Mens vi venter på mensen..

[Tobarnsmamma!!!]

Hei, alle.

 

Noe nytt fra noen her? Går det bra med deg, Line B?

Jeg har akkurat hatt EL, og avventer mulige symptomer og avklaring om ti dagers tid. Håper jo, men vi får se.

[Line ♥]

Hei på deg/dere (jeg har bare fikset litt på navnet mitt

 

Jeg var hos legen forrige uke, og hun spurte meg om jeg kunne tenke meg en tidlig ul, å jeg takket JA med et DIGERT smil !!!

 

Jeg hadde time i går kl 11.00, og har ALDRI gruet meg så enormt mye før.

De siste ukene som har vært, har jeg hatt utrolig lite med symptomer, så jeg hadde tatt til tanken at det ikke var noe mer liv der inne i magen.

Men joooooo daaaaaaa er var det en kropp med hode, ben, armer, og dunkende hjerte )))) ) far til mini var med, og han var jo like glad som meg! tårene trillet ! På meg i alle fall !

 

Så her sitter jeg, UTEN symptomer, takker for at jeg er så heldig! Har fått lagt i fra meg mage bekymringer, og sliter med å holde tett til familie og venner Men må klarer det, iallefall til uke 12. kanskje ))

 

Tenker SÅÅÅ mye på dere, å gleder meg til glad nyheten fra dere, når det klaffer!!!! Spennende )

[Spent Hattiec...]

Så fantastiske nyheter Line!! :0)

Håper du holder oss oppdatert.

Jeg er igang med å vente på mensen igjen jeg da...

Er nok like rundt hjørnet nå.

I mellomtiden blir det en flaske hvitvin på meg i kveld.. Hehe.

Håper det blir den siste på leeenge!

 

Lykke til til resten også! :0)

 

Nå SKAL det gå vår vei!

[Spent Hattiec...]

Aaaahrgg!!

 

Jeg venter og venter... Er på dag 30 nå, jeg som alltid har hatt min stødige 28 dagers syklus. *irritert*

Hva i all verden skal man gjøre for å få litt fortgang på dette da?? :-)

 

Flere som venter?

 

Hvordan går det med dere andre her på tråden?

[Line ♥]

åh den ventingen er sååå kjedelig!!!

Det er så typisk at mensen ikke kommer når en venter på den!!!

 

Du har ikke noen prosjekter du kan sette igang med da, sånn at kanskje det er en liten LITEN mulighet for å glemme alt annet da?

Eller er det det du kanskje har gjort frem til nå )

 

Vi har litt smått med oppussing`s prosjekter hjemme, sånn at tiden kan gå litt fortere!

Selv om jeg er gravid, å har sett det med mine egne øyne. Så har det ikke gått helt opp for meg og samboer, Det har mye med at formen min er som den alltid har vært! Frisk som en fisk, buskene sitter like godt som før! jaja vet at jeg skal være takknemlig! Å det er jeg! Men merker ingen ting til graviditeten! Så når magen begynner å vokse, da tror jeg det skal gå opp!

 

Men spent Hattiec, har du fått kose deg noen helger med et glass vin til maten da??

(Det savner jeg sååå på lørdags kveld! et glass hvitvin i godstolen, med pledd og interiørbladene mine: ) Men har erstattet vin med kakao og krem! mmm )

 

Jeg venter i spenning med dere alle sammen!

 

 

[Line ♥]

-Buskene- ja hehe.... Buksene tenker jeg stemmer mer!

 

))

[Spent Hattiec...]

Hehe..

Skulle egentlig likt å sett seg med velsittende busker jeg.. :0) Tror det hadde vært stilig!

Har et lite tannlegeprosjekt på gang iallefall og når jeg er hos ham klarer jeg ikke å tenke på mye annet.. Rotfylling er ikke gøy!

Ellers så synes jeg at ventinga overskygger det meste.

Men jeg har drukket hvitvin to helger på rad da, så jeg nærmer med alkoholiker snart nå.. :0D

Blir nok et glass champagne på valentines til og med.. Hehe.

Du er jo kjempeheldig som ikke merker noe på klærne dine ennå!

