"Dommen" faller i morgen

[Stine?]

Jeg og min kjære blir ikke enig i hva som er best!

For å gjøre en lang historie kort så ble jeg gravid i oktober uten at vi brukte prevensjon, er 8 uker på vei i dag..

Han er livredd for å fullføre svangerskapet og vil ha abort, noe som jeg er fullstendig imot utifra hvordan situasjonen er.. Har tatt en abort før, og jeg vet at psyken min ikke tåler en slik knekk til..

Skal til legen for å snakke om utfallet i morgen, og evt ta kontakt med Amathea for å komme fram til en felles besluttning,. Er så redd og bekymret for hvordan utfallet blir.. Enn om babyen min ikke får leve

[Anonym bruker]

Husk at det er ikke samboeren din som bærer barnet, det er ikke hans følelser og kropp som står på spill. Det er du som må ta stilling til hva du føler og vil.

 

Ps. ikke ta abort. Du er bare fortvilet nå på grunn av samboeren din. Det går over og han vil helt sikkert finne seg tilrette i sin nye rolle som blivende pappa etterhvert.

 

Leste innlegget ditt på 1.triemster, så lurer jeg på hvorfor du sluttet på pilla når du er så usikker?

Er det på grunn av din samboers reaksjon?du må ikke ta livet av babyen din fordi han ikke vil.

[Anonym bruker]

Jeg syns du skal tenke på deg selv og dine følelser, hva de tåler og ikke tåler. Hvis du tar abort fordi din samboer syns det er det rette, må du for all del ikke gjør det- da tåkker du langt over dine egne grenser noe du vil få stort utfall av...som f.eks frustrasjoner, sorg og kanskje hat både mot din samboer og mot deg selv fordi du tok et valg du aldri skulle tatt. Du må tenke at dette skal du leve med resten av livet ditt. Siden du har tatt en abort før vet du sikkert hva jeg mener.

 

Selv tok jeg en abort fordi min mann LANGT ifra ønsket det barnet jeg bar på, dette førte til at vi gikk fra hverandre. Noe som er ganske vanlig i en slik situasjon. Mennene har ikke det store følelsesmessige forhold til kroppen som vi damer har. De lever et ganske enkelt og konservativt liv, mens vi damer har et bredere spekter på følelser.

 

Jeg forstår deg veldig godt at du er frustrert og står for et utrolig vanskelig valg: som vil han bli glad i dette barnet jeg bærer på, ender det kanskje med at han går fra meg og jeg må sitte alene med dette barnet osv. Jeg tror samboeren din bare har litt panikk, men kommer til å elske dette barnet høyere enn noe annet.

Håper du klarer å ta et valg du selv mener er det riktige, men lytt til deg selv- det er det viktigste.

 

Føler kjempe mye med deg- kjenner tårene presser på og syns veldig synd på deg.

 

STOR KLEM

[Anonym bruker]

Behold uansett hva pappaen sier, det er du som kommer til å angre livet av deg går du med på det pga han...

 

Som gynekologen på sykehuset på tv3 sa, det verste med aborter er at så alt for mange angrer etterpå.

 

Lykke til håper du beholder, har vært i samme situasjon som deg, beholdt mot pappaen sin vilje, men da han forstod at han virkelig skulle bli pappa forsvant panikken og han begynte å glede seg.

[Stine?]

Tusen takk dere:)

Er nok alt for dårlig til å lytte til mine egne følelser.. "Grunnen" til at jeg sluttet med prevensjon var litt på grunn av bivirkninger, så sa jeg fra til kjæresten at jeg hadde glemt.. Så ble det bare slik at jeg sluttet da jeg følte meg mye bedre uten de, og var åpen og ærlig mot han hele veien, og sa til og med at jeg skulle begynne med p-pillene på dagen, om det var det han ville, men fikk aldri et svar... Men da jeg satt der med positiv graviditetstest sier han bare at abort er den eneste måten!!!

Men tro meg, det er det IKKE.. Håper legen sier noen kloke ord til han i morgen, slik at han ser annerledes på det..

[Gjest]

IKKE TA ABORT!! Du kommer til å angre og slite i ettertid! Da blir du sittende helt alene med angeren. Abort er 100% ditt valg, og det er du som må ta hele ansvaret i ettertid!! Når dere skal til samtale bør du fortelle helt ærlig hva du mener og fortelle at du har tatt abort før, og ikke ønsker en til.

 

Samboeren din kommer til å endre mining underveis, det er jeg helt sikker på!

 

Her er ett av de mange innleggene fra kvinner som har tatt feil valg:

http://www.barnimagen.com/forum/thread/139175512

Håper at ikke du ender opp som henne.

 

Håper at dette går bra, lykke til!

 

Klem fra

[Stine?]

Takk Elisabeth:)

Har vært hos legen og fått henvisning til tidlig UL.

