Jeg brølte til ungen min....

[Anonym bruker]

Jeg burde nok passe meg for å skrive dette her inne. Jeg leste et lignende innlegg for lenge siden og damen fikk virkelig passet sitt påskrevet. Det var slik at hun nærmest ble bedt om å spare barnevernet for bensinutgifter og levere barnet inn selv på flekken...

 

Jeg får vel tilsvarende kommentarer, men jeg trenger ikke å høre at jeg er en fæl mor. Jeg trenger allverdens råd til å få barnet til å ligge noen lunde i ro så jeg får bleie og klær på.

 

Han er 15 mnd og en sann makk når det gjelder stell. Han vrir og makker på seg så det blir bæsj overalt, han eier ikke evnen til å ligge i ro i 2 sekunder. Samme hva jeg gjør så blir alt av stell et sant mareritt. Prøver jeg å være bestemt og holde han igjen så hyler han og fekter enda mer med armer og bein.

Dette er nok ikke noe unikt for mitt barn, men denne evige kampen kombinert med min gravide og tynnslitte tålmodighet gjorde at jeg i dag brølte til ungen min " Se til å ligge stilleeeeeeeeeeeeeee!!!!!"

Han låg som en stiv dukke det minuttet det da tok å ta av og på bleie, han var sikkert sjokkskadet. Heldigvis tror jeg ikke han tok skade av det ettersom han flirte og lo og makket seg så snart jeg sa "ferdig"!

 

All verdens distraksjoner hjelper ikke, han ser på det som sitt kall i livet og trøble mest mulig under stell. Hva kan jeg gjøre?????

 

[Anonym bruker]

Jeg kan love deg at selv om mesteparten ikke skriver det her inne, så er det mange som brøler til ungene sine når begeret er fullt.

 

Jeg har selv gjort det, og man føler seg som verdens verste mor etterpå, men det er forskjell på å gjøre dette en skjelden gang og det å gjøre det daglig.

 

Jeg har et tips til stelling som fungerer bra her, speil ved stellebordet, ligger stille så lenge det trengs å beundrer seg selv og sine uttrykk :-)

 

[Anonym bruker]

Nå skal det sies at det er bedre med et lite brøl enn en sår baby rumpe;)

 

Kjenner til den der gutten min på 16 mnder er UMULIG på stellebordet, når det er bæsj, får han låne fjernontroller, mobiler,mascaraer, ja you name it:P må ha alt klart for han blir fort lei de tingen han "får" lov å låne:P

 

Tror neppe han tok noe skade av det:) Brøler sikkert dagelig til gutten min, men han reagerer ikke en gang:P hehe

[Gjest]

He he... Jeg dømmer deg ikke, der har vi vel alle vært tenker jeg;) Det er jo selvsagt ikke noe man har lyst til å gjøre, men jeg tror det er viktig at barn ser at mamma og pappa har faktisk nyanser i humøret sitt de også. Det er helt naturlig, de aller fleste mister besinnelsen fra tid til annen. Enda godt det er lov å si unnskyld etterpå

[Anonym bruker]

Det at humøret svinger opp og ned hos foreldre og andre, er også viktig læring for små barn, vi er ikke perfekte, og det er viktig som foreldre å innrømme at man tar feil av og til ved å si unnskyld.

[Tutten-tei]

Er helt sikker på at 98% av oss på et el annet tidspunkt har i det minste hevet stemmen MAAAANGE hakk til barna våre! Jeg har ihvertfall, både til eldstemann (snart 8) og til minsten som er 1!

Min mor gjorde det også, og jeg føler nå ikke at jeg har tatt noen som helst skade av det!

Det er jo ikke det samme som å slå, og det er neiggu ikke psykisk mishandling heller, så lenge det skjer bare en sjelden gang i blant! Om man brøler ved hvert stell, kan jo saken bli en annen da, men sjansen er jo stor for at han lærer etter hvert!

 

[spurvemamma]

Jeg setter meg på dolokk. Håndduk på fanget og legger mini på magen over bena. Holder med en hånd og skifter med den andre. Bruker våtservietter. Har funnet ut at dette funker bedre enn stellebord for min del. Min er 16 mnd no og helt turbo. Lykke til

[i kvitt og svart for alltid <3]

Signerer denne.

Har også brølt til mini et par ganger, føler meg like rotten hver gang, men som flere sier her "når begeret er fullt...osv"

 

Er i tillegg alene med min lille, så kan ikke bare rope på pappa for å få han til å ta over heller. Noen ganger klarer jeg ikke å kontrollere meg, heldigvis har det ikke skjedd mange ganger da

[♥♥♥Mamma til nr 2 i Mai-09♥♥♥]

Får signere jeg og:)

Det er aldri hyggelig når det skjer. Er selv gravid igjen, og det har hendt at det har blitt brøling her og. Han blir veldig sjokkert og begynner gråte. Da sitter jeg igjen som verdens dårligste mor...

