Solskinns historie:)

[Oliver`s Mamma]

Hei..ble litt inspirert av Mia sin tråd-- husker henne godt her inne for ca 1 år siden!!

 

Hang stort sett her inne altså får 1 år tid siden- mistet for tredje gang i sep. i fjord, og siste utskrapning etter MA ble jeg skikkelig syk- det var da det oppdaget min hjerteformet livmor!! eller, det de TROR er en hjerteformet livmor..

Når en mister gang på gang, som alle anxdre her inne...mister en liksom mote, kvir seg til å bli gravid, men samtidig må prøve igjen!! Etter siste MA her, stod jeg flere mnd på venteliste for å utføre hysteroskopi- men ble gravid i mellom tiden!! Sef. var jeg glad for å være gravid...men psykisk var det helt jevli igrunn!! Fikk tidlig ultralyd, og ble satt på pregnyl inj. 2 ganger i uka..(de første 11 uker) Jeg er sykepleier- men guuuuuuuuuud hvor fælt det var å ta de dumme hormon sprøytene, for jeg trodde jo hele tiden at fosteret komt til å dø...

Men på ultralyd i uke 12 viser det at fosteret forsatt lever- og vi begynner å bli optimistisk:)

Blør litt, og angsten setter seg for fult igjen..tilbake til ultralyd, men forsatt mye liv:)

Tida går, og magen vokser:) Ultralyd i uke 19 viser en liten gutt- ingen tvil, han skrever godt med beina, så ikke vanskelig å se:) Begynner så smått å kjøpe inn små ting..kjøper vogn og maler soverom:)

Det er noe med det å miste liksom, at en ikke tar ting forgitt..at det er ikke en selfølge å ha barn!! Dette hang liksom over meg i svangerskapet- angst for at han skulle dø i magen min osv...

Allerede i uke 29 blir vi innlagt med prematur rier ( noe vi fikk vite tidlig kunne skje pga av hjerteformet livmor) De gav oss 1 dag, og mente han ville bli født i løpet av dette døgnet..På dette tidspunktet trodde de han veide ca 1500g- og vi prøvdte s godt vi kunne å forberde oss på det som skulle skje!!!Men det viste seg at dette var en liten feighter...etter 2-3 uker på sykehuset fikk vi komme hjem, med lille gutt forsatt i magen:) Hadde i tillegg hatt strept.gruppe b infeksjon, og dette kunne ha startet fødselen det og!!

Tilbake i uke 35, nå med vonde rier..denne gangen var det jo ikke så stor fare, men barnet ville likevell være prematur...Fikk antibiotika pga av den tidligere infeksjonen, ogat den kan gi barnet blodforgiftning..og fødselen stopper plutselig:) så da er det hjem igjen, og bare ta det med ro;)

Sååååå, i uke 39 kommer den lille prinsen som har lurt oss sååååå mange ganger- helt perfekt sef. 3070g og 49 cm, med masse mørk hår!!! Fødselen var perfekt- hvor vannet gikk 05.00- riene starter 07.00 og gutten ute 09.47..en rask og fiiiiiin fødsel:)

 

Det er heilt utrolig rart å sitte her med denne lille gutten- tenk at vi skulle jobbe sååå hardt for å få det til....men det er absolutt verdt det...hver ei hormonpille og alle alle tårene!!! Så stå på jenter, snart er det deres tur..

 

Stoor klem til dere alle!!!

[Storepus - gir ikke opp]

Gratulerer så mye med en velskapt liten prins! Jeg gråter noen tårer hver gang noen forteller en solskinnshistorie. Det hjelper både på humøret og håpet.

 

Tusen takk for at du delte denne historien med oss!

[Ronja-73]

Gratulerer med gutten! Er vledig rørande å lese slike solskinn historier. Gir oss håp om at vi også skal lykkes.