Hva er lurt å lege vekt på?

[Foxymom]

(prøver igjen)

Hei dere! Jeg skal inn til samtale på Sykehuset om ikke så alt for lenge. Grunnen til at jeg ønsker ks denne gangen, er at sist gang ble det ganske voldsomt, babyen kom ikke ut og det endte med masse folk på føderommet, samt at to jordmødre måtte "hoppe" på magen for å få ut babyen. Mistet mye blod og måtte sy mange sting. Jeg orker ikke tanken på at dette skal skje igjen, og selv om de sier at andre gangen så går det mye bedre, tørr jeg ikke. Jeg er selv liten og ungen var stor. Skal jeg vektlegge angsten eller ta utgangspunkt i sist fødselsopplevelse???? Hjelp meg..

[Anonym bruker]

Hei du!

 

Jeg kan ikke si noe om det å føde vanlig, men vet hvordan det er med ks. Hadde ville tatt meg god tid og fått alle fakta du kan få, og de vil nok passe på deg på en helt annen måte under fødselen nå. Fødte med ks, men fikk full narkose. Du kommer vel mest sannsynlig til å få spinalbedøvelse.

For meg var den en veldig merkelig måte å få barn på, føler meg ikke snytt for noe, men det var så rart å få presantert det barnet som er ditt.

Men synes det var veldig tunge dager etterpå, for ikke kunne man løfte noe særlig, man trenger veldig mye hjelp, fra det å sette seg opp, få lagt til barnet, komme seg ut av senga.

Skjønner på det du skriver at du hadde veldig mye vondt også sist, og det gjør nok mindre vondt der og da, med ks, men kanskje må du ligge endel timer på oppvåkningen. Ble ligende der uten å få se barnet, da det ble overført til nyfødt intensiv og jeg måtte ligge der. Noen sykhus er flinke der, at far og barn kan komme på oppvåkningen, hvis mor er i god form, men store variasjoner. Jordmor kom med pumpe, så der satt/lå jeg ganske omtåket og pumpet uten å ha sett noe til barnet.

Et planlagt ks er noe helt annet, men har jeg hatt et valg ved neste graviditet hadde jeg valgt vaginal fødsel. Mye pga av tiden etterpå, klarte ikke å holde henne når hun skulle bades pga av smerter i arret/magen, kunne ikke ha henne voga da det ble for lavt for meg å løfte fra.

Og ved operasjon/kirurgis inngrep kan det alltid oppstå endel komplikasjoner.

Kan ikke si deg hva som er rett for deg eller ikke, men skaff deg god innformasjon om hvilke tilbud du får om du velger det ene el det andre, ingen av delen er smertefritt el enkelet.

 

Håper du blir tatt godt vare på, uansett hva du velger.

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde tatt utgangspunkt i sist fødselsoppløevelse, siden det er akkurat det du er redd for...

Ang. skremselen i det første svaret, trenger ikke et keisersnitt å arte seg slik. Jeg var våken og hadde babyen hos meg helle tiden. Samme dagen sto pappaen for bæring, men dagen etter gikk jeg rundt og bar babyen selv.

Lykke til. Håper du får god hjelp.

[Anonym bruker]

Jeg hadde veldig mange av de samme opplevelsene, ved vaginal fødsel. Babyen lå på intensiven pga fødselsskader og jeg klarte ikke å ta vare på meg selv en gang. Forstår HI godt som vil ha KS, det blir det på meg denne gangen.

 

Jeg ville fokusert på begge deler, det ene er en konsekvens av det andre. Hvis du kun fokuserer på fødselsopplevelsen kan de fort finne på å si at ingen fødsler er like og at det helt sikkert går mye bedre denne gangen. De prøvde det med meg og jeg spurte om de kunne garantere at jeg ikke kom i en situasjon hvor de måtte bruke vakum. Det kunne de ikke og da ble vi enige om KS.

[Anonym bruker]

Hei. Prøv å sette ned på et papir alle tankene du har, både med angsten generelt og den "gamle" fødselshendelsen. Prøv å sette ord på det du opplever som værst og prøv å se hvilke alternativer det finnes til dette. For eksempel har to to alternativer til vanlig fødsel og det er igangsetting og keisersnitt. Ikke nødvendigvis at igangsetting gjør akkurat deg noe tryggere på å gå i fødsel, men dette viser og gkør at du får vurdert alle muligheter. Jeg tror det kan være smart og vise for de som evt skal avgjøre dette at du har tenkt grundig igjennom hva du ikke kan leve med og hva som kan være akseptabelt og hva som er helt uakseptabelt. Fordelen ved å skrive/tegne dette ned er at du kan se på det mange ganger, vise det til de du skal snakke med. Som du kanskje vet er det ofte lett å glemme, samt la seg overtale til alt annet når man sitter der i samtalen.

Jeg gjorde som jeg anbefaler deg nå og skal til KS neste uke. Jeg føler meg trygg på min besluttning, men faktisk føler jeg (gjorde jeg ikke sist) at de(legene) har forståelse for min situasjon. Dessuten kan det være greit og ha tenkt alt så grundig igjennom at du føler deg trygg ved din beslutning, når du evt skal "svare" for dette via venner og familie. Desverre er det slik at mange synes kun det er en måte å føde på og det er den "naturlige". Hvis man er usikker trenger man ikke andres meninger om dette (selvom de oftest tror jeg er godt ment)

Lykke til.

