Vi fikk resultat av duo på fredag...

[Dolly Duck]

Jeg har ikke helt klart å slappe av etterpå, selv om vi har bestemt oss for å slå oss til ro med resultatet. Jeg klarer jo ikke gjennomføre fvp uansett...

Resultatet var 1:160 på downs, 1:262 på Trisomi 18 og 1:1060 på trisomi 13.

Fosteret var veldig vitalt, hadde tydelig neseben og nakkefold på bare 13 mm, noe som indikerer at alt er vel.

Spiren var 5 dager "større" enn menstermin skulle tilsi også, noe som visst er bra.

Bare ut fra alderen min har jeg en risiko på 1:35, så den sank altså ned til det samme som en på 36 år har som risiko (risikoen er like stor som risikoen for abort ved fvp). Og da tenker jeg at jeg hadde jo aldri tatt duo test dersom jeg ble gravid som 36 åring...

 

Noen som har hatt like "dårlige" odds og som det likevel har gått helt fint hos? Hvilke tanker hadde du da? Eller har du noen andre kommentarer (Jeg er IKKE av den hårsåre typen, og blir neppe fornærmet over noen som helst tanker/meninger).

 

Hadde vært kjekt med noen innspill fra dere kloke hoder der ute! Jeg har lyst å slappe av og begynne og nyte dette snart...

=D

[Anonym bruker]

hei

 

jeg tok duotest og fikk ikke så godt resultat som jeg håpet, men bedre enn ditt. Jeg fikk samme risiko som om jeg var 31 år.

 

Kan det være slik at når vi først er nervøse for at noe skal være galt så klarer vi ikke å riste av oss dette før vi får sikkert svar??

 

jeg tok fostervannsprøve, gruet meg men det var ikke engang ubehagelig. sprøyta var bitteliten og ble satt inn fra venstre side og var over på null komma niks.

 

vi venter en kromosomfrisk jente

 

jeg visste at jeg ikke ville klare å nyte svangerskapet med det resultatet jeg fikk på duotesten, og ville heller legge det bak meg med en fvp.

 

tankene vil sikkert dukke opp til deg med jevne mellomrom, men husk de fleste får friske barn

 

lykke til

[Dolly Duck]

Takk for kommentar! Og gratulerer med resultatet, herlig å vite at alt er bra inni der. Jeg har jo på en måte lyst å ta fvp, men jeg er redd det bare er for å få gode nyheter og ikke dårlige. Derfor tør jeg ikke helt. Vi må snakke litt mer om det, har enda tid til å avgjøre om vi skal gå videre.

 

Jeg er ikke redd for selve sprøyta, jeg setter sprøyte i magen hver dag så det er jeg vant til. Det er nok resultatet jeg ikke vet om jeg takler..

Og du har nok rett i at når vi henger oss opp i noe negativt, er det vanskelig å slippe det helt uten konkrete svar...

 

Blir noen spennende dager her, dersom vi forandrer mening i heimen..

=D

[Stine:-)]

Hei Dolly Duck

 

Gratulerer med svangerskapet.

Jeg fikk tilbud om morkakeprøve og FV prøve i dette svangerskapet, både grunnet alder, og fordi vi måtte avbryte et svangerskap seint for et år siden, grunnet store missdannelser, som viste seg å være feil på kromosom 1. Jeg tok både fostervannsprøve og morkakeprøve den gang, da UL viste misstanke om at noe var galt med fostrene.

 

Jeg synes som du det var en veldig vanskelig avgjørelse å ta denne gangen, men det som ble avgjørende var at de ikke kunne se noe galt med fosteret på UL i uke 12. Jeg valgte da og se på dette som en normal graviditet, med de risikoene det innebærer. Om jeg skulle si ja til tilbudet om FV prøve eller morkakeprøve, ville risikoen for å abortere et friskt foster være større en risikoen for at det var noe galt med barnet. Vi har aldri noen garanti og det vil alltid være noe som kan gå galt, både under svangerskapet, fødselen og etterpå. Slik tenker jeg det er å være foreldre.

