Kan man sutre seg til keisersnitt?

[hinkelpinkelstinkel]

Skal gjøre dette inlegget kort..

Får jeg keisersnitt hvis jeg virkelig vil..???Hvis jeg står på mitt, og aldri gir meg..(før eventuelt riene starter, og jeg m.a.o er blitt tvunget til å føde på vanlig måte. og det er ingen vei tilbake..) Er det til 7. og sist jeg eller legen som bestemmer..Vet jo at legene vil komme med sterke råd om å føde normalt osv, men hvem bestemmer helt til slutt..??

Skal ikke komme inn på grunnene til at jeg ønsker k.s her, men har født før og fått skikkelig angst..Ønsket ikke flere barn p.g.a det, men er nå blitt gravid igjen uten at det var planlagt..Legen vil nok aldri kunne forstå ut i fra min journal hvorfor jeg har fått angst..Sitter i hodet:(

[Poppie]

Det tror jeg er veldig avhengig av hvor du skal føde... De skal jo i alle fall lytte til deg, og du får samtale på sykehuset om det. Men de prøver nok å overbevise deg om å føde vaginalt. Til 7. og sist er det vel legen som bestemmer...

 

Etter sist fødsel slet jeg også. Hadde overhode ikke tenkt å bli gravid igjen før jeg hadde en garanti fra sykehuset om at jeg kunne få keisersnitt med nestemann. Men etter en tråling gjennom mange steder på nettet, så innså jeg jo at det nok ikke var mulig. Fra ulike innlegg, bl.a. her på bim, fikk jeg også inntrykk av at det var veldig varierende erfaringer med den samtalen på sykehuset. En del syns det var veldig fint og syns de ble hørt osv. Mens noen få ikke følte de ble hørt og bare skulle overtales til vaginal fødsel.

 

Så kanskje du kunne startet med å snakke med din jordmor? Det kan jo hende du kan få hjelp med fødselsangsten, og kanskje nok til at du kan takle en vaginal fødsel? For meg har alt endret seg ekstremt etter hjelp til å komme meg gjennom forrige fødselsopplevelse. Men folk er jo veldig forskjellige, så ikke sikkert det fungerer like bra for deg.

 

Sikkert andre her som kan svare deg bedre. Men jeg tror de tar såpass hensyn til dem med ekstrem fødselsangst at det ender med keisersnitt til slutt, hvis ikke samtaler hjelper utover i svangerskapet, selv om de ikke vil love noe i starten. Dette er altså bare noe jeg tror jeg har hørt, ikke noe jeg med sikkerhet vet.

 

 

[Kiwi med maispire]

Hei:)

Nå har heldigvis ikke jeg dette problemet selv men forstår godt din frustrasjon.

Jeg har lest både på nettet og i bøker(forbindelse med fødsel) at dersom kvinnen ikke ønsker å føde vaginalt kan hun heller ikke tvinges til det. Så til 7. og sist så er det du som bestemmer:)

[Kiwi med maispire]

men du må da kanskje forvente at du ikke får føde på det sykehuset du selv ønsker. Alt etter hva de kan tilby.

[hinkelpinkelstinkel]

Tusen takk for svar til dere begge:)

Var det jeg kanskje hadde litt mistanke om..At de praktiserer forskjellig fra sykehus til sykehus..Men jeg reiser gjerne langt for å få den tryggheten og oppfølgingen jeg trenger( Keisersnitt m.a.o) Har lest mye om keisersnitt, og vet selvfølgelig at det ikke er noen enkel utvei det også Langt i fra!! Vet også at det er langt større risiko med keisersnitt og at det ikke er farlig å føde( som det så fint heter) Men min angst ligger rundt det med pressriene og når barnet skal ut..Ikke smertene.. Blir nesten som ved flyskrekken min. Vet jo at det å fly, ikke er farlig og dessuten det mest sikre transportmidlet. Likevel har jeg totalt angst for å gjøre det. Svetter, skjelver og har det helt grusomt. Nå har jeg det slik med fødselen. Er bare i uke 9, men har mista helt nattesøvnen p.g.a fødselsangsten. Så vet ikke helt hvor mye samtaler med sykehuset hjelper. Kan jo liksom teorien, men har overhodet ikke kontroll over følelsene:( Men skal gjøre som du sier,...først snakke med jordmora mi. )Hadde de bare kunne sagt ja til k.s nå litt fort, så kunne jeg kanskje heller slappet litt mer av, fått igjen nattesøvnen og kanskje tenke litt mer over situasjonen på en rasjonell måte. Uten den forferdelige angsten hengende over meg...Kunne jo kanskje være jeg hadde ombestemt meg senere da, og født normalt likevel..Nå bærer hele hverdagen min preg av angsten:(

[Anonym bruker]

jeg forstår nøyaktig hvordan du har det. hadde det sånn med minsten. hadde totalt angst.