[AO3]

Jeg er ikke enig med anonyms innlegg tidligere her, om at det første anonyme innlegget var "skremsels"(propaganda?), jeg syntes det var ganske realistisk skrevet om hvordan et ks er. Jeg skjønner at du ønsker ks etter en tidligere traumatisk fødselsopplevelse, men det er viktig - før samtalen med sykehuset - at du skjønner at det er en grunn til at legene ikke er så glade i elektive keisersnitt. Jeg har ikke vært i situasjonen selv, men jeg tror nok du vil komme heldigere ut i samtalen hvis du virkelig viser at du har satt deg inn i hva et ks innebærer, du kjenner til risikoen (som ER økt i forhold til en vaginal fødsel, her må vi bare være realistiske!), men du ønsker likevel ks. I ditt tilfelle vil det på en måte være som å velge mellom pest eller kolera, om du unnskylder uttrykket. Ikke la deg lure til å tro at et ks er en "enkel utvei", for det er det ikke. Men er du fryktelig redd, kan det likevel være en bedre utvei enn vaginal fødsel med din forhistorie, men det er noe du må ta opp med legen. Jeg har hørt helt fryktelige fødselshistorier som gjør at jeg virkelig skjønner at kvinnen ønsker elektivt ks neste gang, jeg hadde nok gjort det samme - så jeg har forståelse for hva du ønsker. Likevel er det viktig at du virkelig VET hva du begir deg ut på. Jeg er også enig med et foregående innlegg her at angsten og forrige fødselsopplevelse henger naturlig sammen. Fortell det som det er, og ta det derfra.

 

Jeg la ut en link med info om ks, jeg vil anbefale deg å lese den - jeg syntes den var informativ og fin.

 

Jeg er litt i motsatt situasjon som deg - min forrige fødselsopplevelse ble ikke særlig positiv nettopp FORDI det ble akutt ks, og jeg håper VIRKELIG jeg slipper det neste gang. Jeg må si jeg er livredd for at neste fødsel skal ende som den første. :/ Blant annet derfor tror jeg det er en stund til vi skal ha nummer to.

[AO3]

Beklager, det sto "skremselen" i det innlegget, ikke "skremsels". Min feil.

[Anonym bruker]

Takk, meg 80!

 

Det var på ingen måte meningen med noe skremsel propaganda, beklager hvis noen oppfattet det slik. Men ønsket å fortelle min historie, som alle som har født vaginalt gjerne gjør, men hører aldri at de blir fortalt at man skremmer folk med de historiene.

Og sier ikke at vanlig fødsel er veien å gå, men det trenger ikke alltid å være enkelt med ks heller, selv om mange av ks er en veldig bra opplevelse, lik som mange har en bra opplevelse men vanlig fødsel.

Har undersøk endel siden jeg må ta ks, ved event. flere barn også, da jeg aldri får et valg pga. problemer fra sist. Og det er stor forskjell hva sykehusene tilbyr, av samvær med barnet og oppfølging, så siden vi har fritt sykehusvalg er det ikke nødvenigvis det aller nærmeste som er beste alternativ. Fastlegen kan hjelpe deg.

Det som var veldig positivt for min del, var at far var veldig mye sammen med barnet og fikk lære kjempemye, som gjør at han tar både en og to netter med nattevåk på strak arm.

 

Kanskje det sporet litt av nå, men du må velge det du tror er best for deg. Ville bare belyse at ingen av delen er en enkel vei å gå.

[AO3]

Jeg er helt enig med deg i dette veldig fine innlegget, Anonym - det skal ikke være slik at det er "greit" å komme med alskens grusomme historier fra vaginale fødsler, mens ks "skal" framstilles som om det alltid går problemfritt.

 

Jeg opplevde også den positive "bieffekten" at pappa tok veldig mye ansvar veldig tidlig, noe som er fint for pappa også i ettertid. Derimot må jeg si at det føles fryktelig sårt at jeg f.eks. ikke fikk opplæringen i bleieskift av barnepleier, ikke fikk være med til barnelegen for rutinesjekk etter fødsel, ikke følte meg trygg når jeg løftet barnet før etter et par uker, ikke skiftet bleie før etter omtrent en uke... Mange små ting, de virker kanskje teite, men likevel føler jeg det slik. Jeg føler at jeg "mistet" mye av den første uka i sønnen min sitt liv. Jeg var der, men hadde så j**** vondt at jeg egentlig ikke var der, likevel. Nå skal det sies at smertene ikke nødvendigvis hadde noe med selve ks å gjøre - kanskje hadde de det, kanskje ikke. Men jeg tror nok ikke det hadde blitt slik hvis jeg hadde hatt en ukomplisert vaginal fødsel. Jeg kom meg egentlig relativt raskt etter selve ks, men måtte kreke meg rundt med prekestol i 1-2 dager, og rettet meg ikke ordentlig ut før etter nesten to uker. Dette er nok noe man må regne med.

 

Nok om det! Poenget er at man må få lov til å komme med sine historier, for ks er ikke bare roser og liljekonvall, noe vaginal fødsel selvsagt heller ikke er. Du vil finne folk som har fine - og grusomme - historier fra begge deler. Jeg vil bare at folk skal sette seg grundig inn i problemstillingen før de går for elektivt ks, for det ER faktisk økt sjanse for komplikasjoner, og man må regne med endel smerter i etterkant. Ks er en stor operasjon. Ha respekt for det. Jeg tror nok legen vil se mer positivt på ønsket ditt hvis han/hun virkelig skjønner at du VET hva det er du ber om.

 

En ting jeg vil anbefale varmt, som jeg satte stor pris på etterpå: Få pappa til å filme veiingen og målingen av babyen etter fødselen. Han tenkte ikke på det selv, han var jo helt i ørska etter 2,5 (tidvis) tunge døgn på sykehus, stakkar, men jordmor mente jeg ville ønske å se det, og det er jeg UTROLIG glad for i dag.