 

Nå er det 7 uker igjen til vi får hilse på jenta vår, og hun kjennes både vital og sterk ut. Vi gleder oss stort til å hilse på. Vi har heldigvis klart å holde bekymringene unna i svangerskapet, og holder fokus på det positive, og det underværket det er å være gravid, og få barn.

 

Jeg hører til St Olavs, og har veldig gode erfaringer mtp oppfølging. De var veldig tilgjengelig for spørsmål, og vi fikk god genetisk veiledning. Lykke til med deres valg, og håper du får en positiv graviditet.

 

 

[lenaire]

hallo

eg er ny innpå bim men hadde veldig lyst å svare på dette innlegget som blir skrevet her, eg er 43 år og fødte en liten datter ifjor rundt disse tider som du så tok eg duotesten, i bergen, ul va bare kjempefin og det kunne ikke ses noe gale på den, nakkefold og nesebein og lårbein såg meget fine ut og bevegelsene va fine og raske, legen sa at han trodde ikke det va hensiktsmessig å ta flere prøver men siden vi ville så kunne vi få ta blodprøven, vi måtte vente en uke etterpå før vi fikk svar på dei og da ringte dei fra genlabben og snakket med meg på telefonen. fikk da vite at eg hadde en prøve som viste 1:50 for downs da eg spurte om dette va bra eller dårlig å svarte ho at eg kunne se for meg en glassbolle med 50 lodd og kva ville skjansen bli for å trekke den ene, eg tenkte på det og takka da nei te fvp. tenkte at eg ville ikke ta skjansen på den siden vi hadde slitt litt for dette barnet, tenkte og på at alt såg så veldigfint ut på ul, vi slo oss te ro med at alt va i skjønneste orden te eg va 30 uker på vei og da starta probleme, eg fyltes opp med veldig mye fostervann og måtte inn te bergen og få dette skjekket, det viste seg da at det va en kromosonfeil med den lille jenta våres etter noen mer prøver og fvp ble det fortalt at ho hadde downs, måtte te tapping to ganger på en måned og det ble tappet 2-2,4 liter med fostervann, lille prinsessen våres kom i uke 36, måtte ha en liten oprasjon rett etter fødselen for å opne tarmene sine men dette gikk meget rask g ho er idag den herligste ungen eg vet om.

eg skriver ikke dette for å skremme men ville bare fortelle at skulle det verre en baby der med noe "gale" så går det og , og du blir såååå glade idei,

 

eg vet ikke ke som gikk gale eller kor henne det gikk gale iforhold te disse prøvene men føler at vi fikk ikke all info da vi va te samtale med geno. kan ikke huske at noen sa te oss at alt under 200 er egentlig dårlig odds, det fikk vi vite etterpå, så nå damen la det frem på den måten ho gjorde så ble det litt feil i mine øyne etterpå, eg vet at dei ikke kan andbefale verken slik eller slik men eg syntes det kunne vert sagt at det va litt dårlige odds, valget va fortsatt våres om vi ville gå videre eller ei,

 

vi ska nå prøve på en te etter jul har noen eskimoer på frys:) men må bare sei a eg kjem te å gå rett på fvp denne gangen, vi vil gjerne vite det tidlig om noe er "galt" slik at vi kan forberede oss tidlig.

som sagt så er vi meget glad i den lille prinssen våres og ville ikke vert foruten henne, ho er sin fars øyensten og mi dukke. lykke te graviditeten og prøvene dine håper eg ikke skremte noen nåfor det va ikke min mening, høres ut som du vet ke du kan forvente med svarne du har fått fra geno:)

 

mvh

[unique]

