er d lov å si" jeg hater å amme"?

[Endelig-mamma]

Når jeg lå på barsel var jordmødrene skikkelig nazi på det med amming. På natta kom de så og si og hentet ut puppen, og de ble skikkelig sure når hun ikke ville amme, i tillegg til at jeg følte meg stressa og nedfor.

 

Jeg ville jo amme, men fikk det rett og slett ikke til. Ikke før tredje natta når det kom en ny jordmor som sa "vet du det kommer hvis det kommer. Vi får bare hjelpe til med litt tillegg så lenge" og en times tid etterpå så ville lillemor ta puppen og sugde i det minste litt.

 

Hun måtte likevel få mme, men hun gulper noe inmari av mme så vi kan glemme alt som heter søvn om hun får noe slikt.

 

Etter at vi kom hjem fra sykehuset så spiste hun masse fra puppen og melkeproduksjonen hos meg økte noe inmari, så jeg pumper ut 400ml pr dag i tillegg til at hun får alle måltider untatt midt på natta fra puppen.

 

De første 14 dagene var grusomme for brystvortene. Det gjorde vondt, var ømt og alt. Nå begynner det å bli litt bedre. Jeg bruker Purelan brystvortekrem som fungerer ganske med en gang.

 

Det er ingenting i veien for å la være å amme, men man kan jo tenke over mulige måter å pumpe og gi enten via kopp eller flaske. Kanskje det er verdt å prøve en annen type flaske?

 

Snuppa her er bare 16 dager ennå, og jeg håper jeg kan beholde melken så lenge som mulig.

 

Uansett så er det forsøket som er verdt det. Følg dine egne meninger og steng alle andre ute. Det er de som presser som gjør ammingen til en negativ opplevelse.

 

 

[Odetta]

Du har loven på din side når du sier at du hater å amme. Mange deler din oppfatning. Jeg slet med ammingen på begge mine barn og ga meg etter 1-2mnd prøving og da var det overhodet ikke noe koselig i stua.

Man prøver og prøver helt til en føler seg tom og ikke finner gleden ved babyen man har gledet seg til å få. De som er heldige å koser seg med amming og får dette til er det ikke noe å utsette på,men det er det fader meg ikke på de som gir flaske heller.

Min sønn er flaskebarn fra han fylte 1 mnd og har vært svært lite syk og er en av de flinkeste i klassen på lesing og matte..

Jeg tror at hvis man er ute etter å være en god mor må man ha det godt selv også,ikke stresse med amming hvis det ikke fungerer.

Så det så

[babygullz <3 vilde]

OI, her var d mye støtte å få!! Jeg hadde ikke forventa meg d, hadde forventa meg samme her som lege og helsesøster sier; Fortsett å amme, d blir bedre, du er ikke den eneste, morsmelk er d beste, osv osv...

Nå ble jeg kjempeglad, ble liksom en stor lettelse at d er "lov" å si jeg hatr å amme, d er lov å slutte uten å bli uglesett eller bli kallt en dårlig mor.. Så herlig!!

 

For jeg vil slutte! samtidig så synes jeg d er så tungt å ta fra lille babyen min puppen som hun er så glad i, jeg får dårlig samvittighet..

 

Synd at de skal være så nazi med den amminga på helsestasjon og hos lege... gjør hele situasjonen mer vanskelig enn den kunne vært..

går man dit og er usikker, kan du banne på at du går derfra med den innstill at" sukk, jeg får prøve å amme litt lenger å se om d blir bedre..."

istedenfor at de kunne hjulpet litt til å bare sagt; hvis d er så slitsomt så slutt!!

 

men, tenker hvis jeg skal slutte å amme nå, hun spsier jo veeeeeeeeeeeeldig ofte, d er lett å bare ta frrem puppen...med flaske blir d vel litt mer faste måltider? eller?

hvordan gjør dere d?

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Ja de spiser ikke så ofte når de får tillegg på flaske, kansje i begynnelsen men det stabilerer seg vel etterhvert.

 

Så trist at ammingen ikke fungerte for deg, det er jo så koselig når man får det til. Men det er et rent h******* når det ikke fungerer som det skal. Jeg slet myyye med ammingen i begynnelsen og ville egentlig bare gi opp. Men jeg hadde jo utrolig lyst å amme men det gjorde jo så forbaska vondt at tårene sprutet. Heldigvis fikk jeg hjelp av en jordmor på barsel (reiste opp igjen for å få hjelp) og da gikk det seg til. Gjorde vondt i ca 1 uke etter men det bedret seg for hver dag:) Nå har jeg fått sopp på brystvortene så nå gjør det jo vondt igjen, jaja. Jeg er veldig gla for at jeg ikke ga opp men jeg skjønner deg utrolig godt. Ammingen skal være kos og er det ikke det så hvorfor ska man pine seg gjennom det?

 

oi ble visst litt langt dette, men du kan slutte med ren samvittighet:)

[sena]

jeg trodde også at det skulle mye mer kos. jeg får desverre angst når jeg ammer, og spes. når lille gutt er små spiser, men ofte så blir det en del amming her i gården. har lyst til å legge ammingen på hylla, men har desverre ikke samvittigheten til det.trodde selv at det skulle bli mye mer kos.spes.kveldene harjeg satt av tid til ham og meg. han vil ha pupp ofte da.så har funnet ut at jeg kan være ute en halv time ca før han vil ha pupp.så da er jeg gjerne i butikken mens han er hjemme med far, så jeg får et avbrekk;) lykke til, men jeg føler noe ganger at det ikke er vært det. det skal jo være kos med ammingen.

