Helsestasjonens kompetanse

[Dubros]

Jeg ønsker å høre deres inntrykk av helsestasjonens kompetanse og den hjelp dere har fått der.

 

Mitt inntrykk er....Har man et friskt barn uten de store vanskeligheter er de en fin samtalepartner for de små utfordringer man møter på. Min påstand er at de er gode på det generelt normale. I mitt tilfelle så ble de bekymringer og spørsmål vi hadde, besvart med "det er helt normalt". Vel..vi opplevde at dette ikke var helt normalt og heldigvis slo vi oss ikke til ro med det helsestasjonen sa. Ja, de symptomer vi nevnte kunne selvfølgelig være normale,men alt satt i sammenheng, følte vi at sånn skal det ikke være. Jeg lette og lette på internett og fant tilslutt ut hva som plagde gutten min. Jeg tok selv kontakt med behandler, og nå er gutten min endelig frisk. Jeg orker ikke tenke på hvordan hverdagen hadde vært, dersom jeg ikke hadde stått på og funnet ut dette selv.

 

Hørte også om hun som nå ble kåret til årets mamma som henvendte seg til helsestasjon og lege med de bekymringer de hadde, men ble beroliget med at det var "helt normalt". De gav seg heller ikke, og fant til slutt ut at gutten led av et alvorlig syndrom som han kommer til å dø av.

 

Ja, det er mange bekymrede foreldre som henvender seg til helsestasjonen, og ja hos de fleste så er kanskje ikke noe galt. For meg kan det virke som at helsestasjonen er mer opptatt av å berolige enn å faktisk gå inn i den prosessen det er å finne ut om noe er galt.

 

Ønsker å høre mange meninger og erfaringer omkring dette. Jeg har bare et barn og en personlig erfaring. Så jeg bygger ikke mine påstander på noe særlig stort materiale...er vel derfor jeg ønsker å høre andres meninger og erfaringer. Har forøvrig ikke noe personlig i mot noen av de jeg har vært i kontakt med på helsestasjonen, men litt oppgitt som mor blir man når man må finne ut av ting på egen hånd.

[Makko med to små gutter]

Vel jeg har ikke vært spesielt imponert over hs vår. Nå har vi en helt normal baby uten at vi er bekymret for noe.

-De gangene jeg har spurt om noe har jeg fått svar som ikke bare jeg har synes har vært rare. Jeg fikk blandt annet beskjed om at min da 7uker baby straffet meg (over en ukes tid) fordi vi hadde vært bortreist! -straff er jo en ganske avansert tanke, og hvis hun mener at en baby straffer en i over en uke er dette et ganske negativt menneskesyn. Det viste seg at lillegutt hadde vondt i magen og fikk god hjelp av en naprapat.

 

De er også veldig opphengt i at vi ikke skal bruke for lang tid på å amme! F.eks brukte lillegutt ca 30min på amminga på kvelden før. Nei det skulle vi ikke, MAX 20 min mente hs at jeg skulle amme. da jeg spurte om hva jeg gjør med min da sultene baby fikk jeg beskjed om at han fikk far vugge og trøste... Det skulle også gå minst 2-3timer mellom. -Men nattamming hver 2time måtte vi vist bare forvente.

 

Har vel egentlig konkludert med at det ikke er noe vits i å spørre om ting.

[lille sprelle]

har litt blandet erfaring, men med den ene helsesøsteren vi av og til forholder oss til er ihvertfall god til å gi tydelig beskjed om hva som er ok og når vi ev. behøver å kontakte lege

 

vi er veldig fornøyd med fysioterapeuten på hs

[Asobi]

Personlig har jeg vært fornøyd med oppfølgingen fra helsestasjon, men nå har det heller ikke vært noe spesielt jeg og baby har hatt behov for. Helsesøster har vært tydelig og vært til hjelp i forhold til søvn og ernæring. For meg er det den viktigste funksjonen helsestasjonen har, men jeg håper og tror også at om det skulle være noe mer, så blir oppdaget. Det blir selvsagt de historiene hvor helsesøster ikke oppdager eller ikke lytter til foreldrene som får mest oppmerksomhet, men jeg vil anta at mange av de barna som ikke utvikler seg etter normalen og har spesielle behov blir fanget opp på helsestasjonen. Det er veldig leit å høre når dette systemet ikke fungerer.

