Er så lei meg og trist!

[Anonym bruker]

Jeg orker snart ikke mer. Jeg har de siste dagene vært kjempe lei meg og så fort mannen drar på jobb setter jeg meg ned og bare griner.

Har i tillegg opplevd å være utrolig sjalu de siste ukene. Noe jeg ikke er veldig plaget med fra før av. Kanskje litt, siden jeg har blitt bedratt så til de grader før (ikke av min nåværende amboer) så dette skal jo ikke gå utover han. Og det er jeg vanligvis veldig klar på!

Jeg har IKKE lyst å ødelegge forholdet vårt på å være sjalu og lei meg for alt! Men jeg klarer overhodet ikke å styre meg nå!

Jeg pleier å bli sånn uka før mensen og, men ikke på denne måten. Nå er jeg bare skikkelig deppa!! Det hjelper jo heller ikke på den sinnsyke angsten jeg har for UL på fredag. Annenhver time gleder jeg meg og gruer meg. Er så selvdestruktiv i tankene mine at det nesten er skremmende.

 

Jeg har det skikkelig vondt nå :-( Har bare så lyst å være glad og sprudlende. Komme næmere mannen min og glede meg over barnet i magen. Men alt blir lissom overskygget av de dumme tankene mine hele tiden. Ikke får jeg sove heller..

 

Hva skal jeg gjøre? Trenger jeg hjelp?

 

T

[Anonym bruker]

Jeg har det på samme måte og har hatt det i flere måneder. Det verste er at jeg ikke klarer å glede meg over å være gravid. Har hatt problemer med depresjoner før og er nok det som har slått inn på nytt. Velger imidlertid å vente litt med medisiner siden jeg er gravid og ikke har lyst på bivirkninger. Men jeg får god hjelp hos psykiater og hos jordmor som driver med akupunktur. Hvis det ikke kommer seg må jeg nok begynne med medisiner igjen.

 

Hva med å snakke med jordmor eller fastlege? Er jo ikke unormalt å svinge veldig i humør når man er gravid. Og kanskje det blir bedre når ultralyden er overstått? Hvis det vedvarer, kan det jo hende du opplever en svangerskapsdepresjon. Men det ordner seg, det er hjelp å få! Både samtaler og evt medisiner hvis det skulle bli nødvendig. Det er sjelden så svart som det virker når det står på.

 

Ønsker deg lykke til og håper du føler deg bedre snart!

[Vannja]

Jeg var ganske deprimert i mitt 2. svangerskap, og tok en samtale med jordmor på helsestasjonen. Jeg ble henvist til en psykiatrisk sykepleier i kommunen for samtaler, og det hjalp godt. Det koster ikke noe, og de prioriterer gravide. Snakk med mannen din, fortell hvordan du har det. Og ring jordmortjenesten og be om råd. Hvis det er vanskelig med jordmortilbud i kommunen din kan du ringe til fødestedet ditt og snakke med jordmor der.

 

Jeg vil absolutt anbefale deg å oppsøke litt hjelp. Noen ganger skal det ikke så mye til for å få det bedre.

[glimt_i_magen]

Ja, jeg kjenner meg igjen... Tidligere har jeg møtt mannfolk som sier de aldri har såret en kvinne før, men så møtte de meg. Og jeg er livredd for å ødelegge forholdet til min flotte mann, som er fantastisk mot meg! Kunne aldri falle han inn å være utro eller slem mot meg. Men likevel må jeg spørre han i alle fall en gang i uken, om han går fra meg... jeg sier at jeg kommer til å bli kjempefeit, men da sier han at da skal vi gå en tur. Han glemmer alle mine hysteriske sammenbrudd og vet at det er hormoner... Men likevel er jeg kjempelei meg i perioder. Det er skikkelig hardt... vi hadde det jo så flott før jeg ble gravid...

 

Jeg har snakket med jordmor om dette, og hun gav meg brosjyre fra Amathea og sa at de hjelper til med sånne ting, ikke bare bestemmelse av Abort... Og du kan også få gratis familieterapi. Du må spørre mannen din om dette, og om det er nødvendig, snakke med jordmor slik som 'vannja' sier her.

 

Det er bedre å få løst opp i dette nå, så dette ikke henger over dere etter fødselen. Men jeg vet godt hvor mye dette ødelegger... de forbanna hormonene:(