4 gravide på en kveld - sutreinnlegg

[Søskenhåp adopterer]

Nå skriver jeg mitt første "sutreinnlegg" her inne, er vanligvis flink og kanskje det man vil kalle relativt sterk når det gjelder å gå igjennom triste ting i livet - har alltid den innstillingen at jeg skal se på det i livet jeg kan være takknemmelig over osv. Men i går ble det altså litt mye selv for meg. Var på "julebord" med BIM gjengen jeg har hatt kontakt med siden siste svangerskap. Der var det 4!!!! stk som hadde blitt gravide igjen siden sist vi møttes, og de skal ha barn i mai/juni. Det var også 2 der som har fått nr. 2 siden forrige runden alt, disse fikk barn når jeg skulle hatt termin men mistet i MA sist. Jeg har jo bare gått og ventet på det men altså 4 på en kveld.... det ble sendt rundt ultralydbilder og i det hele tatt snakket stort sett om graviditet hele kvelden. I tillegg så har jeg 2 på jobben som er gravide nå. Det værste er liksom at det skal være så veldig lett for alle andre liksom! Bare å slutte på p-pilla og så er man gravid innen 3 mnd. De har rett og slett ikke PEILING på hvordan det kan være for en annen som ikke bare må ha prøverør men i tillegg også mistet i uke 12 når man endelig ble gravid. Jeg følte jeg faktisk ble provosert av all den gravidskravlinga og vising av mager osv. for alle vet at vi sliter. Men men, det er bare sånn en faktisk må bite i seg som sliter og så får en bare spille skuespillet sitt som vanlig men det er tøft til tider gitt. Samtidig så vil en jo ikke at man skal bli tatt spesiellt hensyn til.

[lillebie på`n igjen]

jeg forstår så godt hvordan du har det, jeg sa til kona i går, at nå har jeg ingen nære venner eller vennepar som ikke er gravide eller allerede har fått barn...og vi var en av de første som begynte å ønske oss barn, og det føles så urettferdig at alle rundt oss blomstrer av lykke!

 

har ei på jobben som jeg spiser lunsj med hver dag....vi satte inn egg med under en ukes mellomrom nå,,og jeg venter på tanta, og vet hun skal teste lørdag, og ikke fått mens enda.....så blir hun gravid nå, kommer jeg til å få det "smurt opp i trynet" hver dag i 9 måneder på jobben....huff! det er ikke alle som skal ha det like lett her i livet, men vi får bare holde ut, det skal bli vår tur en gang å bli gravide /få nr 2!

 

klem

[Søskenhåp adopterer]

Fulgt med på tråden din lillebie og håper jo selvsagt at du får positiv test men kanskje like greit forberede seg på det værste... Oftest i hverdagen går det helt greit med meg, men av og til sånn som i går er det som om det åpner seg et sort hull inni meg som jeg bare blir sugd inn i uansett hvor mye jeg kjemper imot. Men som du sier, det blir vår tur en gang på ene eller andre måten. Skal og på babybesøk til ei venninne av meg før Jul, gleder meg ikke så mye til det selv om jeg unner henne den babyen av hele mitt hjerte. Går på progynova nå som jeg blir veldig kvalm av og skal sette inn enten neste uke eller uka etter der igjen så det blir en litt anspent jul. KAN jo hende vi er heldige denne gangen.

[lillebie på`n igjen]

jeg fikk testene i posten i stad, og to tester var ble blendahvite, så vi har innsett at det ble ikkke oss som ble vinnere av verdens mest urettferdige baby-lotteri! det er fult mulig det blir dere før jul, bare å ha troen på det ) har en nær kusine som er fødeklar i disse dager, så vi skal ganske snart på babybesøk vi også...gruer meg .

[Søskenhåp adopterer]

Går dere for flere forsøk på deg da eller er det kona di som da skal i ilden?? Veldig synd det ikke satt denne gangen heller mest sannsynlig. Skal følge med på dere videre.

