Redd for å prøve igjen...

[dinadina]

Jeg vet at dette ikke er dagen å tenke på ny graviditet på, men...akkurat nå flyr tankene i alle himmelretninger....

 

Jeg bikket inn i uke 13 i dag, og fikk vite på kontroll at jeg har hatt en MA. I morgen skal jeg inn på utskrapning.

 

Både mannen min og jeg er veldig triste over det som har skjedd, og noe av det første mannen min sa - med triste øyne - var: "Det var nok meningen vi bare skulle ha de to vi har". Og jeg merket at han mente det.

 

Jeg tror jeg tenker det samme. Bare tanken på å utsette seg for dette en gang til er akkurat nå helt utenkelig...

 

Jeg leser flere her inne som er veldig klare på at de vil prøve å bli gravide så fort så mulig. Er det andre som i utgangspunktet ble stiv av skrekk av tanken, men som etter hvert gjorde det likevel..?

 

 

[Tobarnsmamma!!!]

Hei på deg.

 

Trist å høre om MA-en din. Det er fælt å miste så seint - jeg mistet i en seinarbort i uke 14 for tre uker siden, så vi har en lignende situasjon. Skjønner godt at du er redd for å prøve igjen, det er jeg også. Med en gang var det helt utenkelig for meg også, var sikker på at det måtte bli med henne vi har. Men så er det jo ikke noe alternativ å ikke forsøke, heller, da vinner man jo i hvert fall ikke. Og når man har så lyst på en til så må man jo prøve. Sånn er det jo på mange av livets områder - prøver du ikke, vinner du i hvert fall ikke, og det kan man angre på seinere.

 

Jeg kommer til å prøve så snart det går an, men er samtidig livredd. Håper skrekken slipper litt etter hvert, det er jo tross alt større sannsynlighet for at det går bra (men jeg våger heller ikke helt å tro på det ennå.) Men jeg tror også at det vil hjelpe at det går noen uker og man får det litt på avstand.

 

Lykke til. Vi sees her inne!

[dinadina]

Tusen takk for et veldig fint svar! Trist å høre om din MA også... :-( I kveld sa mannen min at han ønsket at vi skulle prøve igjen. Vi hadde begge gledet oss så inderlig, og tanken på at løpet skal være kjørt er jo også tung. Som du sier...satser man ikke, så vinner man ikke heller.

 

Vi får se hva våren bringer. Jeg skal prøve å skyve bort de tankene en stund, for jeg merker at jeg trenger tid til å bearbeide dette. Naturlig nok...

 

Lykke til med videre forsøk, og ja...så kanskje vi snakkes her inne... :-)

[Gjest]

Hei, Trist å høre om MA'en din. Vet veldig godt hva du og mannen din går igjennom akkurat nå. Mistet selv i uke 18 i August og det er noe av det jævligste jeg har gått gjennom.

 

Det er nok noen tunge stunder du skal igjennom før det begynner å lysne igjen. Jeg tror helt ærlig at det tok meg noen måneder før hodet mitt var ordentlig på plass igjen.

 

Jeg ser at dere har lyst til å prøve igjen, og det er flott!

Jeg startet prøvingen igjen med en gang og ny spire satt etter 3pp, er nå snart 7 uker gravid og kjempenervøs for at det skal gå galt igjen. Men jeg prøver å ikke ta sorgene på forskudd for da får jeg ikke gledet meg over svangerskapet. 9mnd kommer til å gå kjempetregt om jeg skal være nervøs og bekymret hele tiden

 

Ønsker deg og mannen din lykke til videre. Ta vare på hverandre gjennom denne tiden.

 

[dinadina]

Så nydelig å høre at du er gravid igjen! Akkurat nå trenger jeg å høre om slike modige damer som deg/dere!

 

Jeg merker at nå som de fysiske plagene begynner å gi seg, så blir hodet mer og mer slitent. Jeg kan gå over stuegulvet uten en eneste tanke i hodet, og i løpet av et millisekund begynne å hylgrine. Samtidig er alt fortsatt veldig uvirkelig, så jeg venter på at realitetene skal synke inn for fullt.

 

I mitt hode var vi allerede blitt en familie på fem, og hvis jeg ønsker at vi skal komme dit....ja, så må vi prøve igjen.

 

Lykke til fremover - du inspirerer! :-)