Gå til innhold

Min fine keisersnittopplevelse! (Litt lang og detaljert men ikke skremmende=))


Anbefalte innlegg

Hei,

 

Jeg har ikke skrevet mange innlegg her på BIM men tenkte at jeg skulle dele min opplevelse med KS. Så håper jeg at dere som lurer mye/ gruer dere kan kanskje få litt innblikk i hva som skjer under et KS ved å lese historien min=) Jeg syntes iallefall at det var godt å lese om gode KS opplevelser i forkant, selv om jeg selvfølgelig gruet meg i forkant for det.

 

Tirsdag 02.12.08 hadde jeg keisersnitt. Jeg var utrolig spent i forkant både i forhold til operasjonen og at jeg snart skulle møte barnet mitt=)

 

Mandag 01.12.08 var jeg og samboeren inne på sykehuset og snakket med jordmor, anestesilege og kirurg. Alle tre gikk igjennom hva som kom til å skje dagen etter og når vi dro fra sykehuset gikk det virkelig opp for meg at i morgen skulle det skje! Jeg fikk med meg en innsovningspille samt et klyster som jeg skulle bruke på kvelden. Operasjonsoversikten for tirsdagen var enda ikke satt så jeg ringte sykehuset senere for å høre når jeg skulle møte opp dagen etter. Samboeren min og jeg dro deretter og hentet vognen vi hadde kjøpt for så å ta et "siste måltid" fra vi var to til å bli tre nede i sentrum. Deretter ringte jeg sykehuset og fikk beskjed om å møte kl 0900.

 

Kvelden gikk og jeg fikk satt klyster samt at jeg fastet fra og med kl 24, dvs jeg fikk ikke i meg noe mat etter kl 2330 for jeg var så spent. Klysteret var litt ekkelt å sette inn men det går absolutt bra. Etterhvert gikk jeg og la meg og tok innsovningspillen jeg hadde fått av jordmor. Tror jeg klarte å sove av/på tom kl 0500...

 

Kl 0900 kom vi frem til sykehuset og fikk tildelt et rom hvor de skulle gjøre meg klar for operasjonen. Vi hilste på jordmor og så kom det to studenter og lurte på om de kunne få være med på forberedelsene samt om de kunne være med på operasjonen. Sykehuset er et universitetssykehus så jeg regner med at jeg ikk kunne sagt nei men jeg syntes ikke at det gjorde noe at de var med i det hele tatt. Det er viktig at studenter får være med slik at de lærer og disse to legestudentene var utrolig hyggelige og søte samt at tiden før operasjonen ble kortet ned.

 

Den ene av studentene satt inn kateter under veiledning av jordmor. Det gikk kjempefint, det bare sved litt når de satt det inn. De hadde på en bedøvende krem før de satt det inn. Jeg grudde meg en del til dette men det gikk kjempefint! Det er viktig at de får satt inn kateter slik at man ikke har full blære når de opererer. (Jeg tenkte på dette når de satt det inn og da gikk det greit=). Jordmor sa også i fra om at hvis jeg syntes at studenten var treg eller at jeg følte ubehag at han kunne sette den i stedet, men hun var utrolig flink (hun hadde født for 1 år siden og hadde også fått innsatt kateter så kanskje det hjalp?)

 

Deretter tok de to studentene og kjente på magen og hørte på hjertelyden. De spurte hele tiden om det gikk greit og sa at jeg måtte si fra om jeg ville være i fred. Deretter fikk jeg og pappaen litt tid for oss selv. Litt over 11 kommer jordmor og studentene og henter oss. Jeg blir trillet over til operasjonssalen av anestesisykepleier som småprater med meg hele veien. Hun var utrolig hyggelig=). Pappaen, jordmor og de to studentene gikk for å skifte imens jeg ble klargjort for operasjonen.

 

Inne på operasjonssalen er det veldig kaldt så jeg skalv en del men jeg skalv først og fremst fordi jeg var engstelig. Det var nesten det verste for lårene mine skalv helt ukontrollert... Den ene anestesisykepleieren holdt på meg og roet meg ned.. Anestesipersonalet var utrolig flinke og effektive og de fortalte hele tiden hva de gjorde. De satt inn en veneflon inn i hver hånd. Det stikker litt men ikke noe verre enn en blodprøve. Jeg valgte å se bort og det funket greit. Anestesisykepleieren skrøt av at jeg var så rolig når de ble satt og småsnakket med meg hele tiden underveis. Alle var utrolig rolige og det var en avslappet stemning inne på operasjonsrommet. Deretter ble det litt venting da vi ventet på kirurgene. Når de var på plass begynte de med å sette inn spinalbedøvelsen.