Jeg synes jeg merker det på mine UTEN å være gravid jeg! ;0)

[Line ♥]

Hei:)

 

Rotfylling hørtes ikke noe gøy ut! så skjønner den at graviditet blir glemt litt når du sitter i den stolen ) Ellers ikke lett å tenke på noe annet.

 

Hehe... Jeg sa at jeg hadde lite med symptomer, men må tilføye at min samboer IKKE er enig Hormonene fungerer på det sterkeste!

 

Jeg er kjent for KORT lunte og hissig, å det har vist blitt verre, har jeg fått høre ) Han sier noe som at jeg ikke har lunte lenger... ! .

 

Eks:

Jeg og ei venninne var en tur til ikea i går, å bilen ristet når jeg kjørte over 100 km! trodde det klikka for meg jeg )) Er ikke veldig teknisk av meg når det gjelder biler, men skjønte at det ikke var noen av dekkene som var løse, så kjørte videre! MEN SÅ IRRITERT jeg var!!! Og hvem går det utover ?? hihi jo, samboeren! Ikke spør meg hvorfor...... Er ikke helt meg selv kanskje!

Når jeg kom hjem, så bare lo han av meg, så jeg måtte unnskylde den telefonsamtalen han hadde fått! oops Han prøvde bilen, det tok han to sekunder, og han sa at det var is i dekka....!!!!! Så da vet jeg det til NESTE gang!

 

Så spent Hattiec, kos deg masse med champagne på valentines day.

Ta et glass for meg også

 

[Tobarnsmamma!!!]

Må visst drikke i helga, jeg også.

 

Er skikkelig deppa i dag. Mensen er mange dager på overtid, jeg har vært kvalm og hatt mange rare fornemmelser, temperaturen er høy fremdeles.

 

Så tok jeg en test i dag, da, og den var selvsagt NEGATIV.

 

Er forferdelig frustrert. Nå trodde jeg virkelig det var noe på gang. Mye verre at det blir sånn, enn at mensen kommer i tide. Lang syklus, tida går..Og alle snakker om hvor lett det er å bli gravid etter abort.

 

ER SÅ FORFERDELIG LEI MEG!!!

[Line ♥]

Uff., ikke noe gøy dette altså!

 

Ble litt trist når jeg leste innlegget ditt. Kjenner de følelsene!!!

Som du sier, så hadde det vært best om mensen bare kom med en gang! Helt enig der! Da slipper man å gå i håp...

Men om jeg har skjønt riktig så har du et barn fra før.. ? Så da kan du jo få barn! Det må du huske på

Noen må liksom gjennom så mye, før kroppen godtar det du ønsker...

Og du er vist en av dem! MEN gi ikke opp! (vet at det er lettere sagt en gjort!) Det klaffer når kroppen er klar )))

 

Du må bare ta dagene som dem kommer, prøve å se noe positivt i de dagene som går. Så Tenker jeg dette skal gå bra

 

Stå på )

[Spent Hattiec...]

Hvordan går det Tobarnsmamma?

Fått mensen ennå?

Her kom den på Fredag den 13.... (UÆH) og det betyr IKM på Fredag den 13 også.. (DOBBELTUÆH).

Var rimelig drittlei av å vente da altså. Og akkurat som deg hadde jeg ALLE symptomer som det går an å ha på graviditet. Jeg visste at jeg ikke var gravid jeg da, så det gjorde det bare enda mer irriterende!

Nå begynner kvalmen å dempe seg litt.

Skal ta en grav. test i løpet av denne uken bare for å forsikre meg om at alt HCG er ute av kroppen. Vil ikke bli lurt til å tro at jeg er gravid nemlig..

 

Linda! Det virker som alt er bare toppers med deg! :0) Hormoner er festlige greier! Hehe..

 

 

 

[Tobarnsmamma!!!]

Hei du.

 

Jeg fikk også mensen fredag 13., så da er vi like heldige. Vel, vel, kanskje datoen kan få et lykkeskjær neste måned!

 

Men jeg er egentlig veldig lei hele opplegget nå. Tok det tungt at det ikke ble noe denne måenden, hadde liksom tro på det. Har vært bortreist noen dager, ikke vært noe særlig på nett og vært opptatt av andre ting, og det letter på humøret. Men det er nesten så jeg har lyst til å legge prøvinga på is bare for å ikke tenke på det hele tiden. Det blir liksom et ingenmannsland, er liksom "nesten" gravid hele tiden, og tenker deretter.

