sliten nå...

[skautrollet m/surprise]

Hei alle sammen...

 

Har ikke skrevet så mye her inne til nå men nå føler jeg at det hadde vært godt å lufte noen tanker med noen som vet hvordan det er å miste gang på gang.

 

Min historie er da at jeg har vært overvektig og har PCOS. Ble slankeoperert for 2,5 år siden og tok av 40 kilo. Plutselig kom mensen regelmessig med syklus på 34-38 dager og inn i livet seilet min første samboer. Vi betemte oss for at vi ikke hadde noen tid og miste og begynte å prøve med gang. Første el var han ikke hjemme men på neste satt spiren... Sjokk!!! Men på 4+4 var lykken over. Ble veldig lei meg men tenkte at det slett ikke var uvanlig og vi prøver igjen... En mens i mellom og der satt den igjen!! Denen gangen gikk det til 5+2. Nå begynte å ane ugler i mosen og fikk fastlegen min til å henvise meg til gynekolog.

 

Gynekologen kunne selvsagt ikke gjøre noe enda, men lovte meg tett oppfølging på neste. Spiren satt på første forsøk igjen... Fikk nå Pregnyl. Ul en gang i uka og hjertet begynte å slå. I uke 7 begynte gyn å slappe av og vi bestemte å vente 14 dager til neste ul. Jeg begynå slappe av og startet å forberede meg mentalt på at jeg faktisk skulle få bli mamma. Feil igjen. Ul i uke 9 viste at utvikligen hadde stoppet opp i uke 8 og det var ingen hjerteaktivitet lenger. Omtrent på det tidspunktet hadde jeg hatt en runde med blokkering av tarmen på grunn av at det økte østrogennivået får tarmen til å bli slappere og at den da hadde kilt seg fast pga slankeoperasjonen min. Det var uutholdelige smerter med kaldsvetting og et skikkelig høyt stressnivå... Resultatet ble i hvert fall en utskrapnnig i mai. Nr. 3...

 

Lyspunktet oppe i det hele var at nå kunne i hvert fall gynekologen min sette i gang en utrednig. Ul rett etter mens etter sommerferien planlegges. Da kom selvfølgelig Den Lange Tørketiden. Ingen mens kom. Tok Provera for å komme i gang i gjen. Lang historie kort, det ble ikke funnet noen feil, hverken på livmor eller kromosomtest. Bare å prøve om igjen! Etter å ha lykkes på første forsøk 3 ganger blir man litt bortskjemt... Fikk Pergotime for å pushe el litt men det hjalp heller ikke... Ikke noe sukker eller koffein siden 8.august...

 

Gynekologen min hadde lovt meg Pregnyl neste gang også. Problemet er bare at han har da selvfølgelig ferie når jeg nærmer meg IKM og i tillegg er Pregnyl nå nettopp tatt ut av sortimentet og er bare å få på registreringsfritak. Det innebærer 14 dagers leveringstid mot normalt 1 dag. Snakker med en annen gyn på sykehuset og får beskjed om at de ikke vil gjøre noe så lenge behandlende gyn ikke er der. Kjempemoro...

 

Da sitter den selvfølgelig igjen!! 3. pp denne gangen. Testet positivt hos fastlegen min nå på fredag. Egentlig helt utrolig flaks/lykke og er evig takknemlig for at jeg blir så lett gravid!!! Fastlegen min er en knupp og ordner resept og registreringsfritak på Pregnyl.

 

Søndag begynner jeg å blø... 4+4. Ikke bare litt blod og selvfølgelig med masse klumper. Ingen tvil. 4. gangen på litt i overkant av ett år.

 

Fyttikatta og jeg er sår og lei nå... Sambo er kjempelei seg også. Heldigvis klarer vi å kommunisere uten å legge skylden på hverandre...

 

Jaja, er vel bare å prøve en gang til. Fordelen med å miste så tidlig når det endelig skulle bli slik er at jeg kan ta Pergotime på denne blødningen siden den da kan regnes som en forsinket mens.

 

Off, ikke lett å motivere seg for å prøve om igjen nå.

 

Ble veldig langt dette men det er god å få satt tankene "på papir"...

 

Godt å lese om andre som lykkes også. Ønsker dere alle sammen lykke til og håper jeg kan få lese mange "happy ending" historier framover!

[skautrollet m/surprise]

måtte visst endre på nicket...

[kirsty*2barnsmamma]

Det var trist å lese din historie. Du har jammen vært gjennom mye! Skjønner godt at du er sliten!

 

Sender deg en god klem. Håper du finner styrken til å prøve videre og at du får oppfylt drømmen din snart.

 

Klemmer!

[Funnet-håpet -igjen]

Huff, får så vondt av deg, skjønner så inderlig godt at du er sliten og kjempe-lei deg nå. Sender deg også en varm klem, gode tanker, og virkelig sterke ønsker for at det nye året bringer ett lite mirakel inn i livene deres!!!!!!!!!

[skautrollet m/surprise]

Tusen takk begge to! Godt å få litt trøst...Begynner å få nesa over vannet igjen nå. Var på jobb i går og det gikk greit. Blir litt deppa innimllom bare. Må bare tenke som så at andre ikke vet og ikke mener å såre når de sier at det bare "å ta det med ro og ikke stresse så går det så bra så..."

 

Jeg skal da ta Crinone fra neste el. Noen som har noen erfaring med Crinone?