Til Dere som har vært pårørenede til noen med lungekreft,eller veit noe om dette....

[Anonym bruker]

Mammaen min har røyket i alle år,og som alle andre røykere har hun røykhoste.Hun har nesten aldri vært syk men i de siste 2-3år har hun vært plaget av gjentatte lungebetendelser. Hver gang hun har fått lungebetendelse har hun blitt sendt til ekstra utrending av lungene på syke huset. Hun har sakt til oss hatt hun har vært på disse utredningene men jeg veit hun lyver... Jeg konfronterte henne med dette å spurte hvorfor å hun svarte hun rett og slett ikke tørr....

 

Får 2 uker siden fikk hun influense å gikk får og få en sykemelding.De tok også noen prøver av henne får og se o det var lungebetendelse igjen. Legene fant ikke noe spor av infeksjon i kroppen hennes så var heldigvis ikke lungebetendelse denne gang. MEN de hørte en bilyd i begge lungene hennse,og hun er sendt vidre til utredning igjen... Og denne gangen har hun lovet med å gå, å jeg tenkte jeg skulle følge henne sånn at jeg er helt sikker...

 

Men så komer bekjymmringene mine: Kan dette være lungekreft??? Jeg kan ikke miste mammaen min... Ikke enda,da mister jeg min bestevenn. Jeg snakker med mamma hver enste dag og besøker henne minst engang i uken,selv om hun bor en time unna meg.Føler meg dårlig av bare tanken på det... Det er mange i familien som har gått bort p.g.a kreft og orker bare ikke at mamma skal være en av dem.. Og hva med pappaen min? Hva skal han gjøre? Han kan ikke koke poteter engang... Jeg veit mange syns nok at jeg tar sorgen på forskudd men jeg kan ikke noe for det..Har vært så mye død å elendighet i familien at det er vansklig å tenke positivet ang dette...

 

Beklager hvis dette blei et syte innlegg men måtte bare få det ut til noen. Kan ikke si noe til sambo fordi han skal alltid være så bedreviten. Og det er det siste jeg trenger nå.. At han skal sitte å gi men moralpreken å fortelle meg om sin friske og perfekte familie...

[Himmel og hav]

Jeg vet ikke veldig mye om lungekreft, men jeg vet en del om kols. Og det er vel langt større grunn til å tenke at hun har pådtratt seg kols etter mange års røyking. Kols gir nedsatt motstand mot luftveisinfeksjoner, hoste, tetthet, slimproduksjon og tungpust.

 

Nå er mange av disse tingene også symptomer på lungekreft, men prøv å ikke ta sorgene på forskudd, det hjelper ikke for noen ting. lett å si, men vanskelig å gjøre) Men uansett hva som skjer, så makter du å stå i det - fordi du må. Du er sterkere enn du vet, og du er god som tar vare på mammaen din. Men få henne til undersøkelsen, og snakk med henne, for det er vel frykten for det samme som du tenker som har gjort at hun ikke har dratt de andre gangene.

 

Lykke til , til dere begge!

[Anonym bruker]

Stakkars deg, dette er ikke et syteinnlegg, men et bekymret innlegg fra en bekymret datter! Skjønner godt at du tenker det verste, men det trenger slett ikke være lungekreft.

Jeg har ingen erfaring å komme med egentlig, vil bare få deg til å tenke på andre ting enn kreft og død. Det kan jo f.eks være "bare" vrien lungebetennelse. Røyking gjør vel ikke dette bedre, eller? Hun er også i risikogruppen for kols, som også er en alvorlig (men ikke nødvendigvis dødelig) sykdom. Det kan i hvert fall bedres med medisiner og at hun slutter å røyke.

Tving deg selv til å se lyst på det. Jeg skjønner at hjernen hopper fra en tur på sykehuset til hvordan din far skal koke poteter selv, men gå bevisst inn for ikke å ta sorgene på forskudd.

