tørr jeg håpe??

[Anonym bruker]

sitter her full av nerver... meg og bf har kranglet gjennom hele graviditeten.. han var bitter på meg for måten det ble slutt (jeg slo opp og angret straks etter når jeg fant ut at jeg var gravid og at det var han jeg ville ha, men då var han redd for å gi meg en ny sjanse), og jeg var sint på han fordi han fant seg en ny en så fort etter.. også har det bare vært masse missforståelser og krangling om absolutt alt.. vi er nok begge like sta og står på vårt!! hehe.. han har ikke en gang sett meg siden etter at jeg har fått mage, ikke siden ultralyden, og nå er jeg i uke 34.. forrige helg nådde det en helt ny topp i kranglingen vår.. det endte med at jeg ba han dra til h***** og at han ikke skulle få beskjed når fødselen var i gang eller noe.. han sa så utrolig masse sårende ting til meg at nok var nok rett og slett..

 

dagen etter ringte han og sa at sånn som dette bare kan vi ikke ha det lenger!! han spurte om å få komme opp til meg denne helgen så vi kunne prøve å ordne opp i ting..

 

men så er det det då.. bare sitter her og lurer på hvilke måte han vil ordne opp?? jeg har hørt at det nye "forholdet" hans (de har ENNO ikke blitt sammen, og de har holdt på i sånn 5 mnd!!) skranter og at det ser ut til å gå mot slutten..

 

jeg klarer ikke la vær å ha et lite håp inni meg.. et lite håp om at han har tatt til fornuft og funnet ut at han bør gi oss en ny sjanse.. sitter her og drømmer.. at han skal ta meg i armene sine og ALDRI slippe meg igjen.. at vi endelig kan starte en familie, SAMMEN! ser det for meg..

hva skal jeg si i morgen, hvordan skal jeg gå fram?? jeg vil så inderlig ha han tilbake.. jeg elsker han så utrolig høyt.. det er ingen som helst grunn til hvorfor vi ikke skulle kunne få det til, ingen annen enn hun nye.. og når det ser ut til at hun ikke er inni bildet lenger så er det ikke noe i veien lenger...

 

bare jeg ikke sier/gjør noe gale.. vil bare at alt skal bli bra igjen.. sitter her og prøver å finne det rette som jeg kan si til han.. men det er ikke enkelt.. er piss nervøs og full av nerver.. kommer nok bare til å ligge oppe hele natten og tenke på hva jeg kan si for å prøve å gjøre alt bra igjen..

 

er det noen som har noen gode råd å komme med? hva jeg kan si til han??

[Doxy *mama*]

Jeg vil bare si en ting: sett deg og babyen først. Ikke utsett dere for stress eller sorg. Ta ting sakte, prøv å slappe av så mye du kan, og ikke ta forhastede besluttninger... Forklar for ham at dere trenger snakke ut og IKKE krangle, fordi det er absolutt ikke bra for babyen!

Så krysser jeg fingrene for at du blir lykkelig, uansett utfall