Jeg vet ikke om jeg vil vere sammen med samboer lenger..

[golddust]

Jeg og samboeren min har en sønn, og han er 10 mnd nå... Vi har lenge hatt problem i forholdet, og problemene startet da jeg ble gravid. Jeg slet med angst, var deprimert og jeg trengte mye trøst. Noe jeg aldri fikk fra min samboer. Og problemene ble bare større etter at småen kom til verden, for sambo fortsatte å vere borte mye, og jeg satt alene hjemme med en liten med kolikk, jeg hadde angst, og keisersnittsår som det satte seg betendelse i. Men dette har gjort meg sterkere på en måte, jeg lærte meg å bli selvstendig, og dette har sambo merket. Jeg har også slanket meg, og er 30 kilo mindre en jag var etter fødselen.

Problemene blir bare større for hver dag som går, og jeg merker at sambo har forandret seg. Han er sykelig sjalu, og han tåler ingenting. Vi var på julebord tidelig i november, og utpå kvelden fant var jeg og noen damer til ute og danset mens mennene pratet i ett annet rom. Jeg ble bydd opp til dans av en fremmed mann, (noe jeg takket nei til fordi jeg vet hvor sjalu sambo er), og akkurat idet mannen snur seg og går, kommer sambo inni rommet, og helevette bryter løst.. Vi går opp på rommet vårt, der jeg blir beskylt for å vere utro, flørte og at jeg ikke hadde vert avvisende nok da jeg takket nei til dansen.

Jeg klarer ikke mer. De siste månedene har følelsene min for sambo bleknet veldi, og jeg må helt ærlig innrømme at jeg ikke klarer å si at jeg elsker ham lenger. Jeg er inderlig glad i han, men er det nok?

Jeg trenger råd. Skal jeg holde ut en stund til å se om det ordener seg, når jeg flker at forholdet har skrantet i 1,5 år? Eller skal jeg bryte opp, og bli "lykkelig"?

Jeg tenker selvfølgelig på sønnen min, for jeg vil ikke at han skal lide av dette..

 

Kan noen hjelpe meg litt?

 

uff, ble noe rotete dette, klere ikke å tenke klart..

[lille sprelle]

kanskje finne ne eksteskapsrådgiver?

 

er han interessert i å holde på forholdet, så må han jo akseptere det...

[Frøken Freken]

Enig med lille sprelle, hvis dere orker syns jeg dere skal ta en runde med rådgivning, skjærer det seg likevel met du i alle fall at du har prøvd - i steden for å fundere på om noe kunne vært gjort anderledes i etterkant.

[golddust]

han vil ikke gå til terapi. Han mener at om vi ikke kan fikse det selv, er det ikke verdt å fikse... sjønner? er ikke enkelt. På ett tidspunkt kastet han meg ut, men angret da jeg begynte å pakke klærne, og jeg pakket dem ut igjen, og dette har jeg angret på siden.