Gruer meg....

[UnaH]

Jeg har 16 dager til termin idag, og det begynner å gå opp for meg at fødsel kan starte når som helst. Jeg blir helt nervøs av å tenke på det!!Er kjempespent på hvordan det starter, og om hvordan fødselen blir. Jeg har født to ganger tidligere, begge ganger ble jeg igangsatt. Er så spent på om jeg starter av meg selv denne gangen, og hvordan det hele starter. Hver kveld når jeg legger meg tenker jeg på at nå, nå kan det skje!!

 

De tidligere fødslene har vært på hver sitt ytterpunkt på en skala fra "helt jævlig" til "fin" fødsel. Er derfor utrolig spent på hvordan denne fødselen blir. Jeg gruer meg veldig til smertene. På en måte føler jeg meg klar for fødsel, på en annen side føler jeg at jeg trenger ennå mer tid til å psyke meg opp i forhold til å takle smertene. Det er så mange som skriver innlegg hvor de sier de er utolmodige og vil at fødsel skal starte, selv gruer jeg meg sånn at det ikke gjør meg noe å utsette det ennå litt....

 

Så er jeg utrolig spent på å treffe lille gutten. Men er også nervøs for at ikke alt skal gå bra, at det skal skje noe under fødsel, eller at gutten ikke er frisk. Jeg tror jeg kommer til å være verdens lykkeligste i det øyeblikk fødsel er over ,og barnet ligger på brystet mitt og er konstatert frisk. Jeg får tårer i øynene bare av å tenke på det......

 

Lykke til alle sammen! Er det flere som er nervøse før fødsel, eller gleder dere dere bare til å få det overstått og vil helst i gang så fort som mulig?

[milla08]

Jeg gruer meg ikke faktisk. Men som førstegangsfødende vet jeg ikke hva som venter meg da:-)

Hver dag tenker jeg at i dag kan være dagen, håper det er dagen, men fortsatt 3 dager igjen, og må vel regne meg at jeg går over. Men jeg vil så gjerne at hun kommer snart!

I natt kjente jeg noe jeg trodde var en rie, og tenkte at nå er det i gang, men det ble med det.

Det er jammen en spennende tid dette her:-)

 

 

Lykke til::-)

[Liz77]

gruer og gleder meg.. vil gjene ha kroppen min for meg selv igjen, har vært litt dårlig de siste dagene, og ser frem til å bøtte nedpå en halvliter iskaldt vann uten å gulpe på det hele dagen.. her er det altså fullt fullt fullt. gulper på all mat og drikke jeg er så syndig å prøve å få i meg.. blæh.

Magen verker og maser om natten, og jeg lurer hele tiden på om det skjer noe nå... men har enda tolv dager til termin, så...

 

Men klart jeg er redd og nervøs også. Er så redd for at ikke alt er eller går som det skal..

Spent.. hvordan ser den lille gutten vår ut..?

 

var nettopp til jordmor, hun sa at siden jeg har vært dårlig (oppkast og diare, grøss), og har magevondt, kan det være at baby forbereder seg på å se dagens lys.. - så hun har visst gitt meg forhåpninger om at noe skjer før termindato..

 

 

[Gjest yrild]

Hei :-) Vil ikke si at jeg gruer meg, men ellers kjenner jeg meg veldig igjen i tankene dine! Jeg føler også at jeg trenger all den tid jeg kan få til å forberede meg psykisk... og tenker mye på at jeg håper så inderlig at lillegutt er sunn og frisk. Det er mulig jeg ikke er så utålmodig fordi jeg jobber frem til fødsel (har mye jobb å tenke på) og fordi jeg er i bemerkelsesverdig god form (så graviditeten ikke hindrer meg så mye i hverdagen). Gleder meg villt til å treffe knøttet :-) Og er spent på hvordan fødselen blir, hvordan jeg takler smerte etc... men mest av alt er jeg nok spent på hvordan det blir å være Mamma... ha ansvaret for slikt et lite vesen... men dette vet jo du allerede at du takler :-)

 

Klem

[niania]

Jeg føler meg som en god blanding av alt. Alle følelsene HI beskrev er tilstede - men jeg gruer meg ikke så mye at det er et problem. Aller helst vil vi vel alle ha det overstått og klarer ikke glede oss så mye før babyen er ute, frisk og levende. Hadde vært fristende å være et dyr, ikke i stand til å ha så masse bekymringer og tanker for framtiden.