12 dager før termin - min korte historie i laaange drag :)

[2 søte prinsesser]

Det er tirsdags kveld 25 november og pappa begynner og få litt angst for at vannet plutselig skal gå hjemme i senga eller noe... Slapp av sier mamma – er ennå lenge til det skjer noe. Jeg burde jo hatt noen tegn på at ting var i gjære i såfall. Og tenker tilbake på første fødsel hvor hun hadde kynnere og slet med å sove et par netter i forkant.

Nå så hadde jeg jo tross alt gått tur / retur til byen i dag, laget julekaker. Hastet bort på butikken for å kjøpe perlesukkeret som jeg hadde glemt og ikke kjent at noe var på gang. Neida vi hadde ennå god tid. Var sikker på det.

Jeg la seg vel ikke før rundt midnatt tenker jeg. Hadde sovet natten gjennom de siste nettene. Men i natt våknet jeg rundt 1:30 tiden tenker jeg at jeg måtte på do. I det jeg vrir meg rundt i sengen kjenner jeg at jeg ble våt. Hmm har jeg klemt på blæra, måtte jo være det. Måtte jo tross alt en del på do. Går ned på do. Husker sist at jordmor luktet på mitt undertøy da vannet gikk – så jeg gjorde det. Hmm lukter ikke – kan jo ikke ha vært blæra som har lekki....

Så jeg lurte jo litt men gikk opp og la meg igjen. Men nøyaktig kl 1:47 begynte jeg å se på klokka. For dette var jo litt merkelig. Begynte å få vondt i magen og det kom regelmessig hele tiden syntes jeg. Lå der og ynka meg og det ga seg ikke. Fant ut at jeg fikk stå opp før jeg vekte Pappa. Men forsent – han lurte på hva det var. Sa han bare fikk ligge og jeg gikk ned. Orka ikke ligge der og ynke meg. Gikk på do igjen men satt bare der og okka meg.

Så jeg ringte føden og fortalte som det var at sist fødte jeg fort og var annengangs nå. Og at jeg lurte på om vannet kunne være gått. Ja ja sa de, bør jo kanskje vente litt. Men mens jeg prata med de så kom de radig og jeg hang over spisestua mens jeg pratet med de. Ble enig om at ettersom jeg var en del smerte påvirket at hvis det ble værre fikk jeg komme inn.

Kl 02:15 fant jeg ut at nok var nok. Ringte mormor som skulle komme og se etter jenta vår. Vekte pappa og sa at han nok nå måtte stå opp for jeg orka ikke mer. Hang mer eller mindre over hver minste ting når det rev tak i meg... Mormor kom, jeg fant meg en bukse og kl 03:00 dro vi. Pappa fikk med seg det meste, kommanderte han vel litt rundt (for baggen var jo selvfølgelig ikke helt klar).

Turen til Tønsberg var lang – særlig bak de to trailerene som vi da IKKE kunne passere! Vi kom oss til akuttmottaket hvor jeg ble møtt av en hyggelig securitas vakt og en rullestol. Han syntes jeg kunne sette meg men det var uaktuelt – stå var jo mye bedre. Føltes som en evighetmens pappa parkerte. Men da han endelig kom så trillet vi avgårde. Tror klokken var 03:35 da jeg kjente at vannet gikk og sa det. Vakten skiftet gir og pappa måtte småløpe bak 

Vel oppe på føden ble vi møtt av verdens hyggeligste jordmor. Det bar rett inn på en fødestue hvor jeg fikk av meg buksa og på med en skikkelig lekker stor bleie – yeahh! Og der satt jeg tilkoblet CTG målingen, til slutt kom prekestolen som ble plassert forran meg. Men ble nå bare sittende på sengekanten og henge over prekestolen og jamret i vei. Fikk vel 2 akupunktur nåler, skulle hatt en i pannen også men det var ikke aktuelt ettersom jeg lå med pannen presset ned i prekestolen. Da jeg endelig ble sjekket så hadde jeg 4-5 cm åpning, her hadde det gått fort i svingene ja!

Fikk vel også en smertestillende opp et visst sted som etter hvert kanskje hjalp litt. Men den kan også ha vært medvirkende til at jeg spydde som en gris. Vel vel det hører kanskje med 

Prøvde meg på badekar denne gangen også. Og mens jordmor viste pappa til en do et annet sted (han ville ikke sitte der og trykke forran meg) så satt barnepleieren på do og fulgte med. Tror nesten hun duppet av et lite øyeblikk. Et øyeblikk trodde jeg også at pappa og jordmor skulle lage doen for de var jo borte i evigheter. Føltes nå hvertfall sånn! Men de kom tilbake. Og vannet ble pisslunka og ryggen verket så jeg ville opp. Jordmor sjekket meg og vips – her var det 10 cm åpning.

Vel oppe havnet jeg på alle fire over ryggen på senga. Det er vel noe jeg ALDRI trodde jeg kom til å gjøre, har alltid syntes at det så så teit ut. Men der var jeg da!! Fra nå av var jordmoren helt fantastisk. Hun sa alle de rette oppmuntrende ordene, og ikke minst fikk jeg mye skryt for pustingen min. Og skryt er også bra i en sådan situasjon. Man føler at det man gjør er riktig.

Etter å ha stått på alle fire endte jeg på siden med en fot i en bøyle og etter 50 min pressing så var hun ute, 12 dager før termin. Hun var stjerne titter og de sa i etterkant at om hun hadde kommet riktig vei ville jeg klart det på 10-15 minutter. En grå liten bylt ble lagt ved siden av meg, ingen lyd kom men jeg så hun bevegde seg. Og om litt så kom det jo ut litt lyd også da.

Hun var helt perfekt. 3170 gram, 47 cm og 34 rundt hodet. Akkurat passe stor . Hele opplevelsen var denne gangen helt perfekt. Første gang måtte jeg holde sengen grunnet tilkobling til diverse utstyr, og jeg tok petidin sist så har mange sorte punkter noe jeg IKKE har denne gangen. Ikke revnet jeg heller.

Vel det var min korte historie i laaange drag.

 

PS: Om det hadde noe og si for den fine fødselsopplevelsen eller ikke vet jeg ikke. Men jeg bøtta ned på med bringebærbladkapsler (3 morgen og kveld) fra uke 35. De skal jo liksom virke på livmoren slik at den jobber mer effektivt og hindre revning. Så bøtt nedpå sier jeg 

 

[ValentinesBaby]

Gratulerer så mye med den lille, dere får kose dere masse=)

[Gjest Mammamoms *fødeklar*]

Gratulerer så mye!! :-)

Her skjer fødsel etter fødsel rundt meg, og snart er det vel min tur også! :-)

[Mini pluss]

Gratulerer masse. Lykke til videre! =)

[:*lillefru*:har født*:]

Gratulerer så mye med jenta & velkommen til verden Vesle Prinsesse ) Ønsker dere masse lykke til videre!!

[Susie & Desembergullet]

Fiiin historie, lykke til videre!