 

For min egen del vil jeg aldri gi meg dersom jeg har mistanke om at noe er galt med babyen min. Enten jeg må diskuterer med helsesøster eller annet helsepersonell. Har man en følelse av at noe ikke stemmer er det som oftest foreldrene som vet dette best. Det kunne kanskje være noe helsestasjonen kunne tenkt litt oftere på. På den andre siden så er jo det aller meste normalt, og derfor kanskje vanskelig for helsestasjonen og skille ut de med reelle bekymringer fra alle de bekymra foreldrene. Vanskelig og krevende jobb er det i alle fall...

[tvkrus]

Vel si san at jeg "gav opp " vår hs da du sa at Legen på nyfødtinsitiven ikke kunne babyer og da jeg spuret hvor mye hu kunne om premature , å da svart at hu ,datra mi, ikke var premarur lenger ettersom hu var skrevet ut av sykehuset.

[Frøken Freken]

Jeg er litt skuffa over HS, men det hander mest om at jeg opplever de ansatte som utilgjengelige. Da jeg ringte dit, 10 dager etter fødselen, tok det halvannen uke til de fant ledig tid til meg. Da jeg endelig slapp til (vedr ammeproblemer) var jeg deppa og sliten, gråt under hele konsultasjonen. Jeg hadde så veldig ønsket at de ga meg tilbud om en ny prat, eller at de hadde ringt meg for å høre hvordan det gikk. Konskultasjonen ble avsluttet med et klapp på skuldra og "snakkes på 6-ukerskontrollen, da!"

 

Det har også vist seg at de er aldeles blanke når det gjelder mme. Men de er hyggelige damer, og det kjennes godt å komme dit. Tror de er veldig underbemannet.

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

Jeg er veldig fornøyd med all oppfølgningen på Helsestasjonen. Faktisk bedre enn på sykehuset.

Har en helsesøster som kan det hun driver med, som er engasjert og interessert.

Hun er fantastisk

[mamman til 2 godjenter:)]

er i grunn veldig fornøyd jeg også, har fått svar på det meste jeg har lurt på, men da jeg hadde en depressiv periode på over 3 uker så tok jeg opp dette på 5 mnd kontrollen, fikk pratet litt ut, men ikke vært noe oppfølging etter det. vet at de ikke er leger eller psykologer altså, men dette hadde jo noe med meg som mamma eller hva jeg skal si, var ikke noe annet, hvis dere skjønner? ringte i går for å få en time til å prate litt igjen og spørre om noe som gjaldt dattra mi, men de hadde ikke noe før jul, så hs ringte meg, greit det, men da glemmer jeg ofte det jeg skulle spørre om..hehe..men de er kanskje ikke der for oss mødre, bare babyene?? ellers så er jeg fornøyd:)

[Linn og gullet]

Helt enig med HI. Har selv opplevd det, og har ei venninde som har opplevd at HS innimellom kan være mer til bry enn til hjelp..

 

Har en gutt som ble født med alvorlig hjertefeil, noe som hs har vist om hele veien. Når det har oppstått problemer underveis, har de også kommet med "det er normalt", eller, "det er nok bare han som er litt vrang", når vi hadde problemer med ammingen etc. I stedet for at de kunne satt seg litt inn i stituasjonen(jeg har funnet et hefte fra ammehjelpen til hs, som det er skrevet masse om barn med hjertefeil og amming), eller sagt at dette var noe de ikke hadde peiling om! Endte med at gutten min var kjempetynn, uten at det var noen som helst varselbjeller, og fikk hjertesvikt etter to mnd..

 

Ellers så er gutten min nå operert, og erklert helt frisk. Dette vet hs, de har fått alle journaler og epikriser fra sykehuset. Men nå, vil de at vi skal ringe hjertelegen til sønnen min for alle spørsmål vi kommer med... OG man ringer ikke en hjertelege for å få tips om leggerutiner, det er vel hs sitt område, ikke hjertelegen...