livredd for og føde!!

[Anonym bruker]

Jeg har hørt mye rart om fødsler.

Jeg er i uke 10 og gruer meg til og føde, ja det er en liten baby som skal ut, men den er veldig stor når du skal ha den ut også da.

Noen sprekker og andre blir klipt opp. wææh!! Det høres så brutalt ut!!

Jeg har mest lyst til og ta keisersnitt!! men da får jeg arr. hva skal jeg gjøre for og ikke være redd????!!??

[Anonym bruker]

Først vil jeg si at det å få barn har sin pris for kroppen, for de aller fleste... Noe vil blir forandret uansett måte du får barnet på..

Jeg kjenner jeg blir noe provosert når folk bekymrer seg for arr etter fødselen.

 

Slett ikke alle revner og enda færre blir klippet.

 

Du har nå enda god tid å forberede deg på det som kommer..

[Mamma til tre?]

Til anonym 11:29, hvis du ikke har noe hyggelig å si, så kan du i grunn la være å si noe...

 

Til deg som er redd, du trenger å ta kontakt med sykehuset du skal føde slik at du kan få oppfølingsamtale. Si hva du er redd for, og ta gjerne også en prat med lege/jordmor når du er på kontroll

 

Lykke til!

[Ida Jacobine]

Hei,

Jeg skjønner at du er redd, for svangerskap og fødsler er noe av det råeste, vanskligste og mest fantastisk vi kvinner blir utsatt for. Det er så rart at man kan ta en pille for den minste hodepine, mens en fødsel kan vi ikke komme igjennom uten smerter og skade.

 

Jeg tror du vil få det lettere hvis du bare forsøker å godta at ingen kan fortelle deg hvordan det vil gå, og at det ikke finnes noen enkel utvei på dette. Og så må du forsøke å være modig og ha tillit til at du vil takle det, uansett hva som skjer - for det gjør du!

 

Jeg venter mitt andre barn nå, på tross av at jeg hadde 5 måneder med SKIKKELIG svangerskapskvalme og all mulig annen jævelskap forrige gang samt en vanskelig fødsel. For tross alt varer svangerskapet bare 9 måneder, fødselen sjelden mer enn et døgn - og så har du barnet ditt, som er værd alt sammen og mere til!

Jeg ville faktisk heller født 3 ganger enn å gjennomgå et svangerskap med de plagene jeg hadde sist. Så sååå ille er det ikke å føde, :-D

[Anonym bruker]

Jeg venter nr 2 og har og et jævlig svangerskap med ekstrem svangerskapskvalme (hyperemesis gravidarum). Sist varte det helt til barnet var født, og denne gangen er jeg bare kommet i min 12 uke men er like dårlig og har vært innlagt noen ganger og fått sondeernæring i perioder. Har i tillegg plager med bekken, rygg og det meste.

Fødselen var grusom, bl.a forde jeg hadde angst og prøvde å være modig. Jeg holdt angsten for meg selv for det er jo så naturlig å føde sa alle. For meg var ikke dette noen god taktikk. .. .

Fikk kraftige depresjoner etter fødsel og ingen hjelp for det var jo TABU å oppleve en fødsel som så vanskelig som jeg gjorde, og min opplevelse ble bagatellisert når jeg prøvde å snakke om den.

Kjære Ida Jacobine og alle andre som kommenterer på denne måten. Les gjerne et innlegg lenger under om at å føde er naturlig eller noe sånt skrevet av godegodemamma. Kanskje dere da får mer forståelse for angsten , eller hvordan angsten bør møtes/ikke bør møtes av andre.

 

Vil avslutte med å si at jeg er JÆVLIG redd for å føde igjen og forbeholder meg retten til å være det. Jeg kommer og til å kreve å bli tatt på alvor både før og etter fødsel denne gangen, både av deg og helsepersonell.

 

(Ikke meningen å virke så sint og krass men er tross alt både hormonell og jævlig kvalm)

[Ida Jacobine]

Hei,

Beklager - ikke meningen å avvise frykten din eller andres! Virkelig ikke! Jeg har ingen meninger om folk bør føde naturlig, bruke smertelindring, eller ta keisersnitt.

 

Jeg tror de som skriver inn her har ulik grad av fødselsangst, noen er redd for alt det ekle mens andre er virkelig panisk redde og trenger hjelp. HI her virket mest redd for å bli skadet (og for arr...) og jeg prøvde egentlig å formidle at det å være fryktelig redd er bortkastede krefter.

 

For din del og for andre som virkelig har angst, er ikke jeg kvalifisert for å gi råd... Det bør noen som "kan" det gjøre. Og jeg ville ikke gitt deg det samme svaret.

 

[Anonym bruker]

Jeg er ikke redd for og bli skadet og få arr.. men ungen er liten, ja, men den er ganske stor når den skal fødes ut liksom.

 

Jeg er liv redd for at det skal skje noe under fødselen, om det kan bli akutt på et eller annet. eller no lignende.

Jeg har pratet med legen min, men han tar meg ikke på alvor... så skal jeg snart på ST på undersøkelse, da skal jeg ta det opp med de da.

 

[solverv]

Hei. Jeg skjønner deg veldig godt - sånn tenkte jeg også før mitt første barn som nå er blitt 9 måneder. Fødselen gikk veldig fint på kun 8 timer og uten smertestillende. Jeg fikk nemlig tips av en venninne om et fødselskurs som bruker Lamazemetoden. Min mann og jeg fikk god tid til å jobbe sammen, jeg lærte å puste skikkelig og brukte aktive fødestillinger. Min angst ble omtrent borte fordi jeg fikk grundig kunnskap om hele fødslesprosessen og ikke minst at mannen min og jeg ble et godt team. Kurset ble holdt av en fantastisk dame som brukte tid med alle deltakerne og gjorde oss trygge og sikre på hva vi hadde i vente, gå inn på lillevenn.no og les om henne jeg anbefaler henne på det varmeste. Lykke til - jeg tror, med en god forberedelse, at dette kommer til å gå helt fint.