Gi moren din "endelig ikke-røyker" eller noe lignende i julepresang. Se for deg at dette er en såkalt "cancer-scare" som resulterer i at din mor slutter å røyke og blir værende på jorda til hun er så trollgammel at hun ikke orker mer og dernest sovner stille inn i en god og varm seng mens du holder henne i hånda.

Stor trøsteklem til deg. Beklager at jeg ikke har mer kunnskap og kan berolige deg ordentlig, men jeg håper jeg kunne sende deg noen trøstens ord likevel.

[Anonym bruker]

Tusen masse takk... Det hjelper urolig å høre trøstene ord fra noen..

 

Hilsen HI

[Anonym bruker]

Uff, stakkars deg, forferdelig aa gaa og bekymre seg saann. Prov aa tenke positivt, at dette behover slett ikke vaere lungekreft eller noe annet alvorlig.

 

Dessverre har jeg litt erfaring med dette, mistet pappa i lungekreft for 3 aar siden... Han royket litt i ny og ne men egentlig veldig lite. Og han var frisk som en fisk BESTANDIG og fikk ikke diagnosen foer de fant en kul (det var allerede spredning da). Naar vi ser tilbake hadde han vel gaatt og hanglet litt en stund, men han hadde hvertfall ikke noen lignende opplevelse som moren din. Saa ikke tenk at det er lungekreft, tenk at naa finner de ut hva det er, kanskje bare en lungebetennelse eller noe annet ufarlig, og saa faar hun hjelp for det.

 

Lykke til videre...

[Anonym bruker]

Ikke lett når noen i familien blir alvorlig syke/ eller man er bekymret for at de skal være det.

Du har all rett til å "syte", det er mye bedre å få ned tankene på skjermen enn å holde det inni deg.

 

Moren min fikk lungekreft for litt mer enn 5 år siden. Hun røkte ikke veldig mye, og hadde aldri stygg røykhoste.

Hun beg. å føle seg redusert og følte på seg at noe var gærnt, (sluttet dessuten å røyke på dagen!), men de fant ikk noe. Et halvt år etterpå hosta hun plutselig opp blod, og insisterte på ny sjekk og at dem gikk inn med kamera o.l. Der fant dem en liiiten flekk midt mellom alle tre lungelappene på ene lungen, og hun bøle henvist direkte til operasjon. De fjernet hele lungen for å være sikker på at det ikke hadde spredd seg, og deretter gikk hun flere uker på strålebehandling.

Hun var heldig og ble frisk, og det kom ikke tilbake. De bruker å si at dersom du klarer deg gjennom de første fem årene, er du såkalt lungekreft-overlevende. Mange dør innen de første par årene, noen mye før.

Onkelen min døde desverre av samme krefttype, og det gikk fort, bare et par måneder.

 

Som du beskriver det, så kan det være KOLS-symptomer din mamma har, men det trenger ikke være noe som helst, men veldig viktig å utrede skikkelig, og fort, slik at hun får den rette behandlinga.

 

Dette gikk fort, så er sikkert mange skrivefeil, men jeg har middag som står å freser, så ville bare skrive et kjapt svar tl deg.

 

Ønsker deg og mammaen din lykke til, håper ikke det er noe alvorlig. Krysser fingrene.

 

Varme klemme

[Gjest]

Hei HI!

 

Håper at det går bra med moren din, jeg er også stadig bekymret for min mor fordi hun røyker. Hun har hatt kreft tre ganger før, men det har gått bra, heldigvis. Så en evt kreftdiagnose er ikke det samme som en dødsdom. Jeg prøver å motivere henne til å slutte, og håper og tror at hun skal klare det snart.

 

Ville bare anbefale deg å kjøpe "Endelig ikke-røyker" av Allen Carr til henne. Den har hjulpet meg og mange som jeg kjenner til å slutte. Det eneste hun har å tape er noen timer med lesing hvis hun ikke slutter. :)Men pass samtidig på å ikke legge press på henne eller mas, det kan øke på avhengigheten hennes. Hvis hun skal slutte må hun komme dit selv, men det skader ikke at du forteller henne at du hadde blitt glad og stolt hvis hun sluttet.