Heia Dolly Duck. Jeg fikk så lyst til å svare deg på dette innlegget. Helt tilfeldig igrunn at jeg kom over nettopp deg, skulle tro noe styrte meg fra oven ler,,, - da jeg ikke har vært registrert på 3-4 år. Mulig jeg ennå kunne brukt mitt gml passord, men for å få fortgang trodde jeg hvis jeg registrerte meg på nytt, så ville det ikke ta så lang tid. Men den gang ei, det var voldsomt så omfattende alt er blitt. Ja ja, nå er vi nå her. Jeg satt i akkurat samme situasjon som deg for 4 år siden julen 2004, og ventet på resultatet. Jeg hadde akkurat vært inne 2 uker før jul og tatt en forstervannsprøve pga mitt første svangerskap og høye alder, jeg var da 39år. (For da jeg fant min prins i livet og vi bestemte å få et barn fikk vi full klaff ved første forsøk. Det kan vel ikke være så lett tenkte vi ). Men, uroen var jo der hele tiden og jeg hadde ikke noe nytelse overhodet og tørte heller ikke fortelle noen om den fantastiske opplevelsen vi var midt oppi, ifall vi skulle få dårlig nyheter fra forstervannsprøven. Mitt resultat var dårligere enn ditt, og jeg ville overhodet ikke ta noen sjanser på at ikke alt var helt normalt, da sannsynligheten for oss ville være liten på at vi om noen år igjen ville få full klaff. Beklager hvis jeg trør på noen - men jeg ville ikke sette et barn til verden som ikke var friskt. Hos meg var det slik som hos deg veldig vitalt, enorm energi på den lille, var aldri rolig så vi brukte lang tid på å sette nålen pga de var så redde for å komme borti lillemann. Han hadde tydelige neseben og flott nakkefold, som indikerer slik du sier alt står bra til. Midt oppi alt sammen så startet jeg med akupunktur helt fra dag 1 som fulgte meg gjennom hele svangerskapet og fødsel. Min akupunktør mente også at jeg bar på et velskapt barn da han ut fra min puls hadde riktige målinger, og så etterhvert som barnet vokste at alle tegn var slik det skulle være ))) . Og det var det også, jeg fikk verdens nydeligste gutt, hvor vi ikke ønsket å vite kjønnet før fødsel selv om alle legene jordmødrene rundt oss visste det. Da jeg ringte min akupunktør etter fødsel og fortalte hvor flott alt gikk på fødeloftet kun 1 nål i lilletåen, ble jeg nesten litt lei meg da jeg selv på slutten samtalen lurte på om han ikke ville vite hva vi fikk. "Nei var svaret for det har jeg visst hele tiden,, du fikk en flott gutt!! " Han er ennå i full vigør høyt og lavt og alltid smilende og glad. Litt vel utadvendt, og en skikkelig skravlebøtte utrolig lettvint unge, det sier alt og alle.

Hadde ikke lyst du skulle sitte i denne julen og uroe deg - begynn heller og nyt svangerskapet ditt, du har en fantastisk tid forann deg. Og når det er sagt så skal jeg snart starte med en ny omgang akupunktur og forberede kroppen til muligens et nytt svangerskap. Og da skal jeg følge samme prosedyre som sist. Lykke til Dolly og riktig så god og fredfull jul. Mvh, Unique

[Anonym bruker]

Heia Dolly Duck. Jeg fikk så lyst til å svare deg på dette innlegget. Helt tilfeldig igrunn at jeg kom over nettopp deg, skulle tro noe styrte meg fra oven ler,,, - da jeg ikke har vært registrert på 3-4 år. Mulig jeg ennå kunne brukt mitt gml passord, men for å få fortgang trodde jeg hvis jeg registrerte meg på nytt, så ville det ikke ta så lang tid. Men den gang ei, det var voldsomt så omfattende alt er blitt. Ja ja, nå er vi nå her. Jeg satt i akkurat samme situasjon som deg for 4 år siden julen 2004, og ventet på resultatet. Jeg hadde akkurat vært inne 2 uker før jul og tatt en forstervannsprøve pga mitt første svangerskap og høye alder, jeg var da 39år. (For da jeg fant min prins i livet og vi bestemte å få et barn fikk vi full klaff ved første forsøk. Det kan vel ikke være så lett tenkte vi ). Men, uroen var jo der hele tiden og jeg hadde ikke noe nytelse overhodet og tørte heller ikke fortelle noen om den fantastiske opplevelsen vi var midt oppi, ifall vi skulle få dårlig nyheter fra forstervannsprøven. Mitt resultat var dårligere enn ditt, og jeg ville overhodet ikke ta noen sjanser på at ikke alt var helt normalt, da sannsynligheten for oss ville være liten på at vi om noen år igjen ville få full klaff. Beklager hvis jeg trør på noen - men jeg ville ikke sette et barn til verden som ikke var friskt. Hos meg var det slik som hos deg veldig vitalt, enorm energi på den lille, var aldri rolig så vi brukte lang tid på å sette nålen pga de var så redde for å komme borti lillemann. Han hadde tydelige neseben og flott nakkefold, som indikerer slik du sier alt står bra til. Midt oppi alt sammen så startet jeg med akupunktur helt fra dag 1 som fulgte meg gjennom hele svangerskapet og fødsel. Min akupunktør mente også at jeg bar på et velskapt barn da han ut fra min puls hadde riktige målinger, og så etterhvert som barnet vokste at alle tegn var slik det skulle være ))) . Og det var det også, jeg fikk verdens nydeligste gutt, hvor vi ikke ønsket å vite kjønnet før fødsel selv om alle legene jordmødrene rundt oss visste det. Da jeg ringte min akupunktør etter fødsel og fortalte hvor flott alt gikk på fødeloftet kun 1 nål i lilletåen, ble jeg nesten litt lei meg da jeg selv på slutten samtalen lurte på om han ikke ville vite hva vi fikk. "Nei var svaret for det har jeg visst hele tiden,, du fikk en flott gutt!! " Han er ennå i full vigør høyt og lavt og alltid smilende og glad. Litt vel utadvendt, og en skikkelig skravlebøtte utrolig lettvint unge, det sier alt og alle.

