Hva skal jeg gjøre? Er så fortvilet......

[Anonym bruker]

Fant ut at jeg var gravid i går. Var hos jordmor på ultralyd i dag og fikk bekreftet at jeg er 6 uker på vei. Er veldig fortvilet nå for jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Har en liten på 6 måneder og er ikke instilt på å gå gravid nå. Har 3 barn og er vel egentlig fornøyd med det selv om vi har snakket om ett 4. barn på sikt. Men nå vet jeg sannelig ikke. Jeg er kvalm og trøtt. Orker ingen ting. ......og så må jeg jo ta meg av babyen min. Veksler veldig mellom hva vi skal gjøre - ta abort eller ikke. Synes det er helt forferdelig å tenke på å ta det bort, men samtidig så er det veldig lite nå og skal jeg først gjøre det så må det bli nå med det samme. Klarer ikke vente 3-4 uker før jeg tar en avgjørelse. Jeg er så veldig i tvil. Føler ikke at jeg orker en ny graviditet nå og en fødsel. Tar vi vekk denne så blir det ikke flere og det kjennes OK. Samtidig så får jeg så dårlig samvittighet. Jeg er så fryktelig lei meg og har ingen å snakke med.

[maria isabell]

hvor gamle er ungene dine? har du de eldre barna i barnehage/ skole?

er din mann/familie flink å hjelpe deg?

 

dette er tøfft og du er flink som har bært fram 3 barn og hatt 3 fødsler.

 

kanskje du kan få noen til å hjelpe deg på dagtid med babyen din? eller få vaskehjelp slik at du bare konsentrer deg om deg og babyen til du er kvitt den verste kvalmen? den går jo ofte over etter de 3 første mnd...

 

 

[Anonym bruker]

Takk for at du svarte på innlegget mitt. Det er godt å føle at noen bryr seg.

 

Barna mine er 10, 8 og 6 måneder. Den eldste er veldig flink til å hjelpe til. Jeg har en mann som er veldig forståelsesfull og tar sin del av hjemmearbeidet. Det er bare det at jeg var ikke klar for dette. Vet at det høres idiotisk ut for jeg vet jo hvordan man blir gravid. Det er bare det at vi slet med å få de 3 andre. Måtte ha hormonstimulerende tabletter før jeg ble gravid med alle 3. Derfor hadde jeg ikke tanke for at jeg kunne bli gravid på "egenhånd".

 

Det har vært travelt med en ny baby og jeg slet veldig både i graviditeten og de første månedene med ammeproblemer, brystbetennelse og mye skyldfølelse knyttet til dette. Det føles derfor så vanskelig å skulle gå igjennom dette en gang til. Føler at alt bare blir et ork. Det gikk veldig ut over de to eldste når jeg var gravid med minstemann. Orket ingen ting. Lå på sofaen eller i senga når jeg ikke var på jobb. Jeg har ikke lyst til at det skal skje igjen. De trenger at jeg er tilstede.

 

Mannen min og jeg skal ha en ordentlig samtale i kveld. Jeg vet at han støtter meg uansett men jeg vil at det skal være et valg vi tar sammen. Akkurat nå vet jeg ikke hva som vil være best. Det blir vanskelig uansett hva resultatet blir. Jeg er også redd for hvordan øvrig familie vil reagere på nyheten om at jeg er gravid. Vet at jeg ikke burde bry meg om det, men likevel gjør jeg det. Alt er kaos i hodet mitt nå.

[maria isabell]

positivt: ungene er store og hjelpsomme (utenom lille babyen)

mannen din er flink å hjelpe deg...tenk at du faktisk vart gravid på egenhand når du har strevd med å få de 3 andre og du har et fjernt ønske om nr 4 en gang kanskje:)

 

negativt: dette blir tøfft og slitsomt..

 

selvfølgelig er det ikke beskyttelse det første en tenker på i din situasjon:) det er 19 mnd mellom mine to og det er travelt,men verdt det:) nå har jo ikke eg 2 andre i tilegg da;)

 

håper du finner en løsning som er til det beste:) lykke til:)

 

helt riktig, ikke bry deg om tullete familie folk og deres meningen..min tante vart gravid 7 ganger og kvar gong etter nr 2 vart svigermor kjempe lei seg.. idag elsker svigermor ungene overalt:)

[Anonym bruker]

Det er nå lenge siden jeg var i denne situasjonen. Vil bare si takk for støtten i innlegget ditt Maria Isabell. Jeg valgte å beholde barnet og har nå født en datter. Svangerskapet har vært hardt å gjennomføre både fysisk og psykisk, men jeg klarte det! Har en fantastisk lege som tar godt vare på meg.

 

Takk for gode ord. Det føles godt med noen som bryr seg når man er i en vanskelig situasjon.

 

Klem fra meg