 

skriver ikke dette for å skremme deg,men vil at du skal være klar over det.

 

jeg fikk keisersnitt. legen var kjeftete på føden og forklarte hvor stygt arret ble og at det gjør såååå vondt bla bla. jeg var helt fra meg,men bestemt. ks, ferdig med det. ble lagt til operasjon og alt gikk kjempe fint. fikk reise hjem tidlig for å kose oss hjemme uten dem andre barna den helgen(skulle egentlig hjem sønd. men reiste fred.) helgen gikk kjempe flott og vi tok livet medro. ungen sov masse og livet var bare herlig. helt til mannen min mandagen titta oppi vugga og så en grå unge ligge der uten å puste. altfor masse veske i lungene etter ks. vi dro rett på sykehuset og lå der noen dager. to år har vi brukt på å gå å være redde for at han ikke skal få puste, han er frisk, men var fram til han var to år, mye syk og kom det feber så var det rett til legevakta pga puste problemer.

 

i dag skal jeg føde normalt. jeg skal oppsøke sykehuset for samtale, men noen ønsket ks. kommer ikke til å skje. jeg vet at noen må, og det er det det er for. men å sitte med den samvittigheten og redselen overfor barnet ditt,fordi redselen tok overhånd det er det ikke verdt. det er skjeldent det skjer noe, men det skjedde med meg og jeg vet at hadde det hendt noe m gutten min den gangen hadde jeg aldri tilgitt meg selv.

 

så jeg anbefaler deg å få hjelp.

hva med hypnose? det kan hjelpe. jeg sluttet å røyke på det, fungerte helt utmerket. jeg ville anbefalt deg å gjøre hva du kan for å få hjelp til å ikke være redd og få angst.

 

ikke misforstå meg, jeg vet at det er grusomt, men skjer det noe, så er ikke den samvittigheten god å ha. jeg fikk dyp depresjon mya pga av det og det unner jeg ingen.

[kismet]

Jeg har også fødslesangst venter nå mitt andre barn.

Med første barn måtte jeg reise til et annet sykehus for å få keisersnitt, men da lå ungen i seteleie. De ville ikke høre snakk om keisersnitt på sykehuset jeg hører til, legen sa at det var et universitetssykehus og de hadde studenter som måtte `øve`seg... siden de hadde få seteleier..

Gikk derfra og ringte straks til et annet sykehus, der ble vi tatt alvorlig og ønsket velkommen.

Jeg hadde med et signert brev fra fastlegen min om at jeg hadde slitt med angst hele svangerskapet. (jeg hadde hatt masse samtaler med ham om det, og jordmor)

Sliter forsatt med mye angst men tror jeg vil gå for normal fødsel om ungen ligger riktig og det ikke er annet gale.

 

Lykke til , og snakk med fastlege og jordmor om angsten.

De kan sikkert henvise deg til samtale på sykehuset.

 

[Bolle i ovnen [HØYGRAVID]]

Har virkelig angst for å føde jeg også, og jeg er ikke gravid enda engang. Jeg håper virkelig at jeg får KS når jeg blir gravid, hvis ikke blir det nok ikke mye nattesøvn på meg heller, kjenner angsten allerede!

[Fru_HK]

Man kan sikkert true å suttre så mye man vil, men når alt kommer til alt er det sykehuset som bestemmer om man får ks eller ikke.

 

Det beste er nok å være ærlig og saklig. De er veldig opptatt av at man VET hva et keisersnitt egentig er, farene med det og hva man kan vente seg i tiden etterpå.

 

Du må være bestemt på det du vil. De vil alltid fiske etter tvil, og selvfølgelig overbevise deg om at en vaginal fødsel er det beste for mor og barn. Og det ER det jo - så hør på hva de har og si, det er snakk om gjennsidig respekt!

 

 

[T-girl]

Hvis man virkelig har bestemt seg for at KS er eneste utvei, så mener jeg at man får det i Norge. Kanskje ikke på det nærmeste sykehuset, men jeg har lest (har tatt vare på det) at ved minst ETT av Oslo-sykehusene så sier de at det til syvende og sist (etter samtaler og blabla) så ER det kvinnens valg - INGEN TVINGES til vaginal fødsel!!!

Jeg måtte bråke MYE for å få gjennomslag for mitt 1. KS (grunnet fødselsangst). Trua med advokat/klage til fylkeslegen/reise utenlands etc) - og fikk til slutt KS ved lokalsykehuset.