Hadde ikke lyst du skulle sitte i denne julen og uroe deg - begynn heller og nyt svangerskapet ditt, du har en fantastisk tid forann deg. Og når det er sagt så skal jeg snart starte med en ny omgang akupunktur og forberede kroppen til muligens et nytt svangerskap. Og da skal jeg følge samme prosedyre som sist. Lykke til Dolly og riktig så god og fredfull jul. Mvh, Unique2008

[Anonym bruker]

Hei Dolly Duck.

 

Vet ikke hvilken betydning dette har for ditt resultat, men da jeg tok min duotest på Ullevål sykehus fikk jeg beskjed om at det var veldig viktig at oppgitt termin stemte med realiteten.

Jeg tok en terminberegning på majorstuaklinikken i Oslo i forkant for å være sikker på termin. (Hos dr. Trolle)

Da jeg tok utralydtesten senere på Ullevål fikk jeg vite at jeg var 3 dager før oppgitt termin. Det legen sa da var at hvis det hadde vært en dag mer i differanse (altså 4 dager) måtte de ha sendt blodprøvene til Danmark på nytt (eller be dem beregne resultat på nytt i forhold til ny termin).

Hvis ikke kunne de ikke stole på at resutatet av blodprøven var riktig.

 

Jeg så at du skrev at du hadde 5 dager differanse i forhold til den terminen du trodde du hadde. Kanskje resultatet hadde vært bedre hvis du hadde vært innenfor de 3 dagene. Skader ikke å spørre legen din om dette.

 

Bare for ordens skyld het legen som fortalte meg dette Håkon Wergeland, Ullevål sykehus. (Tlf 23016636 til avdelingen)

 

Du kan evt ringe en ekspert på fosterdiagnostikk (tror han heter Øyvind Bråthen) på dir nr: 22119830. Han er veldig hyggelig og tar seg god tid til å svare på dine spørsmål Han gjorde iallefall det for meg.

 

Stor klem og fredelig jul!!!!

[Anonym bruker]

Vil bare føye til det som står i siste innlegg her. Jeg fikk et brukbart resultat på duo (rundt 1:700 tror jeg, måi innrømme at jeg husker ikke helt nøyaktig da dette er en stund siden nå, og jeg har lagt det bak meg, fokuserer bare på at alt er ok - og babyen er på vei i disse dager).

 

Uansett var jeg i tvil om termin. Fikk da beregnet på nytt ut fra det jeg tror er rett og da ble det 1:3000, og her snakker vi ikke mange dager forskjell. Dr Wergeland er sikker på at terminen er den første, jeg selv og senere rutineultralyd tilsier at det er den andre, så jeg har slått meg til ro med at resultatet i alle fall ikke er dårligere enn det dårligste, men vet jo at kan være noe galt likevel.

