Flere som er plaget med at "alle" skal fortelle skrekkhistorier?...

[MaritB]

Jeg vet ikke om det er meg eller hva som gjør det, men jeg inspirerer veldig mange til å få en voldsom trang til å fortelle sine skrekkhistorier, enten egne eller andres, om f eks grusomme fødsler. Jeg har termin om 4 uker, er ikke redd og gruer meg ikke, men det virker som at veldig mange som har født selv mener det er på sin plass at jeg kjenner til alle smertene og alt det forferdelige som kan skje under en fødsel. Når jeg sier jeg er temmelig avslappet til dette så får jeg t o m høre at "jaja du er nå litt naiv, bare vent, det er KJEMPEVONDT, du kommer garantert til å revne og få lyst til å dø" Men ungen må jo ut, enten jeg gruer meg eller ikke, er det ikke da bedre å glede seg? Jeg er jo ikke dum, klart det er vondt å trøkke 3,5kg ut gjennom en liten åpning. Det er jo nesten komisk, for det kan virke som at dette er kvinner som aldri har hatt noen lyttere til sin egen voldsomme fødselserfaring, og siden jeg er høygravid så er jeg et lett bytte. Dette er plagsomt og totalt unødvendig. En annen ting som nesten er enda værre er alle de som kjenner en som hadde et helt normalt og tilsynelatende friskt foster, men så viser det seg at det er downs eller noe annet uten at man var forberedt i det hele tatt. Disse historiene må jeg innrømme at skremmer meg litt, jeg vil jo helst stole på at alt er ok, men er det nødvendig å si sånne ting til en som har noe så stort på gang som en snart forestående fødsel? Jeg blir litt oppgitt. Flere som har slike "gode hjelpere" rundt seg som skal bidra med egne erfaringer uten at man har bedt om det? Tips til hvordan jeg kan få dem til å forstå at jeg ikke vil høre sånt nå uten å gjøre dem såret?

 

[corleone]

Joda, det er jo utvilsomt veldig mye informasjon der ute og flyter

 

Da jeg ventet nr 1 i 1998, så fantes det ikke nettsteder som dette enda og hele ventetiden var noe mer lysbetont, men på en annen side er det jo greit å høre andres erfaringer også, for å være obs! på ting en selv kan komme til å oppleve. Men heldigvis er ingen fødsler like, så selv om dine venninner kan ha hatt vanskelige fødsler, så behøver ikke det å bety at din opplevelse kommer til å bli likedan! Stort sett, så går det jo veldig bra med de aller-aller fleste, bare noen få som kommer borti noe traumatisk. Så du kan jo tenke at oddsene for at det går bra for ditt vedkommende er desto større, jo flere skrekkhistorier du hører

[Anonym bruker]

Jeg fronter stort sett veldig tidlig at jeg er både nervøs og redd for denne fødselen, og da bruker igrunnen de fleste energien sin på å fortelle meg at det ikke er så ille, og at man glemmer fort osv. Så jeg får kanskje det motsatte bilde av deg.

[Anonym bruker]

Ja, er helt enig med deg MaritB !

 

Det eneste jeg hører er :"det blir verre !", dersom jeg forteller at jeg synes det er litt tungt i uke 34..

 

I mitt tilfelle er det keisersnitt det går i.. Jeg har skadet meg i en ulykke og er blitt anbefalt keisersnitt. Likevel har jeg ikke fått en eneste positiv tilbakemelding. Kun det at å føde naturlig er det beste !! Mange får problemer etter keisersnitt ! Men jeg har ikke annet valg, jeg KAN ikke føde naturlig. Akkurat som om de lukker ørene for det jeg har sagt..

 

Kan de ikke si noe positivt, synes jeg de kan holde munn!

Er så mange uvitende der ute også.. Selv om man har født selv, betyr ikke det at man vet alt, at alle fødsler er like og at man plutselig blir overlege.

 

Støtt de gravide og si at det kommer til å gå bra !

Det pleier jo å gå bra med de aller fleste )

[Urd*]

Ja, de som forteller skrekkhistorier ser særlig på førstegangsfødende som "lett bytte". Som flergangsfødende ser jeg mange ganger på det som min oppgave å fortelle førstegangsfødende sjansen er størst for at dette går helt fint. Ja, det er vondt, men det går over. Min erfaring er at du er så opptatt av oppgaven din, at vondtet blir sekundært.

 

Og du kommer ikke til å få lyst til å dø, du kommer til å få lyst til å leve, til å oppleve mirakelet og til å være sammen med babyen din. Eller for å være mindre poetisk: du kommer i det minste til å bli ganske innbitt på å presse ut ungen

[HH72]

Jeg har inntrykk av at de som har de verste historiene ikke nødvendigvis har hatt de verste fødslene. Tror de som virkelig har hatt traumatiske fødsler klokelig holder munn overfor gravide.

Forøvrig er jeg så heldig at alle historier preller av og gruer meg (nesten) ikke..

[mageboer igjen visst*fødeklar]

Jeg er av en helt annen mening jeg da for rundt meg forteller ingen grusomme historier i hele tatt.

 

Har selv to kjappe og ukompliserte fødsler bak meg og håper og tror at denne som jeg skal ha snart blir akkurat likedan.

 

Sammenlignet med å ha tannverk... Vel.. jeg foretrekker faktisk en fødsel. Ja, det er uten tvil vondt, men kroppen min er laget for det og det vanker verdens beste premie etterpå. Kan heller ikke forstå de som virkelig hyler på føden jeg da, men det er kanskje for at jeg liker best å lide i stillhet.

 

Men uansett.. Dette her er faktisk ikke noe å grue seg for. Om man skal føde eller ta KS.. ett fett. Ungen må ut. Aldri hørt om noen som ble igjen der inne liksom...

 

Og se på det som positive smerter så går det meste veldig ok.

 

Dette emd å øse sine skrekkhistorier ut over andre, fødende eller ei.. Kan ikke fatte det. Ondskapsfullt er hva det er!!