 

Men jeg kommer ikke til å gjøre det, da. Får trå til med innsatsen om noen dager. Tror det får holde med annen hver dag denne gangen, forrige måned begynte vi veldig tidlig fordi jeg hadde ultratidlig EL måneden før, og hver dag framover. Resultatet ble muligens at vi ikke holdt det gående lenge nok, er ikke helt sikker på når jeg hadde EL, men etter mensen å dømme var det nok seinere enn jeg trodde.

 

Skal pørve å følge mitt tidligere råd om krisetiltak! Fysisk aktivitet er bra, har jeg erfart, det er jo gunstig for å bli gravid også.

 

 

[Spent Hattiec...]

Halloen!

 

Har ultratidlig el denne gangen jeg.. Testet positivt på el-test i går kveld. Det er jo et par dager før en egentlig skal begynne å teste det i følge bruksanvisningen. Heldigvis så har jeg hatt en anelse om at jeg har tidlig el ganske lenge nå, så vi er i rute med prøvinga.

Nå blir det å stå på i et par dager til, så får det jammen meg være nok for denne måneden. Hehe..

Satser jo egentlig på at det holder for et års tid da, men skal ikke ta gledene fullstendig på forskudd.

Nå skal jeg prøve å ta det med ro og holde nervene i sjakk framover. Vet det blir vanskelig, men er så møkklei av å være engstelig nå at jeg tror jeg bare skal regne med at alt ordner seg jeg. :0)

Vi får se hvordan det går!

Håper alt går bra med alle dere andre også! Tobarnsmamma: Jeg satser på å se deg i felles terminklubb snart! Klem!

 

[Tobarnsmamma!!!]

Hallo igjen.

 

Skriver under på det med å være lei av å være engstelig, ja! Det er så slitsomt! Men jeg er heldigvis i bedre humør nå. Har EL i disse dager og prøver på. Er mindre stresset enn forrige måned, og syklusen virker ryddigere, så da er det kanskje håp. Men tar ingen gleder på forskudd.

 

Jeg tror også jeg skal prøve å stole på at det ordner seg. Dessverre har jeg jo en "grunn" til å være litt bekymret fordi jeg er gammel - har fylt 41. Og den lille jeg mistet hadde Downs, noe som ganske sannsynlig hadde med alderen min å gjøre, selv om det selvsagt kunne skjedd da jeg var yngre også. Er selvsagt redd for at det skal skje igjen. Men jeg må prøve å tenke positivt.

 

Vi ligger ganske likt i løypa, da. Kanskje vi får hvert sitt novemberbarn?

[Spent Hattiec...]

Skjønner godt at du bekymrer deg jeg. Det er noe med å stole på prosenter etter å ha opplevd noe sånt en gang før..

Det som blir sagt fra alle kanter er jo at det ikke skjer to ganger på rad og at sjangsen er mye mindre denne gangen for at det skal skje siden det skjedde sist.

Blir litt sint av å høre sånt jeg, for for min del så var sjangsen 1:15000 for at det skulle skje sist. Da skjedde det.

Denne gangen får jeg høre at sjangsen er 5:100 for at det skal skje og så sier de at sjangsen er MINDRE??

Sånn som jeg ser det så er alt dette bare tall. Sjangsen er akkurat like stor hver gang. De vet ikke helt hva som gjorde at lillejenta mi var syk, så de slår til med en liten "femprosenter" for at det skal skje igjen..

Bare så jeg ikke skal bli skuffet liksom.

Neeeida. Blir ikke skuffet om barnet mitt dør hvis jeg er advart på forhånd..

Tror ikke jeg kommer til å takle det noe bedre om det skjer igjen uansett hvor advart jeg er jeg.

Det eneste den femprosenten fører til er at jeg blir gående med angst i hele svangerskapet. Synes ikke at det hjelper i det hele tatt jeg!

Roter fælt her jeg nå, men disse statistikkene irriterer meg.

