hva slags betydning har filosofene Voltaire, Rousseau og Montesquieu for vår tid? bare meg som ikke klare å se det store bilde her?

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg kan se hva de mente på sin tid. men det store bilde har jeg ikke fått med meg tror jeg.

[Gjest]

Ja, det er bare deg;)

 

(det er derfor jeg meget utdypende har forklart det lenger ned i teksten her... NOT)

[:::) Frøken Velferdsrett]

hehe.. teiten.. hehe..

jeg sitter og leser hva de mener, men klarer ikke helt og se hva det har med dagens samfunn og gjøre. iriterende!

[Gjest -<<-]

Voltaire og ytringsfriheten, Montesquieu og oppbygningen av statsvesenet (tredelt makt), Rousseau og menneskerettigheter + barneoppdragelse.

 

En hel del annet også, men det er vel her de har satt mest spor etter seg.

[:::) Frøken Velferdsrett]

flotte greier pila! tusen takk! nå har jeg noe og bygge på :-)

[Brava]

Dårlig hukommelse, leeenge siden jeg studerte...

Rousseau var jo tidlig ute med å se barn som barn og ikke som små voksne som var den tids vanlige oppfatning. Han skilte også ut barns utvikling i stadier. Mente også at læringen måtte skje individualisert. Hatt betydning for utviklingspsykologi og pedagogikk med denne måten å tenke på. Emilie blir jo fortsatt hyppig brukt som eksempler i pedagogikken.

De andre husker jeg ikke så mye om, he he. Sorry,ikke mye hjelp å få...

 

 

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

takk myske :-) alt hjelper :-) hva er "emilie"? en metode av noe slag?

[Gjest -<<-]

Émile. Det er et av Rousseaus verker, og navnet på hovedpersonen i boken. Omhandler en idealoppdragelse og et barns utviklingsstadier, som Rousseau så dem. Guttebarn, vel og merke - men bortsett fra kjønnsfascismen var han svært liberal i sine oppdragelsesideer. =)

[Brava]

I «Emile» fremmes troen på en naturlig oppdragelse i pakt med naturen og i takt med barnets utvikling og forutsetninger

[Brava]

Ja, det måtte være måte på liberale tanker!! «Emile» er boken om oppdragelse for gutter, jenter skulle selvsagt fortsatt oppdras til føyelighet og underdanighet

[Dunder]

Volteire er vel mest kjent for å si (fritt gjenfortalt):

 

"Selv om jeg er dypt uenig med deg vil jeg gå i døden for at du skal få si det du mener høyt."

 

Denne uttalelsen kommer jo stadig vekk opp. F.eks. i sammenheng med Muhammed-tegningene. Mange er kritiske til denne ensidige tilbedelsen av Voltaires uttalelse, og mener at det er viktigere å vise respekt enn å ha full ytringsfrihet.

 

Så dette er absolutt relevant i dag!

[:::) Frøken Velferdsrett]

har jeg klart og svare på oppgaven? (sån rent bortsett fra at jeg ikke har sammenlignet de enda)

 

Oppgave 1

Sammenlikn tankene til opplysningsfilosofene Voltaire, Rousseau og Montesquieu. Hva legger de mest vekt på? Hvor stor betydning har hver av disse filosofene for vår tid?

 

 

Voltaire, var først og fremst opptatt av ytrings- og religionsfrihet. Som ung ble han kastet i fengselet Bastillen i Paris, fordi han under slagordet ”knus den avskylige” kritiserte den katolske krikens forfølgelse av en annerledes tankegang. Etter soningen dro han til London, der han leste skriftene til Locke og ble begeistret for ytringsfrihet og toleransen i Storbritannia. Da han kom til Frankrike, fortsatte han sin nådeløse kritikk av den katolske kirken. Etter hans mening var den dominert av maktmennesker som misbrukte religionen til å skremme og undertrykke folk. Når det gjaldt politikk, var ikke Voltaire noen revolusjonær. Han fruktet at uopplyste mennesker skulle få innflytelse. På sine eldre dager forsvarte han eneveldet, forutsatt at herskeren var opplyst og styrte rettferdig.

Den norske demokratiet bygger mye på ytringsfrihet. Friheten til å kunne kritisere styresmaktene fritt, uten forhåndsgodkjennelse eller redsel for straff, skal trygge demokratiet og forhindre at demokratiet blir korrupt. Ytringsfrihet er et tema en viktig del av det moderne samfunn og står nedelt i tre punket i FNs Menneskerettighetserklæring.

 

Rousseau var den som gikk lengst i samfunnskritikken. Han hevdet at mennesket fra naturens side opprinnelig var godt og hederlig. Men elendighet kom inn i verden da det første mennesket ”gjerdet inn et stykke land og sa: Dette er mitt!” Den private eiendomsretten førte til egoisme, maktkamp og tyrannisk styre.

I boken ”Om samfunnspakten” hevdet Rousseau at ”mennesket er født fritt, og er over alt i lenker”. For å fri seg fra lenkene burde menneskene søke sammen i mindre, oversiktlige samfunn. Idealet var at hvert enkelt menneske skulle delta i samfunnslivet og føle at det hadde betydning for helheten. Menneskene burde inngå en sosial kontrakt om å underkaste seg en felles allmennvilje. De som styrte, måtte finne en balanse mellom folks personlige frihet og de forpliktelser den enkelte skulle ha ovenfor samfunnet. Dette er et tema som også diskuteres mye i dagens samfunn. Hvor mye skal staten bestemme over individet, til det beste for samfunnet? Og hvor mye forpliktelser skal individet ha ovenfor samfunnet. På mange måter kan man si at dette er mye av hoved temaet innen norsk politikk den dag i dag.

I tillegg var Rousseau tidlig ute med å se barn som barn og ikke som små voksne som var den tids vanlige oppfatning. Han skilte også ut barnas utvikling i stadier og mente at læringen måtte skje individualisert. Rousseau har hatt og stor betydning for utvilklingpsykologien og pedagogikken, med en annen måte og tenke på. Èmilie er et av Rousseaus verker, og navnet på hovdepersonen i boken. Den blir fremdeles mye brukt som eksempler i pedagogikken. Den tar for seg idealoppdragelsen om barns utviklingsstadier, som Rousseau så dem. I Èmilie fremmes troen på en naturlig oppdragelse i pakt med naturen og i takt med barnets utvikling og forutsetninger. Dette var for guttebarn vel og merke, men bortsett fra kjønnsfascisme var han svært liberal i sine oppdragelsesideer.

 

Montesquieu mente at friheten alltid ville være truet dersom all makt var samlet hos en person eller en organisasjon. Montesquieu formulerte maktfordelingsprinsippet. Inspirert av Storbritannia hevdet han at den utøvende makt, lovgivende og dømmende makt måtte deles for å hindre maktmisbruk. Folket måtte ha den øverste myndighet, og derfor skulle lovene bestemmes av folkevalgte representanter. Men samtidig måtte det være en maktbalanse, slik at de styrende, lovgivende og dømmende myndigheter kunne kontrollere hverandre.

Som de fleste opplysningsfilosofene mente Montesquieu med begrepet ”folket”, økonomisk uavhengige, utdannede og opplyste menn. Kvinner og de fleste menn var enten uopplyste, uselvstendige eller økonomisk avhengige til å kunne delta i styret av en stat.

Montesquieu oppbygging av statsvesenet og den tredelte makten, preger fremdeles statsvesenet i dag. Norge har blant annet fordelt den utøvende makt til regjeringen, mens stortinget har den lovgivende makt og domstolen den dømmende makt.

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

ja det skal jeg ta med Dunder! :-) takk :-)