Prosessen (samtalene) kan være ganske PYTON, anbefaler VELDIG å ALLTID ha med deg noen på samtalene!!! - men resultatet - hvis du er sta - er som regel at du får viljen din!!!

[Anonym bruker]

Jobber i helsevesenet og anbefaler ingen å true med Fylkeslegen, advokat etc. Ingen blir lettere å overtale pga slike idiotiske trusler-du oppnår bare å bli oppfattet som litt dum(ja det er dumt, det er jo en faglig vurdering som advokater ikke har greie på uansett). Vær heller saklig og forklar situasjonen din godt. Hvis du føler du ikke blir hørt, kan du be om ny konsultasjon med en annen lege/jordmor. De fleste fødeavdelinger har egne jordmødre som er gode på fødselsangst.

[Anonym bruker]

Er mange som jobber i helsevesenet, mange mindre intelligente og...Spesielt er det vist mange som tror de har rett til å dømme andre forde de jobber i helsevesenet. Er ikke akkurat et kvalitetstempel å jobbe der. Hvor intelligent er en person som utfanner seg i mange år for å få en drittjobb med drittlønn da...? Hvor kompetent er du til å vurdere om andre er dum eller ikke forde de har vett til å stå på å bruke TJENESTEVEI som er fylkeslegen og advokater..

 

Jeg synes ikke det var dumt i det hele tatt jeg, å jeg ville aldri nedvurdert andre som dum forde de ikke lar seg overkjøre...

 

Inlegget ditt sier desverre alt for mye om hva som er glt med holdningene til mange som arbeider i helsevesenet.

 

Husk hva du lærte de første årene om respekt og toleranse i forebyggende helsearbeid...(om du har utdannelse da...)

[T-girl]

Vettu hva!

Hvis jeg IKKE hadde trua med klage til fylkeslegen (over å ha blitt fullstendig overkjørt ved første samtale om mulig KS), eller trua med advokat (pasienten HAR visse rettigheter mhp behandling) eller sagt at jeg dro til England hvis de nekta meg KS i Norge - ja - da hadde jeg kanskje ikke fått KS, da???

Og hadde jeg ikke fått KS så hadde jeg ikke fått barn, SÅ enkelt/vanskelig ER det!!!!

NÅ har jeg bidratt GODT til befolkningsveksten i Norge!!! - med 3 flotte sunne hærlige barn - alle født ved KS!

 

Hvis du ikke har/har hatt fødselsangst SELV så vet du egentlig ikke hva du snakker om...

[Anonym bruker]

til anonym som klager over kompetansenivået til dagens helsevesen..

 

er selv sykepleierstudent og har jobbet innen helsevesenet i mange år.

du skal være takknemlig for at det finnes mennesker som faktisk ønsker å jobbe med mennesker, og faktisk velger selv å gå på jobb for å bedre situasjon for andre mennesker som man ikke engang kjenner, eller mulig vil møte igjen. og det til tross for at vi er overarbeidet og grovt underbetalt! vi gjør alle så godt vi kan, utifra kompetanse, etikk, moral og personlige erfaringer. ganske mange strekker seg så langt det lar seg gjøre, og ønsker faktisk å gjøre det man kan for å hjelpe.

 

utakknemlige mennesker som deg burde faktisk skamme seg. utdanne seg til drittjobb med drittlønn? da er det i såfall sånne som deg som er "dritten"

[Gjest]

Støtter Anonym sykepleierstudent.

Det er rart å se hvordan alle inkompetente helsearbaidere plutselig blir engler i hvitt når man først havner i sykehussenga og skjønner at de er din eneste redning. Er sykepleier og møter slike reaksjoner hver eneste dag.

Anonym, du burde være takknemlig for at det faktisk er noen som gidder å stille opp til alle døgnets tider, alle ferier og høytider og ikke får betalt en dritt.

Men det er ikke sikkert det når in nå. Det skjønner du den dagen du selv eller noen som betyr alt for deg ligger i sykehussenga og er totalt avhengig av at noen gjør seg villig til å hjelpe.

