Det er til og bli deprimert av...

[hope!]

Nå føler jeg at vi har prøvd i en evighet og litt til, og ikke pokker om det skjer noe...

Tok en test i går, for d føltes som at det var noe på gang, men nei, ikke denne gangen heller.. Og nå vet jeg ikke om jeg orker mer..

Det har gått halvtannet år siden vi startet prøvingen, og det har blitt 18 månder med nederlag.

På denne tiden har stort sett alle rundt meg fått barn, og jeg har ikke klart og glede meg over ett eneste av dem, like mye som jeg burde ha gjort.

Alle maser om ikke vi skal få barn snart, og er jeg tilfeldigvis ædru på en fest så tror alle at jeg er gravid, å d nytter jo ikke å si at jeg ikke er det heller.

Vi har valgt og ikke fortelle noen at vi prøver, for å unngå så mange spørsmål og forventninger, men nå er det like før jeg brøler det ut til alle sammen. Kanskje de forstår, og slutter å spørre å grave...

 

Dette ble litt lenger enn planlagt, men må bare få ut litt frustrasjon, for nå er det like før jeg sprekker

 

[*Ønskergjerne*]

hei.. kjenner meg igjen i noe av dette ja,selv har vi vært prøvere i 16 pp...

har heller ikke sagt til noen at vi prøver - å håper å holde d hemmelig fram til d er en spire som sitter!!!men ser ut te å ta tid...

håpte jeg kunne greie å blir gavid på egenhånd uten hjelp - men først vil jeg prøve litt healing:)

 

jeg føler jeg er normal,vært på UL å sett litt,men alt så fint ut. tok diverse prøver også.. men neida,her skjer d ikke no... håper bare d blir spire om 1-2-3 mnd ellers vet jeg ikke hva jeg gjør.. gir vel opp-tenker jeg... :/

 

 

[hope!]

Vi har begge to vert på utredning, og alt er i skjønneste orden..

Fikk pergotime for snart et halvt år siden, men det har ikke hjulpet, fikk bare masse bivirkninger å ble forferdelig premenstruell.-- :S

Nå når det nye året ringer inn, å vist vi ikke har fått det til enda, så skal jeg kontakte gynekologen min og høre hva neste steg på stigen er...

Så får vi bare krysse alt som krysses kan for at vi får et lite nurk i 2009

[Nerak 2x pp]

Hei dere to.

 

Vi har snart holdt på å prøve i to år, og får også litt mark av at folk maser på oss.

 

Men...når folk spør om ikke vi snart skalha barn, svarer jeg greit at det er ikke bare å bestille, og så kommer det etter en uke.

 

Hyler ikke ut om det, men forteller evt også noen at det er litt vanskelig å få det til, og at vi har prøvd lenge.

 

 

Jeg føler det har blitt mindre mas og "stress" etter at jeg heller sier det somn det er.

 

 

[*Ønskergjerne*]

vi får satse på at 2009 er året vårt!!