Klasseromssituasjon

[sannhet]

 

 

Min sønn blir veldig urolig, snakker høyt og uroer de andre i klassen når han er i klasserommet. Dette kan også forekomme i andre situasjoner også når de er flere mennesker rundt han. Er det noen som har forslag til hva man kan gjøre? Har prøvd og snakke med han om det, men sier selv at han ikke klarer og ta seg sammen. Bruker medisin og er stort sett mye roligere av seg bortsett fra klasserommet.

[skjelvekrøller]

Hva med gjensitting? Det funker på min og hans klasse iallfall. Hvis de ikke roer seg ved tilsnakk, må de sitte inne i friminuttet. Det krever jo noe av lærer da, å sitte der sammen med dem, men det har vist seg effektivt i vår klasse.

[Anonym bruker]

HAn bør skjermes mer.

 

Her fungerte slike kontorbokser(med litt høye vegger) bra. Det gjorde at der ikke var så mange synsstimuli hele tiden. Da satt de 2 eller 3 i hver avdeling av bokser, som en arbeidsgruppe. Vet ikke om jeg forklarer så bra:)

 

Eller at gutten din får bevege seg litt i de verste periodene(gå ut i gangen en tur eller noe slikt)

 

Straff er ikke hjelp i. Men kan kanskje litt en til en samtale om det med læreren. Hva er det som gjør at det blir sånn? hvordan tror gutten det påvirker de andre elevene? og så videre. Bare en kort samtale for dagen, eller når episodene oppstår.

 

En annen ting er plassering i klasserommet. Prøve ulike plasser, og se hva som fungerer best. Noen kan ha nytte av å sitte bakerst, slik at de har oversikt over de andre. Noen har nytte av å sitte helt fremme med læreren.

 

La ungen ha noe å fikle med. Det gjør faktisk mange av disse barna roligere, for de får liksom utløp for uroen i å fikle med noe.

 

Det er ungens behov og fantasien som setter grenser for hva en kan/bør prøve:)

 

Ellers kan det ha med dosen medisin å gjøre; er den for lav kanskje?

[sannhet]

 

Han er på et grupperom sammen med en annen elev meste av dagen. Når han skal ha matpause sitter han i klasserommet og da klarer han ikke å la være og forstyrre de andre. Plages med dårlig matlyst. Han er glad i og tegne , så kanskje det hadde vært lurt og ta med tegnesaker så han har noe å holde på med. Han sitter bakerst for at det er lettere og ta han ubemerket ut av rommet. Vi ønsker han kunne ha vært mer i klasserommet, men det beste for han er kanskje og få slippe? Han klarer ikke og konsentrere seg om det han skal gjøre og kan ikke starte med en oppgave selv. Kanskje vi må bare slå oss til ro med at sånn er det?

Han er uroligere av den medisinen han bruker nå, men vi slipper de konstante humørsvingningene. Har prøvd ut tre medisintyper på under et år....

Straff og negativ oppmerksomhet er noe vi må hele tiden unngå at han får. Han blir bare lei seg og selvtiliten synker.

[Anonym bruker]

NN 18:47 her:)

 

Har han assistent? Det kan høres ut som om det er noe som trengs her.

 

Forstår ønsket om at barnet skal være i klasserommet. Det har jeg også villet hele tiden for min. Det er viktig, fordi det er en del av sosial trening. Å hele tiden bli tatt ut, fører til dårlig kontakt med de andre i klassen, noe som igjen fører til at den sosiale utviklingen vil lide.

 

Du kan nok ikke regne med at barnet blir som andre, selv med medisin. Det er et sterkt ønske fra foreldre, men dessverre hjelper ikke noe av medisinen så bra. Medisin er et redskap av mange, og gjør at en lettere kan nå inn med andre hjelpemiddel/redskap. Det er noe med å klare å godta mer av en som har ADHD enn av andre. For selv om de av utseende ser ut som "andre", så er de noe for seg selv. Jeg har av og til tenkt at det ville vært SÅ mye enklere dersom det viste utenpå at barnet slet. Som f eks ved Downs syndrom. Da hadde jeg sluppet å forklare hele tiden.

 

Straff og kjeft osv er det nok av i en ADHD'ers liv, uten at vi skal straffe dem for noe de ikke kan noe for.

 

Ta en prat med både legen som skriver ut medisinen om medisinens virkning på barnet, og PPT om tilrettelegging i skolen. Det er PPT som sitter med kunnskap om skoleproblemer, og kan mye om tilrettelegging for elever med spesielle behov.

[skjelvekrøller]

Jeg er vel enig i det meste som er skrevet her, men ikke helt i at det å sitte igjen i friminuttet er straff og kjeft. Her fungerer det slik at ved gjentatt tilsnakk uten lystring, blir _konsekvensen_ gjensitting i ett, eller deler av, friminutt. Ikke gitt at det går for alle, men hos oss har det iallfall virket

 

Noe annet jeg synes OT skulle se på, er kostholdsråd. Noen har god effekt av å utelukke enkelte matvarer og tilsetningsstoffer fra kosten og tilførsel av blant annet fettsyrer.

[sannhet]

 

Jeg har godt samarbeid med skole, ppt og lege og han har assistent sammen med en annen elev .Han er tatt ut i alle teoretiske timer. Vi tar i bruk belønningssystem både hjemme og på skole noe som fungerer bra.Vi har gått på Webster Stratton familieveiledning, noe som jeg absolutt vil anbefale til dere andre. Har søkt om leksehjelp to ganger i uka.

Han tåler melk og gluten.( er testet ) Synes det er veldig vanskelig å forandre på kostholdet, for han sliter veldig med matlysten. Så akkurat nå er vi mer opptatt at han skal få i seg et eller annet.

Vi har fått tillatelse til å øke morgendosen hvis vi ønsker det. Tror jeg skal prøve ut det en uke for å se hvordan det går.

Hjemme har vi det veldig greit for tiden, fungerer veldig bra bortsett fra at han må ha beskjeder om alt han skal gjøre.Stor framgang, men har ikke tenkt og slappe av for det. Åpen for nye forslag for at hverdagen skal bli bra. Å sitte igjen i friminuttet er vel på en måte en form for tenkepause.

 

 

[Anonym bruker]

Ja, har du gått Webster-Stratton, så ta frem boken igjen:) Det er et veldig bra kurs. Foreslå for lærere, kanskje, at de kan lese den også? Det virker på alle mennesker, og ikke kun barn med adferdsvansker;)

 

Medisinen har tatt mye av "overpratingen"/forstyrrelsene her, så jeg ville i alle fall prøvd å øke dosen for å se.

 

Og jeg forstår så altfor godt det med maten; bare ungen spiser noe, så er en glad. Det kjenner jeg igjen herfra.

 

Første NN som svarte:)

[sannhet]

 

Både lærer og assistent har vært gjennom programmet til WS.

Han har en dagplan og får aktiviteter som han liker som belønning hvis han klarer hvis antall klistermerker. I tillegg står det en gladmelding til heimen. Synes det er ei grei ordning.

I dag sa gutten min at han ønsker å være i klasserommet sammen med de andre og det er en god begynnelse i hvertfall.Prøver da og komme inn på hva han selv må gjøre for å få det til.

 

 

 

[sannhet]

 

Økte morgendosen med en halv Ritalin og skolen merker stor forskjell. Han har klart og sitte rolig en stund i klasserommet.

Han har også vært rolig og i godt humør etter skoletid. Det er tegn på at trivsel på skolen har mye å si for humøret hjemme på kveldstid.

 

 

[Anonym bruker]

Så flott:) Kanskje det var det som manglet?