Deppa... Og vil ikke være det!

[LineBA]

Forrige svangerskap var så kjempe-fint! Bare glede og forventninger hele veien, masse energi og positivt fokus på magen. Nå har jeg vært kvalm, føler meg tappet for energi og på onsdag "smalt" bekkenløsningen i da jeg gikk over torget... fy &%$#"! Har hatt underlivet fullt av kniver hver gang jeg rører på meg siden, og kjenner at jeg er utrolig sliten psykisk. Er vant til å takle smerter (brakk nakken i et trappefall for snart to år siden, med påfølgende rekonvalesens og smerter i hele kroppen, har migrene og kronisk betennelse i de dype setemusklene), så jeg hadde planer om at alt skulle gå greit denne gangen også. Men dette på toppen av alt annet er ikke greit. Jeg prøver å jobbe aktivt med å tenke på at det går over når Junior er født (er i uke 24), at jeg har en fantastisk arbeidsgiver som tilrettelegger alt de kan for å beholde meg lengst mulig, at jeg gleder meg til Lillebror kommer og alt det der - men det er sinnsykt tungt i lengden. Har mest lyst til å bare sette meg ned og begynne å grine.

Er litt usikker på hva som er best - holde på jobben (som er ganske grei og stillesittende når jeg bare organiserer hverdagen min) i 50-60% til jeg går i perm eller kanskje sykemelde meg fullt en uke for å klare å komme "opp" igjen? Går jevnlig i terapi, så den biten er greit dekket.

Noen som har noen gode råd å komme med?

Er redd det blir for tungt psykisk å sitte hjemme hele tiden...