min historie

[nr 2 gull i magen-juli 12]

Hei.

 

Vil gjerne dele min historie med dere. Vi har vært gjennom mange ivf forsøk, endelig ble vi gravide etter mange år med negativt resultat.

Vi var i skyene og kom til tidlig ul i uke 7. De så da en fostersekk, men ingen foster inni. Vi måtte tilbake uken etter, og der fikk vi bekreftet det samme. Forrige uke fikk jeg tabletter som skulle få i gang blødningen. Blør litt enda, men ingen smerter heldigvis.

-humøret er veldig frem og tilbake. På en måte ser vi frem til neste gang og er så glade for at vi klarte å bli gravid. på en annen måte synes vi det er uvirkelig, vi som skulle få en sommerbaby! Det er så urettferdig at vi på dette forum som har opplevd så mye, og ønsket er på sterkt, så skjer dette.. men det er ingenting å gjøre med. vi ser fremover!. Neste ivf blir nok i februar/mars.

 

Lykke til alle sammen og takk for at du leste dette.

 

[Kine71]

Heisann Lykkeønskninger!

Så trist å lese historien deres, men samtidig godt å se at dere klarer å tenke fremover. Masse lykke til etterhvert:0)

Klem fra

[Lykkelig mor til tre]

Huff, ja dette her er ikke lett. Og det er ikke så enkelt å komem med kloke ord heller. For det er liksom ikke så mange ord som trøster i en slik stund.

 

Jeg håper at du og din mann har ett godt og sterkt forhold, det trenger alle som er gjennom dette her tror jeg. Det blir noen prøvelser. Sammen blir vi forhåpentligvis sterke av dette. Og belønningen kommer for de aller fleste.. bare det at noen desverre må jobbe lenger enn mange andre slitere også.

 

Jeg var utrolig heldig første gang vi hadde icsi innsetting. Ble gravid og har ett barn på to år. Så vi er jo en av de heldige her inne.

 

Desverre skal det ikke være så enkelt å få søsken. Har satt inn 6 ganger på litt over ett år. Håppppper den sitter nå...

 

Forsøke å kose dere i julen. Nyte noen gode glass vin med, mann, venner og familie. Og prøve å tenke at om noen måneder... så kanskje.. det er håp igjen.

 

Jeg skal krysse fingrene for dere...

 

Lei for at dere opplevde dette... det må være forferdelig. Men ønsker dere hell og lykke videre...

 

KLem

[b77h]

Hei

 

Lei for å høre hva dere har opplevd. Jeg er litt i samme situasjon, forskjellen er bare at jeg mistet etter første ICSI forsøk. Så jeg kan bare delvis sette meg inn i hvor skuffet dere må være som har vært gjennom så mange forsøk uten positiv test - og så miste rett etter den positive testen.

Jeg og mannen min har prøvd selv i 2,5 år. Nå i desember er det faktisk 3 år siden jeg sluttet på p-pillene... helt utrolig egentlig. tiden går fort.

Så hadde vi vår første ICSI forsøk i oktober, alt gikk veldig fint, og det var helt utrolig å endelig stå med en positiv test.

Og selv om jeg visste det er veldig mange som mister tidlig og at man ikke kan føle seg trygg før det er gått ganske mange uker....så klarer man jo ikke å styre gleden! Vi var jo så glade, og snakket om alt mulig. Og spesielt mannen min tenkte nok på dette dag og natt i de 10 dagene vi levde "lykkelig uvitende" om at det ikke ville vare. Tenkte på hvordan det ville bli å gå med barnevognen i byen og alt som skulle skje. Det skulle også ha blitt en sommer baby i slutten av juli...

...men så endte det i en SA i uke 5/6.

Og selv om jeg vet det jo er fordi det var noe galt med fosteret og sånn sett er glad det skjedde så tidlig når det først skulle skje, så blir man jo så utrolig skuffet.

Og det er så stor forskjell, syns jeg, på folk som bare kan kose seg og ha sex om et par måneder - og på oss som skal gjennom mange uker med hormonbehandlinger, spray, sprøyter, piller, hetetokter, hodepine, akupunktur....og så egguthenting som ikke akkurat var en fornøyelse.... det tar på.

Med en gang orket jeg ikke tanken på å skulle i gang igjen med alt det, men nå når det har gått noen uker så er jeg veldig klar for det igjen. Og nå føles februar aaaaalt for langt unna...

 

vel, ville bare dele min historie med deg, siden du delte din med meg (oss). Jeg vet hvordan du har det og det er kjempetøfft. Og jeg vet det må være enda tyngre for dere som har vært gjennom så mange forsøk. Men som alle sier til meg; det er kjempepositivt at vi har klart å få en positiv test! Krysser fingrene for at det lykkes for oss begge ved neste forsøk :-)

 

lykke til