Håper BF endrer mening når han ser et bankende hjerte og omrisset av et menneske:) Har ikke bestemt oss, men jeg vil ikke gjennom en abort en gang til!!! Takk for all støtte:)

[Anonym bruker]

Huff. Ingen lett situasjon du er i. Men hva om dette er det eneste barnet du kan få? Hvis du er inne på bli gravid sidene, så kan du lese om hvordan jenter sliter med å bli gravid. Det er faktisk ganske vanskelig å bli gravid. Det er rett og slett et lite mirakel at du er gravid. Jeg håper du ikke tar det bort. Men hvis du gjør det, så håper jeg at der er fordi det er det DU vil og ikke hva han vil. Husk at det er din kropp.

Lykke til med valget

[Stine?]

Tusen takk anonym 19.12

Ja, jeg vet at det ikke er en selvfølge å bli gravid, desverre.. Er flere i familien min som ikke har klart og fått egne barn selv, så tenker jo litt på det også.. Kommer ikke til å ta abort fordi JEG vil det nei, for det kommer ikke til å skje... Og om jeg skal det av hans grunner, bør de søren meg bli gode, og 1000000 ganger bedre enn de er nå!!! Min kropp- Mitt valg - Men vil ha hans støtte!

[85-modell]

hei

 

er i akkurat samme situasjon. og d vet u..

 

håper vi klarer å ta det rette valget...

 

klem

[Stine?]

Huff ja, det er ikke noe gøy!!!

Men håper vi kommer frem til den beste løsningen

[Anonym bruker]

Behold ungen! Det er ingen garanti for at du kommer til å fortsette å være sammen med denne barnefaren. Så om du tar abort nå, og det er slutt om et halvt år.. Da vil jeg tro at du sitter igjen med en enda verre følelse av å ha tatt abort..

Du sier psyken din ikke hadde tålt en abort til, da ser jeg ingen grunn til å ta abort? det er ikke bare, bare. og man er to om å lage barn!

 

Håper at du tar til fornuft... Behold det. Ikke vanskelig å skjønne gjennom det du skriver at det er det eneste rette for deg å gjøre.. Om han skulle forlate deg, så får du masse god hjelp..Vil jeg tro.

Hør på oss som ser på det fra en annen synsvinkel:)

[Anonym bruker]

Det er ganske nøyaktig 1 år siden jeg var uplanlagt gravid. Vi har 2 flotte barn fra før og jeg var uslitt etter den siste graviditeten. Jeg hadde en blodpropp i første sv.skap som gjorde at det er ikke lett å finne prevansjon for meg. Jeg gikk på cerasette, men hadde daglige blødninger så jeg stoppet med de. Vi har alltid slitt med å bli gravide så at vi ble gravide uten hjelp var som et stort sjokk. Vel for å gjøre en lang historie kort så valgte JEG å ta abort. Min kjære mann sa at han støttet meg i det valget jeg tok. Jeg hadde mange runder med vakling frem og tilbake, mange søvnløse netter, men når jeg endelig fattet beslutningen så var det som om mange kilo ble løftet fra mine skuldre.

 

Det jeg vil fram til er at det er DITT VALG. Hvis du ønsker å beholde barnet så vil han etterhvert ønske det også. Mange menn trenger litt mer tid til å venne seg til å bli far. Husk at de ofte ser det praktiske i ting før det ser det som innebærer følelser. De er redde for å oppgi sin "frihet" i en større grad enn oss.

 

jeg hadde også en samtale med legen, jordmor og amathea. De var alle nøytrale og stillte kostruktive spørmål som gjorde at tankeprosessen min ble enklere å håndtere. For det er mange destruktive tanker som kommer, tanker om hvor vidt vi er forferdelige som tenker på det å ta abort. ol. Jeg angrer ikke på at jeg tok abort, jeg tenker på det ja, men husker på at det valget jeg tok der og da var riktig for meg og vår livssituasjon. Jeg skrev dagbok fra tiden før og etter aborten, dette for å kunne hente den fram i ettertid hvis tankene ble for tunge å bære, men jeg har heldigvis ikke åpnet den ennå.

 

Jeg skrev også et brev til min kjære om hvordan jeg følte det, og hvorfor jeg ønsket å ta det bort. Det var faktisk lettere for meg å formulere med skriftlig enn å si det til han ansikti til ansikt. Det er mye følelser i dette og jeg følte at det var viktig for meg å ikke "gråte" bort følelsene.

 

Lykke til med et ufattelig vanskelig valg.

 

 

 

[Stine?]

Tusen takk for svar Anonym 13:03

Ja, det er nok mitt valg, men føler meg veldig presset til å ta abort.. Jeg er 100% imot det ut i fra den situasjonen som vi selv har satt oss i, men ikke lett og fullføre om man får høre at man ødelegger livet til noen andre.. Skulle bare ønske han kunne støttet meg uansett og ikke gjort seg selv til hovedpersonen oppi det her...

[Gjest]

Jeg tror ikke at livet hans blir ødelagt.

 

Og om det skulle bli det, så er det han som har satt seg selv i den posisjonen ved å ha sex, så må han leve med sine "feil" som alle andre mennesker gjør. Alle vet at ingen prevensjon er helt sikker og at sex alltid kan føre til barn.

 

Om du tar abort er ditt valg, og det er du som må ta hele ansvaret både før og etter. Du kan ikke legge ansvaret for dine handlinger over på noen andre, hverken før eller etter et evt inngrep.