Enda en solskinnshistorie

[Tove_71]

Hei alle dere tapre jenter!

Jeg vil bare sende en liten førjulshilsen til alle dere som kjemper for å få ønskebarnet, men mister gang på gang... Det er så utrolig vondt. Tro meg, jeg vet. For jeg har vært der.

 

Jeg mistet fire ganger på fire år. Først to SA, senere to MA. Jeg vet ikke hva jeg ikke forsøkte. Brukte en formue på akupunktur og fotsone. Albyl-E, Fragmin, Crinone, jobbet og forsøkte å presse tankene vekk og prøvde meg på full sykemelding og bare ta hensyn til meg selv. Men det så ikke ut til å hjelpe med noen ting. Jeg ble ganske lett gravid, men måtte gang på gang gå gjennom nedturen å oppleve at jeg mistet barnet jeg så inderlig ønsket - mens venner og kjente fikk både det første, det andre og det tredje barnet.

 

Det var jammen ikke lett å smile gjennom tårer og gratulere alle andre med deres hjertebarn. Følelsene var kjempe vonde og jeg tror bare vi som har kjent det på kroppen egentlig forstår det. Jeg opplevde i hvert fall ikke mye forståelse, det var liksom ikke noe å reellt sørge over siden jeg ikke mistet fullbårne barn.

 

Enden på visa ble samlivsbrudd. Min samboer orket ikke mer av mitt "evige mas om barn" og "humørsvingninger": Han ville ikke prøve mer. Det var en voldsom nedtur for meg, som brått befant meg i en situasjon hvor jeg var 35 år, singel, barnløs og ikke hadde egen bopel. Da var det en periode jeg ikke så meningen med noe lenger. Men heldigivis hadde jeg venner som dro meg litt i ørene og fikk meg til å tenke positivt igjen.

 

Og undrenes tid er ikke over. Samboeren og jeg fant tilbake til hverandre etter ett år. Nå var vi enige om å gå for adopsjon (dette hadde ikke samboeren villet før). Samtidig som den prosessen ble igangsatt, ble jeg gravid igjen. Jeg må innrømme at jeg ikke orket å ta det særlig innover meg. Jeg tenkte vel at "ja,ja, så får vi se hvor lenge det varer denne gangen". Men her sitter jeg, et år etter, med en liten nydelig gutt. I tillegg har jeg stor mage igjen og venter barn nr to i mars.

 

Jeg aner ikke hva som gjorde at det plutselig gikk bra etter å ha gått dårlig fire ganger først. Jeg har ikke gjort noe mer riktig enn tidligere. Den eneste forskjellen er kanskje at jeg ikke orket å glede meg når jeg ble gravid, men var mye mer følelsesmessig reservert denne gangen. Jeg har ikke tatt hverken akupunkter eller fotsone, ikke Crinone eller Fragmin. Men jeg har tatt Albyl-E. Etter utredning da jeg hadde mistet tre ganger, fant de egentlig ingenting feil, annet enn at jeg kanskje kunne ligge i gråsonen for å få blodpropp og kanskje derfor fikk ikke babyen næring. Derfor har jeg fortsatt med den. Alt det andre kuttet jeg ut, jeg gadd rett og slett ikke. For jeg tenkte, som sagt, at det ikke kom til å vare uansett. Men det gjorde det!

 

Ikke gi opp, jenter. Ikke mist motet. For de aller, aller fleste løsner det en gang og ønskebarnet blir forandret fra å være en drøm til virkelighet. Og ingen blir bedre mammaer enn de som har lengtet så inderlig.

 

Jeg tenker på dere som fortsatt sliter ganske ofte og jeg føler meg så takknemlig for at jeg fikk oppleve å bli mor. Det er ingen selvfølge, noe vi alle smertelig har fått erfare. Men for oss som tross alt blir gravide, er oddsen egentlig bra.

 

Masse lykke til alle sammen.

Det kommer en dag... det velger jeg å tro.

 

Klem fra Tove, snart mamma til to

[Storepus - gir ikke opp]

Gratulerer med båden en nydelig liten gutt og en liten en i magen. Dette er virkelig historien som gir nytt håp om et lite hjertebarn. Takk for at du delte historien din :-)

[lioevr- Verdens lykkeligste]

Tusen takk for historien du delte.

Det er så utrolig godt å kunne lese om at det er noen som lykkes.

 

Har selv hatt GODT over 10 aborter, samlivsbrudd og følt at livet raste sammen.

Nå er jeg på beina igjen med ny super kjæreste og samboer. Han vet om ballasten jeg har med meg fra forrige runde med ønske om barn, og at jeg fortsatt ønsker dette veldig sterkt.

Lyspunktet vårt ble nå at vi fikk beskjed fra en forsker på Ullevål om at vi får hjelp

Krysser fingrene for at alt løser seg etterhvert

 

Ta vare på dine små, og gled deg over hvert eneste sekund. Det er som du sier: Det er ingen selvfølge å kunne få barn.

 

God jul til deg og dine.