Til alle dere som vurderer å ta abort.

[Anonym bruker]

Hvis dere er usikre, IKKE GJØR DET!

Her er min historie:

For ca 5 år siden, ble jeg sammen med en som jeg ble veldig forelsket i. Han har vært gift og har en datter fra før.

Etter 2 måneder fikk jeg ikke mensen, men hadde ingen mistanker om at jeg kunne være gravid. Vi hadde jo vært så forsiktige. Begynte å bli veldig trøtt om kvelden og fikk større pupper. Tenkte at det var noe galt med meg, men skjønte fortsatt ikke på at jeg var gravid. Nesten hver natt drømte jeg at jeg hadde en baby, en søt jente. Skjønte det fremdeles ikke. Til slutt sa kjæresten min at jeg hadde fått så store pupper og han trodde jeg var gravid. Jeg sa at jeg ikke trodde det, men dro til apoteket og kjøpte en test likevel. Den var selvfølgelig veldig positiv. Det var en kjempe deilig følelse å være gravid, men jeg var også veldig bekymret for hva familien min ville si. Jeg var også midt i utdannelsen. De er veldig strenge og de aksepterte ikke kjæresten min. Jeg dro til lege og ultralyd. Der fikk jeg vite at jeg var 8,5 uke på vei. Kontaktet sykehuset fordi jeg vurderte abort. Var veldig usikker og fikk snakket med en sosionom. Jeg gråt hele tiden. Jeg og kjæresten snakket mye om hva som var mest fornuftig å gjøre. Til slutt kom vi frem til at det var mest fornuftig å ta abort. Det var kjæresten min som var mest for det. Vi ble også enige om at jeg kunne bli gravid igjen om noen år, hvis vi fortsatt var sammen.

Det ble til at jeg skulle ta kirurgisk abort i uke 12. Kvelden før måtte jeg ta noen tabletter som var skadelig for fosteret. Da jeg hadde tatt disse tablettene angret jeg sånn at jeg ringte til sykehuset og spurte om det var forsent å angre. Der sa de at fosteret kom til å få skader hvis jeg ikke tok abort. Jeg gråt hele natten og så på bildet jeg hadde fått på ultralyden. Til kjæresten min sa jeg ingenting om dette. Han var ikke hos meg den natten. Samme dag som jeg hadde tatt abort, var jeg sa lei meg at jeg fortalte om det til mamma. Hun ble veldig lei seg og sa at hun selvfølgelig hadde støttet meg hvis jeg hadde beholdt.

En uke senere fikk kjæresten min besøk av datteren sin. Jeg er veldig glad i henne, men det var forferdelig å se henne sammen med faren sin. Tenkte på hva jeg hadde gjort hele tiden. Jeg hadde valgt å ikke få barn sammen med han. Jeg angret mye og tenkte på det hver dag senere.

 

Nå har det gått 5 år, og jeg har giftet meg med han jeg var gravid med. For 2 år siden begynte vi å planlegge å bli gravide. Måned etter måned gikk og jeg fikk mensen hver gang. Etter ca 1 år kom ikke mensen den måneden. Jeg ble kjempe glad og trodde at jeg var gravid. Tok en test, men den var negativ:-( Da skjønte jeg ingenting. Etterhvert gikk jeg til legen og fant ut at jeg hadde fått en hormonsykdom som gjør at jeg ikke for eggløsning. Begynte på hormonkurer som skulle gjøre det letter å få eggløsning. Etter 6 mnd med disse hormonkurene, var jeg fortsatt ikke blitt gravid. Vi ble sendt over til rikshospitalets avdeling for ufrivillig barnløshet. Der måtte mannen min levere en sædprøve. Så viste deg seg at han har så lav sædkvalitet at det er under 1% sjanse for at jeg kommer til å bli gravid på naturlig måte. I januar vil det bli sendt inn søknad om prøverørsbefruktning for oss. Jeg angrer mer og mer på at jeg tok abort den gangen og jeg kommer til å angre hele livet. Ser på det bildet jeg fikk på ultralyden av og til og begynner å gråte.

