Dere som velger å være hjemme når permisjonen er over - hva lever dere av?

[Mamman til 2]

Ehhh du er vel ikke helt på nett Yo&La.... Vi har 16000 i mnd i lån alene så man klarer seg ikke på en inntekt alene da! Lurt å si at det bare er å forvalte pengene fornuftig???!! Hallo...

[Gjest]

Samboer har nok utbetalt i overkant av 50 000 i mnd. Han har en vanlig jobb + ett eget firma. Vi har også en utleieleilighet som vi kan leie ut hvis det blir nødvendig, og litt oppsparte midler.

[Gjest]

Mamman til lillegutt, skjønner at dere nok klarer dere veldig fint Vanvittig god inntekt mannen din hadde:P

 

Upsydaisy, du mener 47.000 før skatt ja? Det er det samme som mannen min også har sånn ca, men vi har bare 8.000,- i lån i mnd + diverse faste utgifter. Hvis dere regner med å klare dere fint så burde jo vi også gjort det.. Hm:P

[lille sprelle]

gubben, avdragsfrihet på lån, det jeg får av staten (barnetrygd, kontantstøtte), leieinntekter, noen enkeltoppdrag (jobb)

[UpsyDaisy]

47000 før skatt ja, men han er sjømann så har sjømannskatt som er noe mindre enn vanlig. Vi kommer ikke til å leve som nå, men kommer til å klare oss:)

[Yo&La+spire]

Hehe.....eg forstaar selvfolgelig at man ikke klarer det dersom man har saa mye utgifter og "har vent seg til" aa bruke saa mye penger, men det er jo snakk om prioriteringer. Eg og mange andre eg vet om, har prioritert aa vere hjemme med barna. Dette betyr f eks at vi ikke kan ha bil, for det blir for dyrt. Vi maa spare (sparer ca 5000 i mnd naar sambo jobber) og maa bruke pengene veldig fornuftig, spare inn paa mye osv. Det er det verdt! Men det handler om prioriteringer, og ofte valg man maa ta lenge i forkant av at barnet blir fodt (eg jobbet MYE foer snuppa kom for aa spare opp masse penger, eg valgte aa faa barn mens eg studerte fordi det ofte lonner seg okonomisk osv).

 

Og til deg som lurte paa det; sambo tjener 15-16 000 kr i mnd etter skatt. (ja, eg mener egentlig at han boer se etter en bedre betalt jobb, men han tries der og det er jo det viktigste tross alt...)

[Petrine+Røver]

 

Jeg gir all honnør til dere som klarer å være målbevisste og flinke til å prioritere og til å leve på forholdsvis lite penger.

 

Jeg synes allikevel man skal være forsiktig med å ha en arrogant holdning til alle de som ikke klarer det samme. Det er riktig som én sier at det er valg som må tas lenge før babyen kommer - veldig lang tid før. Jeg begynte f.eks. å studere når jeg var 20 år - mange år før jeg møtte min samboer og tenkte på å få barn! Som så mange andre har jeg derfor nå studielån - og det har også min samboer. Så allerede der hadde vi slitt, selv om vi selger både bil og bolig idag. Hadde vi ikke eid, måtte vi uansett leid...

 

Dersom vi hadde vært flinkere til å planlegge og spare like før og under graviditeten kunne jeg i beste fall kanskje nøyd meg med 80% stilling et par år... ihvertfall så lenge vi bor i denne byen. Det er helt klart at et alternativ for å få bedre økonomi, er å flytte til et mindre sted.

 

Jeg mener bare at det er mange sider ved denne saken, viljen til å få det til er nok avgjørende, men det er også veldig mange andre ting som spiller inn!

[Gjest]

Ja har vært heldig med han :-)