Det jeg vil ha fram er at enten så får man et 100% levende barn, eller så får man ikke det.

Alle de prosentene i midten er bare tull.

Vi skal klare det denne gangen. Det har jeg bestemt meg for. Og Novemberbarn hadde vært herlig! Om jeg blir gravid nå, så er foreløpig termin den 21. November. Og jeg blir 30 år den 20. November, så da går jeg for verdens beste bursdagsgave!

Hvis ikke så blir det århundrets julegave måneden etter!

Synes begge deler høres helt topp ut jeg!

 

Tvi tvi til oss begge to- nå krysser vi fingre og tær og håper og tror på det beste tenker jeg!!

 

[Tobarnsmamma!!!]

Ja, de prosentene er til å bli sprø av. Særlig når man har truffet på den gale siden av dem før.

 

Før jeg dro på duotest-ultralyd i november, banket jeg inn i hodet mitt at det var noe sånt som 98 % sjanse for at dette skulle gå bra. Og jeg hadde lurt fram og tilbake på hva jeg skulle gjøre hvis jeg bare ville få et passelig godt resultat på duotesten, om jeg ville slå meg til ro med det etc. Men så skjedde jo det at legen umiddelbart så at dette var veldig galt - det var liksom ikke noe mer å snakke om. Så brutalt er jo det her.

 

Og ja, jeg får også forsikringer om at dette neppe skjer igjen. Men jeg får likevel en større kalkulert risiko fordi jeg har opplevd det før, og eldre blir jeg. Så nå har jeg jo et dårligere utgangspunkt enn før forrige gang, akkurat som deg..

 

ÅH! Jeg tror vi bare må tenke at det uansett er mye større sjanse for at det skal å bra enn det motsatte, det er jo ikke snakk om en 1:2 risiko-akkurat (og ja, da hadde det også vært 50 % prosent sjanse for at det skulle gå bra!) Jeg merker at jeg blir veldig tungsindig av å tenke på disse prosentene.

 

Nå er det sol ute! Vår i lufta! Jeg er i bedre humør enn på lenge, og håper det har god innvirkning på barneproduksjonen, I hvert fall har jeg det morsommere med alt annet.

[Spent Hattiec...]

Vi skal klare det. Og vi skal være positive!! :0)

Vi driter (unnskyld språkbruken) i prosentene og gir alt!

Denne gangen skal vi ha med oss en levende baby hjem!

[Carina har to små gull]

Hei!

Hiver meg på her jeg. Hadde gleda meg skikkelig til å komme til ultralyd 23/2 for å se den lille spiren vår. Var da 19 +3. Det eneste vi så da var et stille og rolig barn, sjønte med en gang at noe var galt. Fosteret hadde vært dødt i ca 1 uke eller 2. Fødselen ble satt igang dagen etter, det gikk heldigvis veldig fort. Det hadde store misdannelser og var ikke levedyktig, legen sa at det var liten sjangs for at det skulle skje igjen neste gang. Blir å få bedre oppfølging da og ultralyd tidligere. Nå gleder jeg meg bare til mensen kommer, men det virker ut som en evighet til.

 

Carina.

[lillegutt&snuppegull+knøttet]

hei.

så trist at du også måtte gjennom å miste den lille babyen. for 2 uker siden mistet vi vår mini i uke 17+3, ul viste at hjertet hadde sluttet å slå. de kunne ikke finne noen feil med den lille gutten vår utvendig, så vi kommer nok til å vente veldig på obduksjonsrapporten. lurer jo fælt på hva det var som gikk galt siden han plutselig døde. vi hadde jo sett at alt så bra ut på ul i uke 11+5. nå venter også jeg på at kroppen skal bli klar for å bli gravid igjen, håper det går fort, selv om mannen min mener vi skal vente litt før vi prøver igjen. jeg vil helst ha en liten baby inni magen min så fort som mulig, tror sorgen blir litt lettere å takle da. lykke til carina1 og resten av dere her inne, håper vi snart er inne på 1.trimester...

[Carina har to små gull]

Samboeren min og jeg er blitt enig i å vente til obduksjonsrapporten er klar og den lille er blitt gravlagt. Kunne ta 2-3 mnd før obduksjonsrapporten var ferdig.

