90 dager igjen til termin...

[Anonym bruker]

og jeg er livredd for det som kommer snart:(

er vell strengt tatt redd for det meste.. er redd for å føde generellt, smertene (selvom jeg har en ganske høy smerteterskel), å ikke ha kontroll over det som skjer i den grad jeg skulle ønske at jeg hadde det, klipping/at man revner, at noe skal være galt med babyen, at noe SKJER med babyen under fødselen, at det sjer noe med meg, en av oss eller begge dør.. at jeg ikke får den støtten jeg trenger (er 1.gangs og på siste kontroll fortalte jordmoren min meg at det var veldig mange som skulle føde rundt den samme datoen som meg:S) ..er redd for å bli oversett når jeg kommer dit:((

forferdelig følelse, og jeg klarer ikke helt å glede meg over det å bli mor for første gang..selvom jeg skulle ønske det! eller jo..gler meg jo selvfølgelig, ikke misfårstå, men ja.. desse tankene gjør at jeg føler meg helt vrak for tiden, og gråter av den minste ting:( bare jeg tenker på fødselen:((

har hatt det sann siden uke 18-19 da jeg var på UL.. men har tenkt at en fødsel jo er naturlig, og at det er sååå mange andre som jeg kjenner som akkurat har vært igjennom det samme som jeg skal! og med dem har det jo godt bra:) har prøvd og overbevise meg selv.. går en liten stund, men så tar liksom di stygge tankene overhånd igjen:( har snakka med samboeren min om dette, men han sier bare at alt kommer til å gå helt supert! kunne ønske jeg hadde litt av tenkemåten hans ..hehe.. uff..

har vært ganske plaga gjennom svangerskapet også, med forferdelig kvalme som varte fra 3 uke til uke 19..og deretter fikk jeg urinstein, og nå også gallestein.. med åpning i bekkenet:( tenker at siden jeg har vært så plaga, som kommer fødselen og til å bli et helvete:(

hva skal jeg gjøre?? føler jeg har en jordmor som ikke tar meg noe særlig på alvor.. er det henne jeg skal prate med ang. fødselangst, eller blir jeg henvist til sykehuset via jordmor kanskje?

orker ikke å gå med desse tankene alene lenger.. og terminen nærmer seg med stormskritt så:S

hva ville dere gjort?

 

[Freija]

Det kommer an på hvor du bor, men enkelte steder har private jordmødre. Disse må du betale for å gå til, men man kan også få god oppfølging og det er muligheter for å ha en med hele veien, også på fødsel.

 

Om du ønsker samtale på sykehuset, så ringer du bare dem og ber om det. Si at du ønsker å snakke med en som har erfaring med angst. Det er ikke alle på føden heller, dessverre, som har empati nok til å takle en med angst.

 

Om du på forhånd klarer å skrive ned nøyaktig hva du er redd for/tror du er redd for, så kan det være lettere for dem å vite hva det bør tas tak i.

 

Du bør få gjennomgått gangen i en fødsel, alt som skjer fra a til å, sammen med en jordmor. Samtidig kan du på føden få sett hvor ting skjer, både når det går bra og når det blir litt vanskelig, med tanke på evt. tiltak for å hjelpe barnet ut, som vakum og sugekopp. Jeg tror ofte at man klarer å fokusere mer om man vet nøyaktig hva som vil skje i ulike situasjoner og hvorfor ulike ting/tiltak settes i verk.

 

Mest sannsynlig har jo samboeren din rett, de fleste fødsler går jo bra. Men om du er veldig redd når du går i fødsel, så vil kroppen din motarbeide den naturlige gangen og du vil kanskje ha større smerter som resultat av spenninger.

 

 

Når det gjelder stor pågang på føden, så har jeg vært der. Da jeg fikk min første lå jeg på gangen med pressrier mens de vasket ut en fødestue. Likevel fikk jeg fra jordmoren god støtte og på barsel også, trass i at vi var 5 på et firemannsrom. Nå har jo mange sykehus pasienthotell, så det kan jo godt være man slipper unna den verste trengselen.

 

Ring føden du, be om en samtale. Da har du iallfall begynt prosessen med å møte angsten din. For som med angst og fobier for edderkopper, høyder, åpne plasser osv, så er det kun en måte å kureres på, nemlig å møte angsten og ta tyren ved hornene.

 

Lykke til.