Medisinsk abort, Min erfaring/historie

[Sanguinary]

Nå er det 7 timer siden jeg kom hjem fra sykehuset etter medisinsk abort.

Orker ikke skrive så mye detaljer, men om noen har noen spørsmål så skal jeg prøve å svare så godt jeg kan.

 

Fikk vite på mandag (24/11) at jeg var gravid. Det kom som ett sjokk siden jeg har gått på p-piller i mange år og ikke hadde noen tegn på graviditet. Bestemte meg nesten på stedet for abort siden jeg pga helseproblemer ikke kan ta meg av ett barn nå, og fordi noen av medisinene jeg går på ikke skal tas under svangerskap så ingen kunne fortelle meg hvordan dette hadde påvirket fosterets utvikling.

Det var så absolutt ingen enkel besluttning, selv om den kom fort, men jeg vet det var den rette. Jeg ønsker meg barn, men barn har rett på friske foreldre. Kun kjærlighet er ikke nok.

 

Fikk på Onsdag Mifegyne tabletten. Det var det vanskeligste valget jeg noen gang har tatt i mitt liv, verre enn valget om å ta abort. Fikk meg en knekk ca.17t etterpå da jeg fikk mensliknende smerter og startet å blø litt. Ønsker ikke å gå videre inn på følelsene og tankene jeg hadde da.

 

Natt til Fredag aborterte jeg hjemme alene av meg selv (du kan lese her om hvordan det var; http://www.barnimagen.com/forum/thread/139191734)

Ikke noe verre enn menssmerter, men det var ikke behagelig.

 

På Fredag (i dag 28/11) ble jeg lagt inn på sykehuset. Fikk ultralyd for å sjekke om jeg faktisk hadde abortert, noe jeg hadde, men måtte ta resten av pillene for å få ut eventuelle rester.

Fikk 4 tabletter som sattes i skjeden og 2 Pinex Forte + 1 Voltaren mot smerter. Valgte selv å bare ta en Pinex selv om jeg egentlig skulle ta alle tre.

Måtte ligge i ro i to timer før jeg måtte opp og bevege meg. Fikk "murringer" og mensliknende vondt. Vil ikke kalle det smerter da jeg har hatt menssmerter som var verre enn dette.

Etter en time til tok jeg resten av de smertestillende siden det da gikk fra vondt til smerter i korsryggen og krampe i livmoren. Fikk en sterkere smertestillende og gikk å la meg med varmeflaske på magen. Sovnet i 3t. og reiste hjem. Har ikke tatt smertestillende siden og har nå moderat mensblødning.

 

Når det kommer til fysisk smerte var ikke dette så ille som skrekkhistoriene vil ha det til, har som sagt hatt menssmerter som var verre enn dette og jeg har sjelden vondt under mensperioden.

Når det kommer til psykisk smerte er dette det tøffeste jeg noen gang har vært igjennom.

 

 

 

[Anonym bruker]

Kjære deg, ja dette er tøft psykisk det vet jeg veeeldig godt! Hvordan går det med deg nå?

 

 

[Sanguinary]

I dette øyeblikket er jeg lettet for at det er over og føler jeg har gjort det rette valget. I natt vet jeg at de vonde tankene kommer fram igjen og at jeg kommer til å gråte meg i søvn slik jeg har gjort i en uke nå..

Hadde noen dager der alt føltes helt svart og at jeg ikke hadde noenting å smile for eller være glad for, men er bedre etter at jeg hadde en samtale med bestemor faktisk.

Jeg tror jeg kommer til å føle meg bedre når jeg slutter å blø, slipper konstant å bli minnet på hva som har skjedd.

Hvordan går det med deg?