Snuppa sutrer hver gang pappan tar henne :(

[Kjerstipusen og Ane-mor]

Lillesnupp er nå 7 uker, og pappan har jobbet i 4 uker. Virker som hun har begynt å bli skikkelig mammadalt desverre Hun kan sitte blid og fornøyd i armkroken min, og så fort pappan tar henne så blir hun sutrete. Hun gråter ikke, men kommer med litt misfornøyde hyl. Hun har begynt å bli sånn at han ikke klarer å roe henne, men så fort jeg tar henne blir hun roligere.

 

Dette er jo helt idiotisk, for det kan jo ikke bli sånn at det bare er jeg som er god nok! Syns synd på pappan også, for han skal jo kose seg med snuppa han også.

 

Noen som han noen råd om hva vi kan gjøre? Han har henne masse når han kommer hjem fra jobb, så det er ikke der "feilen" ligger...

[aya75]

Sånn blir det gjerne når de er mest hos mamman. Man må nok bare øve henne på å være hos pappan. Det kan ofte hjelpe om pappan er litt aleine med henne.Da blir ikke fokuset på deg og de får litt tid aleine sammen. Ta deg en tur å handle eller kafè en time eller to noen ganger så går det seg nok til. Men det er helt naturlig at det er mamma som er best når man er så liten. Bare ta tiden til hjelp.

[Kjerstipusen og Ane-mor]

Men han har henne masse alene, og da varierer det om det går greit eller ikke. Her om dagen skulle jeg på fysio, da var hun helt umulig før jeg gikk men roet seg visst fort. Men andre ganger kan han ha henne med seg inn og sitte med PCen mens jeg sitter i stua og ser på TV og jeg hører hun holder på med denne skrikingen i lang lang tid. Og da går jeg ikke inn og "ser til dem" så hun vet ikke at jeg er der...

 

Det som er så rart er at før så var det han som klarte å roe henne ned bedre enn meg. Men nå er den tiden altså over...

[aya75]

Ok. Den tid er nok ikke over, men min erfaring er at dette veksler gjerne litt frem og tilbake. (hvem hun vil til) Og sikkert litt utfra dagsformen og. Ikke så godt å si hva man skal gjøre annet enn å bare fortsette som dere gjør som nå, at hun er litt hos begge. Det går seg nok til etterhvert. Hvis ikke det er annet som plager henne da? Sulten, sår i rompa, trøtt e.l Men du vet sikkert om det er suttring eller ikke. Hvis det kun er suttring så må hun vel bare vende seg til at det går bra å være hos pappan.(eller den hun er hos) Går nok over av seg selv etterhvert.

[Kjerstipusen og Ane-mor]

Hun kan jo være storfornøyd og sitte og smile når hun er hos meg, men når pappan tar henne så blir det hikst... Jeg tenker ofte at han skal få ta henne mens hun er blid, men da går altså godhumøret over på et blunk.

 

Nei vi får fortsette som før da. Om noen har noen andre råd så er jeg takknemlig om dere skriker ut.