[Anonym bruker]

Vet ikke helt hvem jeg støtter jeg. Jeg har selv jobbet i helsevesenet og truffet både flinke og mindre flinke kolleger der. Var en gang alvårlig syk og det eneste som reddet meg var at jeg har en lege i familien som tok affære når de som var på jobb den dagen jeg trengte hjelp affeide meg med å ta buss til legevakten... Jeg hadde da godt over 42 i feber og blodforgiftning etter feilbeh infeksjon.Jeg er ikke akkurat den som overdriver men det må man tydeligvis for å få hjelp.Når legen ringte var det plutselig nødvendig med fulle blålys og rett på akutten.Hadde jeg ikke hatt denne legen i familjen i nærheten så hadde jeg ikke overlevd natten....Så konklusjonen min er at uten enkelte engler i helsevesenet hadde det gått galt, mens andre slett ikke er noen engler og godt kunne jobbet med noe annet...Har og fått årebetennelse av en veneflon som lå for lenge da "min" sykepleier ble svært fornærmet da jeg spurte om ikke den kunne byttes for det begyndte å gjøre så fryktelig vondt i armen... Fikk slengt tilbake " er det jeg eller deg som jobber her". Dagen etter var armen varm og godt hoven og sykepleieren som var på jobb den dagen var rystet over at den ikke var blitt byttet, og jeg måtte ha antibiotika for årebetennelse...Så at ikke alle er fornøyd med samtlige som arbeider innen helsevesenet det forstår jeg godt.

[Gjest]

Enig med deg at det er stor forskjell på folk innenfor helsevesenet og noen burde finne seg en annen jobb. Men slik er det overalt og slike folk finnes i alle yrker. Synes det blir for dumt å si at de som velger helsefag har ikke nok hjerne til å velge annet enn drittbetalt drittjobb. Trist.

[Chrinaldini]

Hei du!

Selvsagt kan du få KS hvis du virkelig vil, i utlandet!!

Har angst selv, og vurderer London eller Sveits, det koster litt, men da er jeg garantert KS, og det er freshe private klinikker. Lykke til!!

[Anonym bruker]

Var ikke min intensjon å klage på alle i dagens helsevesens kompetanse... Beklager om det ser sånn ut. Var bare så provosert over inlegget over der en helearbeider var dømmende ovenfor en inlegger som hadde truet med å kontakte fylkeslegen.

Trodde selv et kom klart frem i inlegget mitt hva poenget var, men er vel øynene som ser...

[Anonym bruker]

Lurer litt på hvordan det lar seg gjennomføre i praksis å reise tilutlandet for privat KS...?

Trodde man ikke fikk fly så sent i svangerskapet. Og vil vel vurdere det som litt risikofylt å sitte på englandsbåten midt utpå havet når det nærmer seg termin...

Hvordan ordner man de tingene???

 

Ellers så har det nå blitt bestemt at jeg IKKE får ks på Voss forde jeg ikke får det på KK, og det har jordmoren min (som jobber på KK) sørget for.. (byttet jordmor i anl. flytting for litt siden)

 

Jeg har vært til masse samtaler, men er kanskje litt for vinglete i hva jeg vil, for jeg har ikke bestemt meg for det ene eller andre, bare ønsket meg å bli møtt med respekt av noen som har satt seg inn i min situasjon, og så begynne vanlig men få haste-ks om noe går galt slik at de må bruke tang/vakum el. noe annet skjer som gir meg angstanfall. (Når jeg får skikkelig angstanfall så slutter jeg å puste og blir apatisk, så det kan fort bli litt farlig i en fødselssituasjon der man ikke bare kan ta en pause å hente seg inn igjen før det blir så gale..)

Men dette var ikke grunn nok for KS i flg. min nye jormor, det var jo bare å sette en tang å dra ungen ut, for i en slik situasjon er jeg vist mindre viktig..

[Anonym bruker]

Huff stakkars dere som må kjempe og kjempe og bli nedverdiget på denne måten fordi dere ønsker en kontrollert fødselsopplevelse. Jeg var selv livredd for å føde, for smerter, revning, panikk og akuttsituasjoner som kunne oppstå. Jeg ville ikke ha barn i mange år før jeg fant ut at det er mulig å reise til utlandet å få KS. Vet ikke hvordan det hadde blitt i praksis, men dersom det var eneste muligheten skulle det nok ordnet seg ja:)

Ville jo først prøve å få KS i hjembyen, selv om jeg hadde jo hørt at de ikke var så slepphendte her. Tok med min mann og vi var begge tydelige på at det ikke var aktuelt med annet enn KS, vi var saklige og hyggelige og ikke aggressive på noen måte. Jeg bare forklarte hvordan det var og lurte på om de ville hjelpe meg, eller om jeg skulle bestille plass i utlandet.

Legen skjønte vel at det muligens blir litt "dumt" hvis jeg må sette meg på båten og gå i landflyktighet bare pga at de ikke ville gi meg KS.

Så det var OK og jeg trengte ikke fler samtaler:)

Til syvende og sist tjener vel samfunnet på at jeg har fått mine tre barn ved hjelp av KS fremfor å forbli barnløs.

Og jeg skulle gjerne betalt merkostnaden selv, men det er dessverre ikke mulig enda i Norge.'