Men vi er jo mennesker vi og da..vil nå jeg si.. Med følelser, reaksjoner, tomodigheter, u name it.....

Men som andre skriver, det er ikke daglig. Den følelsen orker ikke JEG ha daglig iallfall.. Heldigvis har jeg lært meg telle til ti og si til meg selv: "ta det rolig nå"... "Ikke la han få se deg sånn"... Ikke la han huske deg som den som skriker...

Men en reaksjon i ny og ne skader ikke..

Man må bare prøve tenkte på antall ganger det skjer og prøve redusere det:)

Lykke til alle løvemammaer:)

(inkl meg selv:)

[Snupi27]

jaja. sånn kan det gå i blant og det er jeg sikker på at alle har gjort en eller annen gang... =)

men hva med å f.eks ikke legge han ned før du har tatt av klærne og legge han ned med engang du skal vaske han og sette han opp igjen med engang du er ferdig og så kle på han?

det har du heeelt sikkert prøvd alt, men det funker bedre på emilie om vi gjør det på den måten..

da slipper hun å ligge så lenge =)

[velsignet med to]

Kjenner igjen det der ja, her blir også tålmodigheten stilt på prøve ved hvert skift av bæsjebleier. Vi har ikke stellebord lengre da, kvitta oss med det når vi flytta for noen mnd siden, så vi bruker gulvet. I tillegg får han "låne" ting som han synes er spennende (som en annen her også skrev), det være seg hårbørste, mobil, sminkepungen min osv. De gangene det har vært helt ekstremt har jeg rett og slett bare tørka bort det verste og kasta han i dusjen for å få vasket bort. Noen ganger hjelper det også å synge lille petter edderkopp (og late som om edderkoppen kryper over magen hans), eller andre lignende sangleker mens vi holder på.

[jentemamma]

Snuppa var også umulig og vi prøvde alt mulig for å få henne til å ligge i ro. Prøvde med sang, leker, speil, uro, "baderomsting" etc. uten hell. Det mest irriterende var at besteforeldre og andre barnevakter ikke hadde noe problem! Men så begynte pappaen å prøve ut en ny metode. Når han merket at hun hadde bæsjet gikk han fram til henne og sa at "nå har du bæsja, nå skal vi skifte bleie, hvor er bleia? Nå må du finne bleie! Da ble hun frivillig med og var opptatt av å komme seg inn på badet og finne bleie! Og så fikk hun hjelpe til å ta av buksa, ta fram våtservietter, fikk en egen våtserviett å holde i etc, mens han snakket hele tiden om hva de gjorde, og så hjalp hun til med å kle på igjen. Kort sagt gjorde han henne mer delaktig og "ansvarlig" enn tidligere da vi bare prøvde å avlede og få det unna raskest mulig. Det tar lenger tid, men mye mindre kamp. Høres kanskje banalt ut, og noe man burde gjort hele tiden, men men.. Vi la om strategien ved ca 14 mån og da hadde vi strevet siden ca 10 mån. Nå er hun 17 mån og det virker forsatt!

[Serial mom]

Har en unge med makk i ræva jeg også, og det å ligge i ro på rygg(som hun alltid har hatet) er komplett umulig enkelte ganger, (bare se ene bildet i albumet). Stortsett ender vi med å bytte bleie stående, før ville hun lærte seg å stå vill hun ligge på magen, men når det e bæsjebleie nytter jo ikke det!

Synes også det er en god idè og kle av alt som skal kles av FØR dere går på stellebordet, prøve å avlede med tull og fjas, leker, make-up, tannbørste, hva som helst... Når du har fått tørka/vaska kan du bare la han surre rundt på gulvet litt, så kan du kle på bleien stående mens han styrer med et eller annet, og klærne når det måtte passe etterpå....

Pappaen her i huet er litt strengere, så han får henne faktisk til å ligge litt mer i ro, men jeg har ikke helt det som skal til for å være ram der, desverre.

 

 

Det å ha kort lunte i noen tilfeller er nok noe alle opplever, tror nok ikke han tar skade av det om det skulle skje en sjelden gang. Får bare prøve å ikke stresse deg opp, men heller bare riste på hodet over situasjonen og "gi opp" litt, da er det lettere å ikke bli så sinna.

 

Lykke til med makken:-)

 

[Mammapudding]

Har egentlig ikke så mye tips til hvordan du kan få han til å ligge i ro, men Leah ligger stort sett i ro når hun har "stellebordsmokken" sin og hårbørste eller tannbørsten sin..

 

Har også brølt til Leah, føles helt forferdelig etterpå men tror de fleste gjør det. Jeg sier alltid unnskyld til Leah etterpå, og sier at mamma mente ikke å rope til deg å bli så sint. Så lærer hun at også mamma kan gjøre feil og be om unnskyldning:) Når hun er som værst så prøver jeg å si til meg selv at dette kommer jeg sikkert til å savne når hun er 16 år og umulig på en helt annen måte;-)