 

Vil bare si til alle som vurderer å ta abort, men innerst inne ikke vil:

VÆR SÅ SNILL IKKE GJØR DET. Tenk om dere aldri blir gravide igjen.

Lykke til.

 

Klem fra meg

[Anonym bruker]

HELDIGVIS så skjer ikke det ofte som du har opplevd. må være helt tragisk.

håper du får til å bli gravid en gang:-) du fortjener det!:-)

 

hilsen ei som har tatt abort (for 4 år siden) og er gravid med førstemann:-)

[tg85]

Hei, min dypeste medfølelse for deg.

 

Jeg vet at når jeg hadde svelget tabletten selv og tok medisinsk abort for cirka 1,5 år siden, så var det som om hele livet mitt raste i sammen. Det var helt forferdelig!! Vi ringte også sykehuset og spurte om det gikk an å angre. Jeg var så lei meg, følte at jeg hadde tatt livet av noen, det var bare helt vannvittig smertefullt og jeg klarte nesten ikke å puste så mye gråt jeg..

 

Men idag er jeg veldig glad at vi tok det valget. JEg er ikke lenger sammen med han som var barnefar, og nå er jeg overlykkelig og gravid med min kjæreste , og det kunne ikke vært mer gledelig enn nå..

 

Jeg krysser fingrene for at det ordner seg for deg også.

 

Stor varm klem

[Anonym bruker]

Jeg vil også si, hvis du er usikker, IKKE GJØR DET !!!!!

 

Hilsen en som snakker av smertefull erfaring.

 

Du har INGEN garanti for at du skal kunne bli gravid igjen senere.

 

Klem fra en som tok feil valg :-(

[cakes]

hei.

 

først vil jeg si at det er veldig trist at dere har problemer med å få barn nå, full forståelse for at det er vondt og vanskelig.

men, det er vel ikke en direkte konsekvens av at du tok en abort? det skjer ytterst få personer at de får problemer med å få barn senere.

 

en abort er et vanskelig valg, men noen ganger er det nødvendig, og jeg syns det er flott at vi har det valget i norge. selv har jeg tatt abort 2 ganger av ulike årsaker, jeg har også fått to barn, og venter nå nr 3. begge gangene var det et vanskelig valg, og en tøff påkjenning både psykisk og fysisk. så jeg har full forståelse når du sier du har dårlig samvittighet og angrer. men, jeg lurer litt på hvorfor i alle dager du har ultralyd bilde? jeg skjønner ikke helt hvorfor legen har gitt deg det, å ha et sånt bilde må jo i grunn gjøre vondt verre? selv har jeg ikke sett på skjermen engang, legene har hatt den vendt fra meg.

 

ønsker dere lykke til med prøverørsbefruktning, det blir helt sikkert en baby eller to snart:)

[Anonym bruker]

Jeg har selv tatt abort, graviditeten var planlagt, men jeg ble helt saiko og alt jeg tenkte på var og få fjernet det jeg hadde i magen! Angrer som faen...

Det er 1 1/2 år siden nå..

Jeg kommer aldri aldri aldri til å ta abort igjen, uansett.

Jeg å samboeren min prøver nå på vår første igjen, og denne gangen kommer jeg til å bli overlykkelig når jeg blir gravid!

[Anonym bruker]

Hei. Dette er HI..

Cakes: Jeg har ultralydbilde fordi jeg i utgangspunktet i hadde lyst til å ta abort. Aborten ble utført i slutten av uke 12. Skjønner at det er dumt å beholde dette bildet, men klarer heller ikke å kaste det.

Vet også at våre problemer ikke er en direkte konsekvens av aborten men det jeg ville si er at man aldri vet hva som skjer i fremtiden. Innlegget var heller ikke ment til de som er veldig sikre på at abort er det beste for dem. Det var ment til de som har veldig lyst innertst inne til å beholde og egentlig kunne klart seg fint med barnet, men hvor utenforstående presser på for abort.

Klem