 

 

Deretter ble jeg lagt på siden for at spinalen skulle settes. Dette var det jeg grudde meg for! Jeg har hatt mye ryggproblemer med utstråling ut til foten og har tatt nerverotsblokader med sprøyte i ryggen før... men da sprøytet de inn kortison så tett inntil nerven som overhodet mulig... de traff nerven og det gjorde ufattelig vondt!! Jeg fortalte om min tidligere opplevelse til anestesilegen som skulle sette sprøyten og han beroliget meg med at det kom til å gå bra! De skulle ikke inn på noen av nervene! Jeg puster dypt og prøver å krumme ryggen så godt som mulig. Så setter han lokalbedøvelse som svir ørlite grann. Deretter går han inn med nålen og "poff" så sparker venstre bein seg ut gitt! Det var akkurat som at man fikk et lite støt (ikke vondt bare utrolig rart!). Deretter får spinalen lov til å sive inn og jeg kjenner at venstre beinet begynner å dovne. Litt engstelig for jeg kjenner fortsatt veldig godt høyre beinet mitt der jeg har vært plaget før. Men etterhvert kjenner jeg at det begynner å dovne. Samboer, jordmor og studenter kommer inn og etter ca 5 - max 10 min kjenner jeg ingenting, det er varmt og godt fra livet og ned. De sjekker at jeg ikke har følelse og blir vasket med jod på magen. Forhenget blir hengt opp og de er i gang. Jeg får et lite blodtrykksfall og sier i fra til anestesisykepleieren at jeg begynner å bli kvalm og svimmel. De har allerede sett det på skjermen (du er koblet med elektroder på brystet) og gir meg effedrin slik at jeg skal holde meg våken. Det fungerer med en gang og jeg er i fin form igjen!

 

 

Jeg kjenner en del romstering, en utrolig merkelig følelse! Etter kort tid (kanskje 5 min), kjenner jeg at trykket letter og jeg uttryker "oj" og jeg hører skrik og babyen er ute! Det var bare en helt utrolig følelse=) Vi visste ikke kjønnet så alle var veldig opptatt med å ikke si det til oss før vi så det selv. Babyen titter over forhenget slik at jeg kan se henne og så kommer jordmor bort med babyen og sier at mor kan si høyt hva kjønnet ble=) Og det ble ei jente=) Så sier han pent og rolig at han tar med pappaen inn på et annet rom for å gi henne K vitamin og veie henne og at de kommer raskt tilbake. Hun skriker høyt og det ser ikke ut som det er noe galt med lungene iallefall=)

 

Etter kort tid kommer pappaen inn med babyen igjen og han sitter ved siden av meg mens jeg ligger og ser på lille vidunderet. Kirurgene legger ting på plass som de sa (jeg spurte anestesilegen som ser over forhenget hva de gjør for noe. Selve syingen tok heller ikke lang tid, på en halvtime var vi ferdige. Deretter blir den nye familien trillet inn til oppvåkningen. Her blir lille tulla lagt i sengen min på brystet og hun tar brystet etter ca 5 min bare=) Flinke lille prinsessen! Her får jeg intravenøs næring samt smertestillende drypp. En utrolig hyggelig og søt sykepleier passer på:) Etterhvert får jeg lov til å drikke vann som min samboer villig henter. Jeg føler meg bra og er sikkert litt full av adrenalin. Jordmor går ned og kommer tilbake om 2 timer mens samboer og sykepleier passer på meg og babyen.

 

Etter to timer blir jeg trillet ned på barselavdelingen mens barnefar og lille jenta går dit hvor tingene våre ble låst inn på fødeavdelingen. De kommer etterhvert ned på rommet mitt. Jeg får servert mat av jordmor og merker at jeg er ganske sigen men utrolig glad! Så er den lille familien sammen igjen og lille tulla ligger i sengen min=)

 

Barseloppholdet gikk bra og nå er jeg hjemme igjen=) Såret har grodd fint og jeg merker mindre og mindre til det. Jeg må fortsatt klype meg selv litt i armen, tenk vi har blitt foreldre=)

 

Jeg er førstegangsfødende og fikk en utrolig fin opplevelse, ikke skremmende i det hele tatt, i allefall ikke i etterkant=)

 

Lykke til alle dere som skal ha keisersnitt, dette går fint=)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fortsetter under...

Utrolig godt innlegg:) Jeg skal også antagelig ta KS i feb, pga foreliggende morkake, så prøver å lese meg litt opp på hva jeg går til! Dette var jo iallefall hyggelig lesing!

 

Lykke til videre, alle tre!

Gratulerer med jenta - og takk for at du deler opplevelsen din med oss! :)

 

Jeg har ingen planer om keisersnitt, men man kan jo aldri vite sikkert hva som skjer. Kjempefint å ha lest en så detaljert beskrivelse av et planlagt keisersnitt.

 

Ønsker dere alt godt i tiden fremover! :)

 

Hei :-)

 

Takk for du delte dette med oss. Vi skal ha keisersnitt i april neste år. Og etter din fine beskrivelse så tror jeg at jeg velger å være vågen:-)

 

De andre fødslene endte med navnesnors fremfall så derfor ble det katestrofe , full fart i narkose og det ble litt slitsomt he he..

 

Så takk igjen..

:-)

 

 

Annonse

Tusen takk! Nå har det snart gått 14 dager siden lille jenta kom og det går veldig bra med både henne og meg! Såret er ikke ømt (jeg kan fortsatt kjenne litt dersom jeg nyser/hoster eller ler veldig mye). Så dette tror jeg skal gå veldig bra.

 

Så fint at dere fikk litt nytte av innlegget mitt=) Dere får ha lykke til de av dere som skal ha keisersnitt, det kommer til å gå bra!!

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...