Hvordan har kroppene dere reagert fysisk på sa/ma?

[Flo_Isak]

Hei. Jeg har gjennomgått min andre spontanabort for 2 uker siden. Min første sa var 5 september. Har slitt masse med kroppen min etter det. Psykisk har jeg også slitt, men har vært syk uke etter uke. Mer eller mindre to uker mellom hver sykdomsperiode. Har i løpet av høsten hatt lungebetennelse, bihulebetennelse, og nå lurer jeg på om jeg har dratt på meg streptokokker. Har ikke vært mer sykemeldt enn normalt ved sa'er. De nærmeste dagene etterpå, og et par dager i forbindelse med penicilinkurer. Har dere vært friske og raske i ettertid? Har jeg tatt meg for liten tid til og bli onkli frisk igjen?

[Anonym bruker]

Tjaa.. Jeg er på vei inn i min tredje uke med sykemelding etter sa. Har vært svært sliten i etterkant, men også før. Jeg har fått påvist lavt stoffskifte og jernmangel, så det har vært årsakene. Jeg tenkte i utgangspunktet at jeg ville tilbake i jobb så fort som mulig, men legen gav meg full sykemelding, og det er jeg glad for nå.

[VinterSol+2]

jeg måtte trygle og be om å få sykemelding etter at jeg fødte for fire uker siden..

 

fikk fornyet to ganger, til sammen tre uker sykemelding.

de tre ukene hadde jeg overhodet ikke vært i stand til å gå på jobb.

 

foruten de store blødningene, lavt jerninnhold osv, har immunforsvaret mitt kuttet helt ut, og jeg har hatt bihulebetennelse, diare, halsbetennelse + +

 

psykisk har jeg vært helt knekt, jeg som egentlig har en veldig sterk psyke..

jeg har hatt helt noia for telefoner, for å være på steder der jeg kan bli gjenkjent, for å svare når det ringer på døra... osv osv.

 

Men jeg ble jo omtrent tvunget ut i jobb igjen da.

Og det går greit. På en måte var det godt å få normalisert hverdagene igjen, men jeg er ikke sikker på om det er helt riktig for meg heller..

altså; det er godt å være i gjenge, dra tankene vekk på noe annet.

 

men det å dra tankene vekk på noe annet leger ingen ting. det bare skyver det til side. og så må jeg takle følelsene sånn på natta, som jeg gjør nå.. jeg blir fryktelig sliten av å jobbe, det gjør jeg. for jeg bruker alt jeg har av krefter for å fungere normalt på arbeidsplassen min.

[Flo_Isak]

Fint og høre at jeg ikke er alene om og ha denne reaksjonen på kroppen min. Jeg har følt meg så alene opp i alt dette. Møter liksom ingen forståelse på at man ikke er ved sine fulle fem. Det forventes på jobben at jeg skal komme, og jeg har gjort alt for og få det til. Selvom jeg kun har fungert 50%, har jeg jobbet hver dag. Når jeg har kommet hjem fra jobb har kroppen sluttet og fungere og jeg har ikke gjort noe i huset. Og all frustrasjon og irritasjon går ut over samboer. Nå har jeg vært hos legen igjen for ørtne gang på 3 mnd... Fikk ny sykemelding på ei uke, men føler ikke at det holder.... Jeg må snart ta kroppen min på alvor!