Vettskremt...

[Anonym bruker]

Jeg var en av dem som mistet i 6 uke i sommer. Er nå gravid på nytt, i 6,5 uke nå, men har fått de samme symptomene som sist: Plutselig er ikke puppene såre som de var med en gang og jeg har vondt i hodet og oppe i brystet. Fikk heldigvis time til gynekolog..Først så han ikke liv, så så han at hjertet slo(Jeg ble så glad), men sa han at embryoet så bare halvparten så stort ut som det skulle..Det kunne være at det lå feil, men jeg tror at det sakte holder på å dø..Jeg er så redd og kvalm. Dette er virkelig slitsomt. Ser hele tiden den lille for meg..bittelite og det er ikke noe jeg kan gjøre for å hjelpe det. Fikk ny time. (Han sa det var godt at jeg hadde kommet.) Flere som føler seg redde? Noen med noen trøstende ord?

Tutta

[lille trollet og mamsen]

Hei Tutta!

Skjønner godt at du er redd. Har nettopp mistet selv og tror jeg hadde vært like redd som deg hvis jeg hadde vært i den situasjonen du er nå. Håper det ordner seg og at den lille spiren klarer seg.

[Anonym bruker]

Hei.

 

Uff det var leit å høre, men husk at han så hjerte slå da. Jeg er skjønner hvordan du har det, da jeg også har vært til lege i dag og er nå vettskremt. Føler meg kvalm og uvell slik som du.

 

Jeg er i 6 uke, og har hatt noe brunlig utfold noen dager, men ingen smerter og ikke så mye at jeg trenger noe truseinnlegg etc. Legen min sa at dette er helt vanlig og at jeg ikke skulle bekymre meg, men glede meg over svangerskapet. Jeg tok så en test på labratoriet bare for å bekrefte svangerskapet og der sier den sure gamle dama av en legesekretær (sorry beskrivelsen, men hun var slik =) ) at testen er litt svak, så jeg har nok hatt en SA. Jeg ble jo lei meg og lurte på hva jeg skulle gjøre, men hun sa at det ikke var noe å gjøre, men hun kunne jo ta en blodprøve. Jeg spurte om når jeg fikk svar på denne, og da sier hun at det ikke er vanlig at de gir beskjed, men at jeg kan ringe selv for å høre på mandag. Jeg kjøpte meg så en test og tok hjemme og den viser kjempe utslag, veldig blå strek. Jeg blir helt forvirra. Legen sier at jeg ganske så sikkert ville ha merket om det hadde vært SA, da jeg ville blødd mer og hatt litt slimklumper, ofte gir det store smeret. Men blir jo så usikker når denne testen legesekretæren tok viser svakt.

 

Så nå sitter jeg og lurer på om jeg er gravid eller ikke.... Når har du fått ny time til legen da? Jeg skal ringe i morra jeg. Vi må bare krysse fingrene og håpe at våre små spirer fortsatt er der.

 

 

[sjokobaby]

Uff Tutta, høres ut som du har det kjempevanskelig. Forferdelig å ha mistanke om at noe er galt, men ikke vite helt sikkert. Og du som har mistet før er nok veldig redd for at det samme skal skje igjen. Du må prøve å holde motet oppe og tenke på at det sikkert kaffer til slutt for deg. Skjønner at det er vanskelig å tenke sånn akkurat nå, men selv om du har hatt uflaks så er det håp. Det er så urettferdig at noen må gjennom så mye smerte og lidelse, og vanskelig å akseptere for den som gjennomgår det. Jeg mistet selv så vet hvordan det er.

 

Håper det går bra! Hadde vært hyggelig om du oppdaterte oss om hvordan du har det og hvordan det går videre.

 

Og til deg som ikke vet om du er gravid eller hatt SA: Så uhyggelig å få en slik beskjed av en sur gammel dame av en legesekretær! Merkelig at hun gir deg slik informasjon på det grunnlaget (en svak test). Jeg hadde ringt legen og sagt at hans legesekretær gjorde en vurdering og sa til deg at du hadde hatt en SA. Hun har IKKE kompetanse til å gjøre slike vurderinger og skal IKKE dele sine vurderinger med pasienter på den måten!!!!! Når man er i en jobb hvor man til daglig eksponeres for menneskelig lidelse kan man bli så vant til det at man glemmer hvor vanskelig det oppleves for hver enkelt person. Da gjør man en dårlig jobb og burde istedet jobbe med maskiner spør du meg. (Oj nå ble jeg sint her..) Så lenge du ikke blør så mye og ikke har smerter skal du bare prøve å slappe av tror jeg. Det er mange som blør i begynnelsen av svangerskapet uten at det er noe galt. En SA er forferdelig å oppleve, men gjør du det skal du vite at smerten går over etter noen dager. Sorgen henger igjen en stund, men de aller fleste blir fort gravide igjen og bærer frem velskapte barn. Håper du også oppdaterer oss!

 

[Anonym bruker]

Hei Tutta. Husker at jeg leste om deg da du ble gravid. Jeg hadde også SA i slutten av juli, og historiene våre var helt like. Det var så godt å lese om andre i samme situasjon, og godt å høre at du var blitt gravid, da er det liksom håp for oss også.

Det har ikke skjedd noe her ennå, men kanskje om ikke så lenge...

Jeg skjønner at du er redd, og krysser fingre og tær for at det går bra med lille nurket deres. Håper du holder oss oppdatert.

Marihøna.

[Anonym bruker]

Tusen, tusen takk for alle de snille meldingene deres..Jeg har ikke vært inne på sidene her på lang tid, for jeg kjenner at jeg blir deppa og lei meg når jeg ser alle reklamene med smilende gravide og søte babyer..Jeg er så vidt jeg vet enda gravid, men har egentlig overbevist meg selv om at noe enten er veldig galt med den lille, eller at den er død...Jeg vet det er grusomt, men når gynekologen sa at embryoet var alt for lite til å være så gammelt som jeg var sikkert på at det var..(jeg har jo planlagt graviditeten supernøye, så jeg vet veldig godt når babyen ble til...) , jeg har mistet den mørke fargen på og stivheten i brystene og har mye vondt i magen og nede i ryggen, og litt brunt slim/utflod...Sover dårlig. Heldigvis skal jeg på ny ultralyd på tirsdag, men jeg er helt utmatta..Dersom dette går galt, så orker jeg ikke mere..Jeg er jo heldig..har barn fra før..Å gå slik å være livredd hver gang jeg går på do er helt umenneskelig! Skal skrive på tirsdag hvordan det går..om det er liv eller om det er dødt..

Tutta.