Etter det tenker vi kanskje å ta oss en siste ferie sammen, men etter det vil jeg bli gravid igjen.

Sosionomen mente vi måtte komme over denne sorgen først før vi ble gravid, men aller helst vil jeg bare ha et barn i magen nå slik at alt er tilbake til det normale igjen.

[Spent Hattiec...]

Hei!

 

Så trist å høre at dere mistet babyen deres! Jeg var igjennom noe liknende i Oktober og er aktiv prøver nå.

Har vært det helt siden første mens etter fødselen.

Jeg så at sosionomen hadde sagt at dere skulle komme over sorgen først.

Er ikke enig i det jeg.

Vet at i mitt tilfelle så kommer jeg til å sørge over at jeg mistet datteren min for alltid og det hadde blitt litt lenge å vente på å bli gravid.

Skjønner til en viss grad hva hun mener da, for det er jo et stort svart hull de første månedene, men jeg tror at for veldig mange så er en ny graviditet en god trøst.

Vi fikk beskjed om å prøve igjen så fort vi ønsket det vi.

Nå hører det med til historien at vi mistet i sa i januar. Så det var kanskje et tegn på at vi startet for tidlig.

 

MEN! Tilbake til denne tråden!

Velkommen! ) Blir spennende å følge med venterne nå fram til at spirene sitter!

 

Lykke til alle sammen! Og kryss fingrene for meg på Fredag den 13....

vææææ

[Tobarnsmamma!!!]

Så trist å høre om babyene deres. Vi er flere her som vet hva dere opplever, og hvor fælt det er. Det er grusomt, men det blir bedre etter hvert!

 

Jeg tror man skal begynne å prøve når man har lyst, jeg, kroppen setter jo sine naturlige grenser for når det faktisk lar seg gjøre å bli gravid. De første ukene etter at man har mistet har man jo ikke EL engang, og selv om noen blir gravide på første pp tar det vel ofte litt lenger tid.

 

Jeg mistet vår lille i begynnelsen av november og har akkurat avsluttet 3. pp etter den. Det er først nå at jeg merker at kroppen er helt på plass igjen med normal syklus, og psykisk har jeg det også greit, selv om jeg selvsagt fremdeles sørger over den lille. Men den sorgen kan nok bare en ny graviditet bøte på. Det ville kjentes helt sprøtt hvis noen skulle pålagt meg å vente lenger nå, men skjønner at det sikkert ville blitt helt galt å bli gravid på nytt mens jeg fremdeles stort sett satt og gråt og var fortvilet. Men kroppen ville jo ikke det heller, da, det gikk jo rundt 50 dager til første EL jeg visste om.

 

Prøv når dere vil, så blir kroppen gravid når den er klar. Og prøv å stell best mulig med dere selv og gjøre andre positive ting i ventetiden. Lykke til, håper det lykkes for oss alle i løpet av våren.

[Carina har to små gull]

Ja har vært2 tunge uker det her... Skriker mye og spesielt på kveldene kommer tankene... Ligger bare å tenker på h va som gikk galt og om det var noe jeg kunne gjort anderledes, men tror ikke det.... Men har en fantastisk samboer som man kan dele tankene sine med.

 

Skal tilbake til sykhuset til uka for ettersamtale med jordmor. Syntes man har fått god oppfølging fra sykehuset etter alt man har gjennomgått.

Lurte bare på noe... Blødde dere lenge etter fødselen??? Blødd i snart 2 uker og regner med å blø litt til... Og hadde dere noe smerter?? Har hatt mens lignende smerter i et par tre dager nå, er det noen av dere som har opplevd det???

 

[Spent Hattiec...]

Det høres veldig likt ut som jeg hadde det ja! Hadde i tillegg vondt i ryggen etter epiduralen.

Ta vare på deg selv! Vet at du har det veldig vondt nå!

[Tobarnsmamma!!!]

Nå, hvordan går det med deg, Spent Hattiec? Har ikke du IKM snart? Noe nytt? Jeg venter om noen dager, veksler mellom håp og det motsatte. Har ingen anelse om det er noe på gang eller ikke, var jo like full av symptomer forrige måned, og da var det ingenting. Nervepirrende dager.