To tette og dårlig smavittighet for jobben

[fødte på termin 5/5]

Hei,

 

dere som har to tette. Får ikke dere dårlig samvittighet for jobben. For min del jeg skal nå være borte i 8 mnd og dersom vi ønsker ca 2 år mellom, ønsker vi at jeg blir gravid igjen i august. Det betyr at når jeg blir gravid har jeg bare jobbet i 8 mnd.

 

Sliter med samvittigheten her..

 

[kariuss]

Ikke i d hele tatt jeg ble gravid med nr2 i permisjonen min, så 4 mnd og jobbe. det er jo ikke jobben som betaler permisjonen så det bryr jeg meg ikke om. spørs jo hvordan jobb man har, hos oss går d ikke utover jobben at jeg er borte da det kommer stadig nye vikarer i sesonger osv. jobber i industrien.

[Sunniva78 har to små]

Nei, jobbe skal jeg gjøre resten av livet...

[mai mammaen til to]

hvorfor det? hadde jeg ikke tvilt på engang...

 

jeg anbefaler to år i mellom.. jeg har to år og 1 dag i mellom mine småtroll

[Makko med to små gutter]

Ja, jeg har lyst på to tette, men tviler pga jobben. -Ja jeg veit at arbeidsgiver får dekket iallefall det meste av lønna mi, men arbeidsgiver taper jo penger på at jeg ikke er i jobb (hvis ikke hadde ikke vært vist at jeg var der). Vi er få ansatte og vi SER stor forskjell når det er mange ute i permisjon/sykmelding. Jeg er også i et veldig kunnskapskrevende yrke, og det er viktig å holde seg oppdatert. -Jeg var også delvis sm halve svangerskapet.

[Frøken Freken]

Jeg skjønner godt hva du mener, jeg har foreløpig bare 1 barn - er avdelingsleder i en avdeling med mange nyansatte. Hører rykter om at det er litt kaos der nå, og at det oppleves som lite stabilt. Tror ikke det hjelper for de andre om jeg kommer tilbake for "et kvarter" før det må ny vikar inn. Men likevel - familien er viktigere enn jobben.

[fødte på termin 5/5]

Takk for at det er fler som meg. Mannen min sier også at "hva er det som er viktig". Men jeg er en arbeidsnakoman og elsker jobben min. Skal begynne i en ny og veldig viktig stilling når jeg kommer tilbake. Det betyr at jeg skal lære alt også forsvinne igjen. Forrige graviditet var jeg syk og spøy 4 ganger hver dag i 20 uker. Men jeg jobbet hele tiden. men denne gangen har jeg en datter som trenger meg når jeg kommer hjem og må være i topp form for henne. Vi pratet om det i går og jeg skal at jeg ikke vil ha barn så fort pga jobben og at det er veldig viktig for meg. Tror nå at det blir 3 år mellom. Og da er det hvertfall litt bedre med til på jobbe.

 

Takk for støtte. Trodde jeg var alene om dette.

[Frøken Freken]

Jeg elsker også jobben min, og savner både kollegaer og arbeidsoppgavene. (Men det kan man ikke si høyt, for da er man en dårlig mor.) Jeg skal i tillegg pendle til sammen to timer når jeg skal ut i jobb, men har fått avtale om hjemmekontor og fasttid på jobben fra 09 - 14. Uansett har jeg ikke noe veldig ønske om å få tette barn, jeg har lyst til at jenta mi skal få være liten lenge, og gleder meg til ny småbarnsperiode om noen år.

[fødte på termin 5/5]

Jeg føler meg så veldig alene og kald når jeg sier jeg elsker jobben. Min mann skal være hjemme i 6 mnd også har jeg vært hjemme i 7 mnd. Vi deler det slik fordi jeg ikke kunne tenke meg å være borte fra jobben lenger. En gang ble jeg til og med kalt dum av en vennine. Hun elsker å gå hjemme og klarer ikke å skjønne mitt synspunkt. Jeg synes det er dårlig gjort av andre som synes jeg er en dårlig mor bare fordi jeg elsker jobben... Det er lov til å elske å være hjemme da bør det være greit å elske å jobbe også. Jeg har altid vært en arbeidsnakoman og er det faktisk ennå. men skjønner at jeg må prioritere hjemmet. Og det gjør jeg selvfølgelig med glede..

 

Beklager litt utblåsning... takk for støtte.

[Petuniamor]

Så fint å høre at det er andre som er glad i jobben sin:) Synes så mange har en holdning til jobben som et onde de må utføre for å få penger. Jeg dras litt i begge retninger. Når jeg ikke snakker med folk fra jobb på en stund kan jeg tenke at jeg bare har lyst til å være hjemme med lille snupp til hun blir to-tre år, men når jeg er i kontakt med jobben får jeg lyst til å jobbe igjen. Det betyr vel egentlig at jeg er veldig heldig som trives begge steder, og så får vi håpe at jeg klarer å balansere det i årene som kommer. Begynner i jobb når hun er 8 mnd. Første tiden skal hun være hjemme med pappa'n, så da blir det ikke så brå overgang. Barnehage gruer jeg meg til, og tror vi får drøyd det til hun blir 14/15 mnd, men det blir nok bra det også.

Å hevde at du er dum fordi du liker jobben din sier vel mer om personen som sier noe slikt. Det begynner å gå opp for meg at man skal bli gjenstand for veldig mange meninger når man får barn. Man ammer for lenge, eller for kort, og man er for snill eller for streng, kler på for mye eller for lite osv osv... Nei, jeg passer meg vell for å komme med slike kommentarer til venner og bekjente.

 

Lykke til med de valgene som du og barnets far tar:)

[Petuniamor]

Obs, ser nå at dette ble litt avsporing. Dette var ikke egentlig noen kommentar til spørsmålet om to tette. På tide å legge seg nå.

[Frøken Freken]

Syns avsporingen din er veldig relevant, jeg:)

Jeg har nok en annen innstilling enn mange andre småbarnsmødre, jeg elsker snuppa mi, men tror at det er mulig å både gi masse kjærlighet og omsorg OG følge opp og ha glede av jobben sin. Som barnløs frustrerte det meg at de med barn alltid hadde førsterett på fri i romjul og påske, og at det var mødrene stort sett som var hjemme hvis barna var syke. Jeg har stor tro på at barn er robuste og omstillingsdyktige, og at mannen min er en like god omsorgsperson som jeg selv. Jeg er også en av de få mødrene som mener at en større del av permisjonen burde være forbeholdt far. Mange ganger høres det ut som om permisjonstida er for mors skyld, ikke for barnets. Og så må jeg si at jeg stusser når venner tar ut ammefri på begynnelsen og slutten av dagen, og jeg vet at de ikke bruker tida på å amme.