[lillebie på`n igjen]

nei egentlig er kroppen og psyken min så sliten etter 3 tette runder med hormoner, kan ikke huske sist jeg var meg selv! så står det og på økonomien....men som jeg og kona også har snakket om, om hun skulle bli gravid, så blir det sikkert 1 1/2 -2 år til vi evt skal prøve meg igjen, og tror ikke vi har "pakkeløsninga" vår så lenge....så om vi klarer å ordne det økonomisk, så blir det nok meg en siste gang for denne gang hvertfall, så prøver kona! evt så har vi en pause til skattepenga kommer, da har vi råd til en runde til hvertfal ) men kan jo hende kona blir gravid på et blunk, det vet vi ikke før vi har prøvd )

[Søskenhåp adopterer]

Det er jo så ille dette at det skal og bli et økonomisk spørsmål til slutt dette her! Vi har i alle fall bestemt oss for at om vi ikke greier det i det offentlige nå, har vel noen frys og ett fersk igjen, så tror jeg nok at vi kaster inn håndkleet. Da er det liksom nok, og jeg fyller også 38 neste år så sjansene svinner jo også sånn sett... Vi går nok da for adopsjon og ser også det som et veldig fint alternativ. GOD JUL ) tross alt...

[lillebie på`n igjen]

ja det er ille.....nå som lovendringen har forandret seg tenkte vi å prøve å sende skjema til nav for refusjon av medisiner, men vi er registrerte partnere og får nok blankt nei...får prøve å skrive av på skatten og...

 

dere her heldige som kan adoptere, vi har ikke muligheten til det, og slik blir det nok de neste 10 årene også... men håper det klaffer for dere denne gangen:o) god jul til deg også!)

[lalla2008]

Hei! Uff, begynte nesten gråte når jeg leste innlegget, og det fordi jeg føler sånn med deg. Det er utrolig urettferdig at noen av oss skal slite så mye. Du har absolutt grunn til å sutre litt. Vi har selv ingen barn, men alle mine venninner har 2 og 3, i tillegg mine nærmeste kolleger på jobb har også opptil flere barn. Jeg føler meg tom for å følge dem opp rett og slett. Det er noen som vet at vi sliter, men det er dessverre ikke alle som kan klare å forstå hvor vondt det vi går igjennom er,

Vi for håpe på et bedre år i 2009

 

Trøsteklem

[*sommer*]

Hei jenter

 

Jeg forstår så utrolig godt hvordan dette føles. Er ganske flink til å takle andres graviditeter utad, men blir lei alt snakket hver dag i kantinen. Nå er 3 av mine nærmeste kolleger gravide med nr 2 og jeg vet at vi har prøvd lenge før de fikk nr 1.

Selv om jeg er sterk utad går mye utover min stakkars sambo som får all min frustrasjon hver gang det kommer noen baby meldinger. Blir trist nesten hver gang jeg prater med han om om det - huff ikke lett dette her.

 

Skulle ønske folk hadde mer forståelse for hvor vanskelig det kan være å ikke få noe som man ønsker så høyt.

 

Ha en fortsatt fin kveld. Og lykke til til alle oss :-)

[Søskenhåp adopterer]

Ja det er akkurat det, jeg takler dette helt greit - og jeg har tross alt en helt herlig gutt på snart 3 år hjemme, men det er alt dette snakket og påminninga om hva man ikke får til som er slitsomt. Det beste er å omgåes folk som er ferdige med det å få barn. I tillegg så er det ei på den gruppa jeg synes tar så veldig "lett" på det å bli gravid, hun har blitt 2 ganger "uplanlagt" gravid i fast forhold og første gangen tok hun abort men året etter da hun ble gravid igjen beholdt hun det, jeg synes det virker så skjødesløst på en måte. Nå venter hun nr. 2. Takk for svar dere og så håper vi på at 2009 blir et knallår for oss :-)