dere som har eller har hatt babyer som bare vil sove oppå mammaen sin:

[LilleBjella]

Sønnen vår har helt siden fødselen nektet å sove alene. Han sover godt i vogna si og bilsetet sitt når vi er på tur, men med en gang vi kommer inn døra er han våken igjen. Har også klart å legge ham i kurven sin etter han har sovnet et par ganger på dagtid, men det kan telles på en hånd. Han sover kjempegodt i armene våre, men med en gang vi legger han fra oss, så våkner han. Han kan ligge å sove på et lammeskinn ved siden av meg i sofaen også på dagtid, men da er det ofte en kamp for å få ham til å sovne.

 

På nettene ligger han å sover på brystet mitt. Jeg har vel blitt vant til dette, så greier å sovne, men sover jo superlett og våkner ved den minste lyd eller bevegelse han lager. Han sovner ved siden av meg med puppen i munnen, men våkner hvis jeg beveger meg litt da, og sånn greier jeg ikke ligge over lengre perioder, da jeg får skikkelig vondt i hoftene av å ligge på siden lenge. Så han ender som regel oppå meg, da sover han et par timer.

 

 

Nå sov han for eksempel nettopp godt på brystet mitt etter amming, og med en gang jeg la han ned, våknet han. Det kan jo heller ikke være bra for han, å få søvnen forstyrret så lett. Jeg får forsåvidt gjort litt på dagtid, for han kan godt ligge litt våken alene og observere ting rundt ham, uten å bli redd. Men syns nettene er litt deprimerende.

 

Det er litt slitsomt å ha det sånn, og jeg lurer på om dere har noen erfaring med når dette går over, og de aksepterer mer og mer å sove alene. Trenger ikke nødvendigvis å ha han i egen seng eller på eget rom, men at han kan sove mellom oss, uten å være oppå mamma liksom. Vil ikke tvinge han nå til å gjøre noe han ikke vil, og vil gi han tryggheten han søker. Men trenger å vite at dette er en fase som går over?! Eventuelt hvordan kan vi hjelpe han på vei? Skal være sagt at han er født et par uker for tidlig, vet ikke om det kan ha noe å si.

 

[Trulte76]

sånn var min også. Trudde aldri han ville godta senga si. I begynnelsen gikk det reit å legge han i vogna på dagtid, mens å begynte han å rote der også.

 

Om natta var det å lige ilag med meg hele natta. Våknet med engang han ble lagt i senga si.

 

Men jeg bare bestemte meg for å prøve og prøve..så til slutt greide jeg å legge han sovende i senga etter noen få forsøk. og sov første etappe i senga si og resten i mi. Etterhvert så greide jeg å legge han igjenn i si egen etter jeg hadde ammet. Så han sov i si egen hele natta. Bare spsite så sovnet igjenn. Da kunne jeg legge han våken også. Men ikke om kveldene.

 

Nå er han 3,5 mnd og legger seg i sin egen i 8-9 tiden på kvelden

 

Så det gikk seg til her. Men man må bare prøve litt og litt.

[*Lissi*]

Slik var gutten min også. Sov med han på magen i 2 laaange mnd. Da godtok han tilslutt sengen sin:-)

Lykke til!

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Jenta vår er 7 uker nå, og løsningen her i heimen har blitt at jeg bysser henne i søvn på armen min, og lar henne sove der en liten stund, ti min ca, før jeg fooorsiktig legger henne ned i mykbagen, som står i senga rett ved siden av meg. for at hun ikke skal våkne idet hun legges ned, må jeg holde en fast hånd på brystet hennes, og en over hodet, slik at hun tror at hun fremdeles ligger på armen... sitter vel sånn et par min ca, og da pleier hun å sove såpass tungt at hun ikke merker at jeg legger meg ned. et lite tips er å pakke baby tett inn i teppe, som en pølse i lompe liksom, for de liker å ha d trangt, som inne i magen! d roer ihvertfall snuppa, for da får hun ikke veiva m armer og bein!

[Gjest]

Vi samsov til frøkna var 4 mnd. Da bestemte vi oss for at hun skulle sove i egen seng. Hun kunne heller ikke sovne av seg selv, så vi bare byssa henne i søvn og la henne forsiktig ned i senga som vi hadde skrudd på sånne gyngeknotter som vi også brukte flittig!! Tok henne opp hvis hun våkna og ikke klarte å sovne. Lot henne aldri gråte i senga når hun var så liten - det skal være en trygg plass. Den første natta våkna hun hver eneste halvtime natta igjennom, så det ble ikke mye søvn på oss den natta...vi byssa eller puppa i søvn hver gang. Etter tre netter sov hun like lenge i egen seng som i vår seng. Men hun sov først lengre intervaller når vi lærte henne å sovne selv når hun var 5 mnd.

 

I noen uker før vi bestemte oss for at hun skulle kun sove i egen seng, så vente vi henne til senga si. La henne der litt på dagtid når hun var våken. Lekte med henne og hadde uro hun titta på. Dette for at hun skulle føle seg trygg i senga si.

 

 

[Gjest]

En hånd på brystet og evt litt stryking på brystet hjalp også veldig her. Samtidig som vi hysja litt veldig rolig. Det gjør vi forresten enda når frøkna skal sove, hun er nå 8 mnd.