[AO3]

Klart du ikke er unormal! Jeg er enig i at ammepolitiet kan være litt for mye av det gode her i Norge noen ganger, det gir mødre som virkelig gir ammingen en sjanse - men ikke klarer det - dårlig samvittighet, helt unødvendig. Man er ikke en dårlig mor selv om man ikke får til ammingen! Samtidig er det nå engang sånn at morsmelken er spesiallaget for barnet, og selv om MME også gir friske og fine barn (heldigvis!), er MM hakket bedre - men det vet du jo.

 

Jeg holdt på å gi opp hele amminga på barsel. Jeg hadde så h****etes vondt i nakken, jeg gråt av smerte under ammingen, var så stiv at jeg såvidt klarte å se ned på barnet da han spiste, og lå i en bue i senga og hylgråt av smerte på det verste utenfor ammingen. Ammingen gjorde det enda verre enn det allerede var. En tårevåt natt da han var tre dager gammel hadde jeg bestemte meg for å si til jordmor neste morgen at jeg ga F i hele amminga, det var ikke verdt det, det gjorde så vondt. Men - akkurat den morgenen kom melka, og jeg ble inspirert til å fortsette å prøve - bare litt til. Smertene i nakken (som ikke var relatert til ammingen i utgangspunktet) ga seg, og alt var fint. Så fikk jeg selvsagt en sprekk i brystvorten, og det gjør som du vet SINNSSYKT vondt - merkelig at en nesten usynlig skade kan gjøre så vondt! Jeg pumpet i et døgn for å la puppen få en sjanse til å gro litt, og når smertene var utholdelige, brukte jeg deretter ammeskjold i et par uker. Nå (sju uker gammel) fungerer ammingen kjempefint, og jeg er veldig glad for at jeg ikke ga opp. Jeg har mye mer melk i puppen som ikke hadde rift enn i den andre, men til sammen blir det nok, han legger fint på seg.

 

Jeg har også hatt "stiv heks"-problemet, det var også endel tulling med hoderisting en periode, men han sluttet faktisk med det for et par uker siden. Magnus er vel noe på samme alder som Vilde Alexandra, er han ikke? Hvor gammel er hun? Min erfaring er at det ordnet seg av seg selv, men det er ikke sikkert hun er likedan.

 

Min erfaring er i alle fall at smerter er utrolig demotiverende når det gjelder amming. Tror du det blir bedre hvis du får denne riften til å gro? I tilfelle ville jeg gitt ammingen en sjanse en liten stund til - du har jo allerede fått mange råd ang dette, ser jeg her inne. Og husk at ting kan bedre seg, selv om det ikke virker slik nå! Men - du er ingen dårlig mor hvis du går over til kun mme!! Delamming kan også være et alternativ. Finnes det noen ammeeksperter på føden, helsestasjon e.l. der du bor som ikke er fullstendig fanatiske og gir deg dårlig samvittighet i stedet for hjelp?

[babygullz <3 vilde]

Jo, de er på samme alder, vilde alexandra var 6 uker i går:)

jeg har prøvd med ammeskjold, det river opp riften like mye, pluss at Vilde Alexandra haaaater d, får d ikke til, og ligger å hylskriker så hun blir illrød og såå sint vett du...

 

Når ammingen funker så er d sååååå greit, men når jeg har denne riften, "stiv heks" problemet, kav og tulling, stress og svetting, så blir jeg så utmatta og irritabel, noe jeg ser smitter over på gullet også.. og kanskje hun også blir redd?

Da blir d bedre for meg å gi flaske, så vi kan kose oss, og ha d fint sammen, istedenfor at jeg skal pine meg med ammingen, og babyen skal føle seg usikker med en mamma som stadig er frustrert og irritert...

føler ammingen ødelegger veldig mye for det gode mor og baby forholdet...vi koser oss mye mer med flaske:)

[Frøken Freken]

Vel - jeg sier ikke dette for å motivere noen til å slutte med amming, men... Snuppelure er 12 uker (i dag!), de siste to ukene har jeg gitt henne siste måltid ca 20.30 om kvelden og hun sover til 07.00. Da vekker jeg henne for jeg syns det blir i overkant lenge uten mat. Hun får 5 flasker i døgnet. Jeg ser på NAN-pakken at det er det vanlige for hennes aldersgruppe. Forøvrig spiser hun mye mindre i ml enn det hun skal, så nå lar jeg hennes etterspørsel styre det til vi skal på 3månederskontroll, og hvis veksten har stoppet opp da må jeg begynne å vekke henne en gang per natt for å få i henne litt mer mat.

Det sies også at man kan rengjøre flaskene i oppvaskemaskinen når barnet er 3 mnd, og bare koke smokkene - så da blir det jo litt mindre pes. I begynnelsen spiste hun 8 flasker i døgnet og sove lite - så da var det jækla mye styr med koking og sånn. Lykke til!

[mamma&urokråka]

Jeg følte det også sånn. Nå hadde jeg trøske som de på sykehuset nektet for, så jeg skjønte ikke at jeg hadde det før på seksukerskontrollen, da vi så og si hadde gitt om, men likevel. Jeg likte ikke å ha han inntil meg så mye, han dro i puppen og surra, og jeg syns rett og slett det var bedre å gi flaske. Så jeg gjorde det..

[babygullz <3 vilde]

hva er tr øske??

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Trøske er en slags sopp som babyene kan få på tungen. Mor kan også få det på brystvorten og da kan det gjøre vondt å amme og etter ammingen kan man få smerter. Jeg har fått det og det er IKKE noe deilig, men man kan smøre seg med en krem med soppdrepende middel i så ordner det seg etterhvert. Babyen kan få noe for det også dersom den reagerer på det..

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

http://www.ammehjelpen.no/asp/default.asp?ID=31

 

her kan du lese om det.