Hei! MÅ jeg ha utskraping? Mistet... I uke 11.

[babylovve]

hei alle dere!

Fikk nyheten om at jeg ikke har noe foster i meg lenger idag... Er 11 uker på vei egentlig.

Legen på syskehuset ville legge meg inn med en gang for utskraping, men jeg er livredd for narkose.... Hun sa at jeg hadde 3 valg. utskraping, ta piller eller la det gå ut naturlig.

Jeg vil jo helst at det skal skje naturlig, selv om det tar lengre tid.

Noen som har erfaring om hvordan det er?

 

Jeg har murringer i ryggen, magesmerter og blør av og til blod med klumper. På ul så legen bare en rest av fosteret. Hun sa at noe kan allerede å ha kommet ut.

 

Føler meg fortsatt gravid.... Kvalme, trøtt, fysen... oppblåst i magen...

Samtidig som jeg sørger idag... Føles som vi var i en liten begravelse..

 

For å verne de andre på 1 tri så skriver jeg her. Har lest så mye om MA på 1 tri at jeg ble dårlig, vil ikke at andre skal lese sånn jeg når de er lykkelige og uvitende.

 

klemmer tl dere andre som har mistet...

 

 

 

[mami78]

Hei!

Delen sorgen med deg! Fikk vite i dag at fosteret hadde dødt, 10+2. Legen sa med en gang at jeg måtte ta utskraping, men så spurte jeg om det ikke var andre muligheter. Så jeg skal ta piller på lørdag på sykehuset. Blør nesten ingenting...Vil være på sykehuset da det skjer for det kom ut ganske mye sist. Stor klem til deg:) Dette er en tøff tid

[babylovve]

hei!

Å... det er vondt dette her ja... Får du støtte av kjæresten? Min er helt utrolig, og vi har det fint nå oppi alt.

Så du fosteret på skjermen?

Jeg fikk se, og det var bare en bitteliten klump igjen.. og da tenker jeg at jeg kanskje ikke får de store blødningene, men jeg er kasnkje naiv?

 

Huff, da jeg kom inn idag så var det en dritkjekk legestudent der. han ville være med. jeg sa nei, for jeg var forberedt på at det kunne være noe galt. Men de spurte meg endag en gang om han kunne være der så jeg måtte kjempe for å få litt verdighet... Syns ikke at studenter skal lære av min sorg. Selv om jeg har vært student i praksis selv og vet hvor lærerikt det er... men var godt å sette grenser, er jo noe innmari tøft å høre!

 

Hvordan har du følt deg de siste dagene? har du merket det på deg?

Eller kom det som sjokk idag?

Håper vi kan være der for hverandre disse dagene... Er viktig i sorgprosessen å skrive skrive skrive...

Dessuten så klarer jeg ikke å være borte fra bim. Bim har vært en stor del av livet mitt de siste 2 mnd...

 

Å! Hadde vi bare vært så heldige å miste i uke 5 eller 6!!!!! Vi var jo så nærme... Sånn tenker jeg.

men! Vi kunne ha vært på gyn. idag fordi vi hadde kreft i eggstokkene eller noe. og det er værre det!

 

mange klemmer!!! Spis god mat og kos deg litt. Jeg skal forsøke å spise nå og skal se mamma mia!

 

 

 

[lille trollet og mamsen]

Hei!

Skjønnerat du gruer for narkosen. Jeg valgte utskraping og det var bare det beste føler jeg.Da følte jeg meg mindre gravid bare dagen etter og syns det har vært godt å slippe å føle meg gravid. Blødningene avtok fort etter også. Narkosen er lett og det går kjempe fort.

 

Lykke til til lørdag.

[lavrans&laura]

Eg og tok utskreping, og angrer ikkje på det, mye mindre smerter og ventetid.

[Nelly82]

Hei !

Jeg var 10 uker på vei akkurat, da jeg begynte å blø... :-(

 

De fleste leger som " alle andre har " utenom meg, vil legge inn jenter til utskrapning. Mine leger ( har vært noen denne uken ) sier at jeg bare kan blø det ut selv.

Det har vært en smertefull opplevelse ! Begynte å blø 19. des ( om jeg husker rett ) og 1.juledag ble jeg hentet av ambulansen og måtte få morfin pga smerter !

En bit hadde satt seg fast i livmorhalsen.

Har enda ikke hatt utskrapning !

Venter fortsatt at legen skal ringe meg opp fra legevakten som jeg har ringt i dag.

Har fortsatt vondt, og nå orker jeg ikke å ha vondt mer...

Paracet / Ibux tar bare litt av smertene, mens toppene er der fortsatt.

 

Trist å miste fostret, og et helvette å ha vondt i tillegg.

Mitt råd er at du tar utskrapning.

Jeg blødde bare litt de første dagene, så masse klumper og lite søvn på natta.

 

Kan gå bra, kan bli komplikasjoner.

Du kan jo tenke på det.

Og lykke til, og bedre lykke neste gang

Jeg krysser fingrene for alle oss som har mistet... !!

[Littlepeas mamma]

Jeg oppdaget MA i uke 12 og legene anbefalte piller som skulle sette igang fødselen. Det var et mareritt!! Det tok 12 timer med rier og jeg mistet så mye blod at de sto klar med blodoverføring da de likevel måtte foreta en utskrapning, fordi jeg var i for dårlig form. Psykisk var det veldig tøft. De lovte meg at jeg ikke skulle kjenne noe, men da det kom klumper ut måtte jeg presse (har født før så jeg kjente igjen dette), det var skikkelige klumper (mest koalilert blod, men jeg kjente jo ikke forskjellen og trodde det var babyen hele tiden) og lyden da det traff blikkfatet var ille. Det var så vondt psykisk at jeg anbefaler alle å ta utskrapning med en gang. Beklager detaljene i dette innlegget, men jeg vil virkelig advare mot å tenke at medisinell abort er en enkel løsning, slik en del leger åpenbart tror. Mulig det er mer naturlig (og derfor sa jeg ja til det), men ville ikke valgt det samme igjen.

[J -76]

Huff det hørtes grusomt ut... Lykke til videre.

[dinadina]

Min MA ble oppdaget i uke 13 nå i desember, og legen sa umiddelbart at jeg måtte ha en utskrapning. Jeg oppfattet at det var helt udiskutabelt siden jeg var kommet så langt, og de ville sikre seg at alt ble borte.

 

Jeg er heller ikke noe begeistret for verken medisiner eller narkose, men denne gangen gledet jeg meg faktisk til å bli lagt i narkose... Da fikk jeg noen minutter der jeg ikke tenkte på babyen...

 

Inngrepet gikk veldig greit, og tre timer etterpå var jeg på vei hjem igjen. Hadde en del vondt etterpå, men ikke verre enn sterke menstruasjonssmerter.

 

Jeg er ikke i tvil om at jeg ville valgt utskrapning dersom jeg hadde blitt stilt overfor valget en gang i fremtiden. Bare tanken på å blø ut babyen litt etter litt ville for meg vært for belastende.

 

Lykke til, uansett hva du velger!

¨

*varme tanker*

[babylovve]

Hei!

Takk for alle svar!

 

Jeg slapp utskraping, blødde av meg selv, noe som for meg var en lettelse.

Nå har jeg nettopp hatt min første mens etter aborten. Jooohooo!

Føler meg back in buisness snart! Har bare fått en voldsom influensa... Immunforsvaret er nok ikke helt i orden enda.

 

Klem til alle som har mistet.

 

 

[J -76]

Hei Krissy Dee, så flott du har fått mens alt da, det gir håp for oss andre.

klem tilbake