 

Men krysser fingrene for både deg og meg

[Dolly Duck]

God jul og takk for svar både til anonym og til unique!

 

En del har skjedd siden jeg la inn innlegget. Jeg klarte ikke slå meg til ro med duo-resultatet, så vi bestilte fostervannsprøve. Den ble tatt mandag før jul og gikk kjempefint. Vi skal inn på ordinær UL i midten av januar, og vil da få resultat samtidig, dersom ikke brev har kommet før. Jeg er spent på svaret, men jeg tror innerst inne at alt er i orden.

Grunnen til at det ble fvp er ganske enkelt at jeg ønsker å forberede meg dersom vi skal få et barn med downs. Abort er ikke et alternativ med mindre noe er veldig galt med baby i tillegg til downs.

 

Når det gjelder termin som anonym skriver om, så stemmer nok de 5 dagene med når jeg hadde eggløsning, men ikke med siste mens. Jeg hadde tidlig EL, så vi forventet at fosteret skulle være større enn utfra mens. Så det stemmer med +- 1 dag skulle jeg tro. Når man oppgir siste mens, så teller de jo 14 dager uansett hva vi sier. Men vi vet når bebis ble laget, så vi er helt sikre på at EL kom etter bare 10 dager. Vi trodde vi var i en mer eller mindre "sikker" periode... Så feil kan man ta, og godt var det!

Dermed stemmer nok selve resultatet vi fikk på duo-testen også...

 

Jeg har klart å slappe helt av etter fvp. Vi er nå ca 16 uker på vei, jeg kjenner liv innimellom og magen viser godt. Jeg nyter graviditeten iallefall innimellom. Og det er jo fremskritt! Er som sagt spent på resultatet. Har barnet downs får vi anledning å forberede oss, og er det friskt håper jeg å få et enda nærere forhold til den lille.

 

En riktit god jul fortsatt til alle sammen, og tusen, tusen takk for alle de kloke, flotte svarene som ble lagt inn. Alle har hjulpet meg til der jeg er nå!

Masse lykke til videre til dere alle sammen!

=D

 

 

[Anonym bruker]

Hei, så fint at du fant en ro ved å ta fvp. Jeg ønsker deg lykke til med ultralyd i januar og prøvesvaret. Jeg har en god følelse på dine vegne.

Takk for at du har delt dine opplevelser og tanker, jeg får selv svaret på duotest og ultralyd om 1 uke og ser frem til å vite litt mer. Det er slik at man ikke har garanti for alt, men det vil gi en trygghet, tror jeg, med de svarene man kan få. Jeg for min del har lest for mye om tester, grenseverdier, falske negative svar (at det ser greit ut og så er det ikke det) og nå har jeg sluttet med det, prøver å glede meg over at jeg er 12 uker gravid, det er jo fantastisk når man er 67årgang.

 

Ønsker deg et virkelig fint svangerskap spekket med gode opplevelser. Ta livet med ro, kos deg litt hver dag.

[Dolly Duck]

Tusen takk for et optimistisk og positivt svar fra deg anonym!

Jeg har selv vært der at jeg har lest alt om tester og alt som kan skje. På et tidspunkt visste jeg mer enn fastlegen min. Det var faktisk slitsomt.

Jeg er ikke der lenger. Hører mer på fagfolk, og spør kun om ting som angår akkurat meg. Så får det gå som det går.

Jeg har slitt med å glede meg over dette svangerskapet, det kom så veldig brått, men i dag fikk vi se at vi venter en liten gutt og da ble det plutselig veldig nært. Det var deilig!

Fra nå skal jeg bare glede meg. Om et par uker vet vi om han har downs, og etter det skal vi glede oss enda mer, uansett hva han har eller ikke har!

 

Ønsker deg all mulig lykke til med svar på testene! Del det gjerne, hva nå enn resultatet blir! Håper du får et svar du klarer å slappe av med, og som gir deg den tryggheten du søker! Jeg vet hva du snakker om! Du har helt rett i at vi skal kose oss litt hver dag og glede oss over underet vi tross alt får oppleve!

=D