tips til alle som sliter med søvn, legging m.m.

[meg og jentene]

Ikke sikkert dette er nyttig for alle, men helt sikkert for noen av dere. Jeg har selv fått så mange fine råd her inne, og nå er det min tur til å gi en super erfaring videre.

 

Frem til datteren vår var halvannet år, gikk legging fint. Selvfølgelig perioder med små problemer, men i det store å hele helt ok, hun sovnet greit og sov i egen seng på eget rom. Så var vi på en lengre ferie + noen sykdomsperioder som ødla de gode rutinene. Hun ble avhengig av at jeg satt hos henne til hun sovnet. Så ble hun avhengig av at jeg la meg sammen med henne. Vi håpet dette skulle gå over av seg selv, som de fleste andre problemer. Det gjorde det ikke, ble bare verre. Etter en stund var det hylskrik ved hver legging, SELV OM jeg la meg med henne. Og at hun våknet hver eneste natt, da hun oppdaget at jeg ikke lenger satt hos henne. Jeg og mannen min måtte bytte på å sove med henne, mens den andre av oss sov alene i hennes seng… Greit for en periode, men er jo ikke sånn det skal være… Jeg bestemte meg for at noe måtte gjøres. Jenta var blitt to år og kunne overhodet ikke finne søvnen selv på en fredelig måte, og hver kveld var en kamp og sånn hadde det vært flere måneder.

 

Som prinsipp er jeg i mot Ferbers gråtekur, den strider i mot min fornuft og morsinstinkt. Men jeg bestemte meg for å kjøre en strengere taktikk enn jeg har gjort tidligere. Kall det Ferber-super-light eller noe helt annet; det foregikk slik:

 

Natt 1: Jeg forklarte henne at hun nå var stor nok til å sove selv. Tilbød å lese litt bok for henne som vanlig, noe hun som vanlig ikke ville, hun bare gråt som alltid når det var leggetid. Jeg ga henne en klem, sa jeg var glad i henne, at nå skal hun sove og at jeg kommer inn snart og ser til henne. Så gikk jeg ut. Hun hylgråt. Jeg kom inn etter kanskje 30 sekunder, klappet henne på hodet, sa hun skal sove, og gikk ut igjen. Ventet litt lenger for hver gang, men lot det aldri gå lenger enn par minutter mellom hver gang jeg gikk inn til henne. Tok lang tid første kvelden, men da hun endelig sovnet, sov hun hele natta! (Første gang på leeenge). Stakkars, hun var vel utmattet og jeg hadde kjempedårlig samvittighet.

 

Natt 2: Ca samme som natt 1. Sov hele natta.

 

Natt 3: Ingen hylgråt, bare sutring før hun sovnet, og sov hele natta!

 

Innen natt 4 eller 5 kom det store høydepunktet: Ingen gråt, vi hadde hyggelig lesestund i senga og kosepratet skikkelig  Hun la seg selv ned på puta med et smil, ga meg mange koser og kyss og sa ”mamma gå sitte der” (og pekte mot stua). Hun smilte masse, som om hun selv var veldig stolt over hvor flink hun var blitt, sa ”natta, sov godt mamma”, så gikk jeg ut, og hørte ikke noe fra henne før neste morgen. Og sånn har det fortsatt hver natt siden, dette er flere uker siden nå! Om morgenen er hun blid og uthvilt + stolt over at hun kan sove selv. Har hendt hun har våknet om natta, men sovner igjen greit og hver eneste legging er koselig med lesestund, sang, smil og kyss. Og hun legger seg til å sove med en gang jeg går ut av rommet, er aldri noe tull lenger!

 

Så jeg er så utrolig fornøyd og ville bare dele historien med noen som kanskje kan få bruk for den.

 

[Anonym bruker]

Vi har ingen søvnproblemer nå, men vi har hatt det.

Vil si at vi brukte samme metode som deg. Gikk inn etter max et par min. Den funket bra hos oss. Allerede på dag to var alt mye bedre, og på dag tre så var han nesten en drøm å legge. Så klart litt små suttring da jeg gikk ut døra. Men stoppet fort da døra ble lukket. Som du sier så er nok ikke dette metoden for alle, men kanskje noen finner hjelp i den. Jeg synes dette er en grei metode så lenge man ser det ann.

 

Kjempe fint at det ordnet seg for dere. Er en lettelse når leggingen går fint:)

[Anonym bruker]

Tusen takk for godt råd, det skal jeg følge. Er som deg, egentlig motstander av ferber, men når barna er 2 år, og man er der med 30 sek intervaller, lager litt lyder fra stua f.eks så ser jeg ikke på det som så ille..

 

Legging har gått greit her også, men rundt 20 mnd snudde det, hylgråt i det vi gikk inn på rommet, bare tuller i sengen, en skikkelig kamp, selvom han er stup-trøtt. Det er så lei avsluttning på dagen, og nattesøvnen blir dårlig, våkner da flere ganger...

 

Men, snart skal vi også sove igjen

[Gjest]

Men hva gjør barna når dere går ut av rommet? Står de opp av sengen da?

 

Datteren vår har sovet i grindseng siden hun var født, og vi har sjelden hatt trøbbel med legging. Dersom det har vært problemer har vi gjort som Hi, latt henne gråte og gått inn ofte inntil hun sovnet - hun kom seg jo ikke ut av senga og la seg bare ned når hun ble sliten eller "gav opp". Nok med en natt sånn, så går alt helt greit.

 

Nå har hun fått ny seng, og går jo rett ut av den når vi forlater rommet. Føler ikke at jeg kan stenge døren så hun ikke kommer seg ut heller...? Gjør dere det?

[meg og jentene]

HI her. Jeg vet ikke hvorfor, men hun prøvde seg ikke på å gå ut av senga. Mulig hun prøvde seg de første par dagene, husker faktisk ikke akkurat nå, men jeg satt rett utenfor døra hennes og fulgte henne tilbake med en gang. Satt eller lå for det meste i senga og gråt i begynnelsen. Var helt forferdelig, men for en god belønning!

[Anonym bruker]

Jeg kan også skrive under på at denne metoden funker:-)

 

Vi hadde samme problemene, vi måtte enten sitte inne hos henne eller legge oss med henne, til slutt blei vi lei av å bruke kveldene på dette, og prøvde "hylemetoden" , forklarte at det var sovetid og gikk inn og ut av rommet hennes for å legge henne igjen.

Det var slitsomt i starten for både oss og henne, og den dårlige samvittigheten holdt på å få oss til å gi opp, men etter 3-4kvelder gikk leggingen som en drøm, da var hun 15mnd.

 

Hender av og til at hun våkner igjen, men da er det bare å legge henne ned igjen, så går det greit.

 

Bedre å sette av en uke der man selv har energi til å ta kampen, enn at det skal gå over flere mnd med sovenekt og tungvinde rutiner som barnet bestemmer.