på UL. Men jeg hadde en rar følelse husker jeg fra jeg oppdaget at jeg var gravid da jeg var 5 uker på vei akkurat som jeg ikke var gravid liksom. Jeg slapp heldigvis utskrapning da det kom ut av seg selv søndagen etter UL. Vi har iallefall bestemt oss for at vi skal prøve igjen over jul for vi ønsker oss så forferdelig et barn sammen. Dette skulle være mitt andre og min samboers første barn.

Ønsker deg alt godt og håper at ikke dette skremmer deg fra og gjøre et nytt forsøk.

Sender over en stor klem til deg.

[lisol]

Hei,

 

Synes det er så mange her inne som har opplevd dette vonde med SA og MA. Mange i juniklubben. Ble ordentlig trist da jeg leste DinaDina sitt innlegg den 02.12. Jaggu begynte ikke jeg å blø den dagen du hadde ditt innlegg. Jeg var på Ullevål og fikk informasjon ang. fostervannsprøve. Der fortalte jeg rådgiveren at jeg var bekymret for MA. Hun fikk bestilt time til UL for meg dagen etter på Bærum sykehus. Så dro vi hjem, det gikk ett par timer så begynte jeg å blø - helt surrealistisk. (var da 11 uker på vei)

Dagen etter på UL ikk jeg beskjed om at fosteret var dødt og at det hadde vært dødt ca. 1 uke, kanskje litt lenger. Fikk noe piller og dro hjem. Herrejemini for en sorg man får over dette lille ufødte "fosteret". Man vet jo at den lille ant. ikke var levedyktig, men det gjør jaggu meg vondt likevel. Nå er imidlertid hormonene ute av kroppen og vi kan begynne å se fremover igjen.

 

Jeg ønsker dere to som har mistet lykke til. Håper virkelig vi alle får det til igjen så snart som mulig.

 

Juleklem til dere.

[Lillypia]

Så utrolig vondt å høre vi er så mange:( Hjertet mitt blør litt for dere alle! *klem* Håper lykken smiler til oss igjen og at 2009 blir året for oss....

[Anonym bruker]

Så trist, så trist... Jeg sitte her å gråter når jeg leser dette. Tenk at det er så mange som opplever dette... jeg innser hvor heldig jeg er og har vært selv, og er så takknemlig for det. Håper dere alle har lykken med dere i nærmeste framtid, og at alt går bra til slutt. Ingen fortjener dette...

[dinadina]

Huff..dette var vondt å høre... Og ja, det er en intens sorg som følger med en slik opplevelse. Jeg synes det er merkelig hvordan jeg beveger meg fra rolig og fattet til helt knust i løpet av sekunder. Men i løpet av tre måneder blir spiren en stor del av en selv, og det er ikke bare å slå av en bryter.

 

Men, som du sier - man er nødt til å begynne å se fremover igjen. Nå er det halvannen uke siden min utskrapning, og de fysiske sporene begynner å bli borte. Jeg blør litt fortsatt, men kroppen kjennes "normal" ut.

 

Jeg håper også at de av oss som vil forsøke igjen, lykkes så snart som mulig.

 

Juletrøsteklem i retur! :-)