Endelig en god dag :)

[Anonym bruker]

hei i dag er jeg 9 uker og2 dager på vei etter egen regning! Har til nå hatt det veldig slitsomt! Dette svangerskapet var ikke planlagt, og kom som et lite sjokk... Har et barn fra før som er født i 07! Er plaget av manglende energi og depresjoner, gikk i den forbindelse på cipralex før jeg fant ut om svangerskapet... Sluttet brått, noe man jo ikke skal gjøre, er kansje derfor jeg har vært helt utafor også de siste ukene! Men føler meg bedre idag! Gleder meg faktisk litt over svangerskapet! det er jo stas for den lille jeg har fra før og bli storebror! Idag skal vi bake pepperkakehus og kose oss med julesanger! Må ta meg sammen, og tenke positivt, selv om det ikke altid er så enkelt! Måtte bare få ut hvor deilig det er å endelig ha en bra dag (start på dagen ihvertfall) Må jo klare dette på best mulig måte for barnas skyld!

 

Ønsker alle en fin adventstid!

 

Gode klemmer fra meg

[Anonym bruker]

i dag er det 9 uker og 3 dager.... det gode humøret varte knapt en time, så var jeg like angstfull og deprimert inni meg... har konstant vondt i magen og er redd for alt.... mangler energi og er veldig lei meg!

Noen som har hatt det på samme måte, og fått det bedre, itilfelle hvordan?

[Anonym bruker]

vet ikke om jeg har det samme som deg, men ihvertfall veldig bekymringsfull og angst over alt som kan gå galt i sv.skapet- ogå etter.. noe som tæra skikkelig, klarte liksom aldri og glede meg over svangerskapet mitt.. selv om det var det eneste jeg ville..=)(kan jo nesten høres litt ut som deg) da jeg endelig gledet meg og tankene borte, kom de selfølgelig tilbake ikke lenge etterpå.. jeg ringte til amathea (?) er det ikke det de heter a? som henviste meg videre til sosionom og videre til psykolog.. ÅHH, da jeg først snakket med dem og fikk ut alle disse bekymringstankene mine.. fy fader, har aldri vært så letta.. det hjalp! går dit sånn regelmessig, og det hjelper!! eller bare ringer om det tar overhåndd..noen som kan få tankene dine på rett kjøl igjen..dette hjalp ihvertfall meg, uansett hvor tøft det var å ta den første telefonen og skrittet.. alt er mye bedre og venter i spenning for å se barnet mitt i løpet av denne mnd. gleder meg masse!! og når tankene kommer, prøver jeg å avfeie så godt jeg kan og 'drite' i dem.. tro meg, det trodde jeg aldri ville funka for 2 nd. siden!!=)

håper dette hjalp litt...