Da skjedde det hos oss også...

[To fine gutter]

Lillebror ramla ut av senga vår. Hørte bare et dunk, og der lå han. Skrek litt, men roet seg fort. Litt rød på kinnet bare, ellers i full vigør som han pleier.

 

Men ikke noe moro, man føler seg som verdens verste mor..

 

[Gjest]

Uff da, det er ikke bra, men bra han ikke slo seg ordentlig da Men hvorfor sover han ikke innerst mot veggen, eller eventuelt mellom dere? Hehe, jeg hadde aldri turt å ha minstemann ytterst i senga i fare for at han kunne falle ut...

[To fine gutter]

Han sov innerst mot veggen, og jeg hadde stått opp mens han fortsatt sov. Hadde lagt en stor dyne mot kanten så han ikke skulle krabbe ut alene. Og han pleier alltid å "prate" litt før han våkner ordentlig, så jeg var sikker på å høre når han hadde våknet. Hadde også vært inne i rommet et par minutter før det skjedde.

 

 

[Gjest]

Åja! Okey, jeg trodde det skjedde mens dere sov. Ennå ikke fått morgenkaffen min så henger litt etter jeg:P Du gjorde jo ditt beste for å sikre han fra å falle ned, og var du inne der like før det skjedde så var det ikke så mye mer du kunne gjøre.. Uhell skjer, du er en like god mor for det!

[Erisa*]

Huff, det har vi også vært borti. Fryktelig for mor og far! Tror jeg var mer ute av meg enn hun når det skjedde hos oss..

[Gjest nickedokka]

Det kunne ha skjedd hos oss også i morges, hvis det er noen trøst. Hadde snudd seg og kravla forbi sprinkelsenga som sperrer for og over dyna som sperra fotenden. Men var heldigvis ikke kommet nær kanten enda. Så neste gang åker han tilbake i sprinkelsenga før jeg forlater rommet=)