Begravelse til farmor. Jente på 4.5 år. Dere m erfaring eller relevant bakgrunn på tema

[Tipp topp]

Tenk litt gjennom hvordan du vil takle det også. Jeg hater begravelser og bare tuter hele tiden hvis det er noen nære. Gråt fra begynnelse til slutt i min mormors begravelse og hadde ikke villet at min datter skulle ha sett det.

[Ulme]

Til Monajenten

Vi hadde en avtale med begravelsesbyrået at de skulle si ifra om han endret utseende veldig i dagene etter han døde, så vi hadde kontroll på at han lignet seg selv. De sier at de som har mye smerter i dødsøyeblikket kan få ett anstrengt uttrykk i ansiktet. I vårt tilfelle så avdøde veldig pen ut.....han så ut som han sov, bare at han ikke pustet. Unger er veldig konkrete, og hvis man tegner og forklarer godt før under og etter så tåler de å være med. Det har noe med å forstå.

 

Til HI

 

Les denne linken, står mye fint

http://www.helsenytt.no/artikler/barn_og_sorg.htm

[Vilja<3]

hvorfor kan ikke barna se at voksne gråter når de er lei seg? Det er naturlig

[lionkittens]

Ja at døden er naturlig del av livet det vet jo og de små. Dattern min vet kanskje mer enn mange andre ,- mamma til en av hennes veninner døde av kreft ifjor deverre og da leste de i barnehagen noen bøker om døden for de som følte det var riktig (da vår datter stod denne lille dattern nerme syntes vi det var naturlig at hun fikk ta del i det og kunne forstå litt om hva veninnen opplevde og at vi på samme tidspunkt fikk vite at svigermor var terminal).

 

Har nå bestemt meg for ingen syning - om det er aktuellt at de har det (har aldrig opplevd det ikke med noen av mine besteforeldre hvertfall) Dette for at jeg kan ikke tenke meg å ville se svigermor død og da ser jeg ingen grunn til at en liten jente skal det.Tror ikke noe godt kommer ut av det (ikke sikkert det er negativt heller) Bedre hun husker farmor sin som levende enn død. Hun veier jo snart undre 40 kg så ........

Så får hun delta i kirken - kiste nedsenkning står hun (og jeg over) og så deltar vi på festen efter på. (svigermor øsnker fest- efter begravelsen vil hun at man ikke skal sørge mer)

 

Men flott med innspill fra så mange av dere,- man blir jo veldig i tvil om hva man skal gjøre. Man vil jo ikke skremme lille jenta. - Selvom døden er skremmende for de fleste er den jo det eneste sikre i livet,- desverre.

[Monajenten]

Ja ok, da er det jo litt annerledes:-)

 

Var utrolig stor forskjell på min farfar og mormor.

[Ulme]

Mener du at barn ikke tåler å se at voksne er lei seg?

[lionkittens]

ehh den var ikke til meg ? Hun over sant ?

Jeg tror barn tåler å se folk lei seg og de må få utrykke sorg selv de også på sin måte. Unger spiller ut sorgen ofte i lek ikke i tårer slik voksene gjør............

Jeg bare vil ikke at hun skal se sin utmagrede livløse gode farmor som før var litt lubben. Bedre hun minnes glade , livlige farmor =)

Derfor vil jeg ikke på noen syning. Kirken tar vi. Kistenedsenkning synes jeg er ekkelt selv og synes er greit å ikke delta på. "fra jord har vi kommet osv " gjør meg noe irritert desverre. At sjelen til farmor vandrer videre er min tro........... og hadde det vært bisettelse så er det jo ingen nedsettelse før dager/uker efterpå så at vi ikke tar med oss nedsenkning av kisten ser jeg ikke på som ett prob.

[Ulme]

Den var helt klart til hun over

 

Så du linken min oppi her?

Hvis ikke er det mye fint å lese her: http://www.helsenytt.no/artikler/barn_og_sorg.htm

 

Ønsker deg lykke til i det dere skal igjennom.

[Anne-B.]

Begravelsesritualet dreier seg i all hovedsak om å få en verdig avslutning. Vær klare på at det er den døde kroppen til farmor som begraves, det som var farmor, varmen og lyset i øynene, er ikke der mer. Hun har reist ut av kroppen, og nå finnes hun i hjertene til datra di og alle som var glade i henne, eller hun er i himmelen, eller hva slags bilde dere bruker.

 

Nedsenkningen av kista er en viktig del av begravelsen. Jeg hadde latt henne se på dette også, fordi det er slik man gjør det. For et barn tror jeg at å ta farvel ved graven bare blir rart. Det er bare en sten med et navn på, og den sterke symbolikken som vi voksne hefter ved det, kan kanskje være vanskelig for et barn å forstå. Jeg tror det kan være mye "skumlere" å høre at "under her ligger farmor, og hun er død," uten at barnet har fått oppleve hva det vil bety.

 

Døden går hånd i hånd med livet, og derfor er det viktig å snakke om den. Fint at dere forbereder henne og tar henne med i sorgprosessen. Jeg mener at man må kjenne på de vonde følelsene og. Da vet man at de er der, og at det er normalt å ha dem.

 

Varme tanker til dere.

[Tokatter_USA]

Vi har nettopp vært gjennom en tøff periode etter at en av våre beste venner tok livet av seg. Han hadde en seks år gammel datter.

For to og en halv uke siden var det vake (syning) hvor alle var velkommen, og det var mange barn der, i alle aldre. Vi hadde med vår datter også, men kisten stod høyt oppe, og vi gjorde henne ikke oppmerksom på at han var der. Det så ikke ut som de andre barna var det heller, men jeg vet at datteren hans i hvert fall hadde sett ham. Det var det som skulle til for at hun skulle tro på at han ikke kom hjem mer. Han lignet forøvrig ikke seg selv.

 

Ett par lot sin 4,5 år gamle sønn få røre ved ham. De hadde begge vokst opp med vaker i hjemmene.

 

I begravelsen var det vel nesten bare henne av barn der, siden det foregikk midt i skoletiden.

Det er vanskelig å si hvordan disse opplevelsene har gjort inntrykk på henne og de andre barna, men for samfunnet her virker det naturlig at barn får være med på alle livets begivenheter.

 

Jeg vet at det er vondt for seksåringen å se mammaen sin gråte, derfor gråter hun nesten aldri selv, i tilfelle det "smitter". Men det gjelder jo enten det er begravelse eller ikke. Og hun vil få sorgterapi og få hjelp til å bearbeide følelsene sine.

[Gjest]

Det anbefales å la barn være deltagende i ritualene rundt dødsfall. Dette innebærer at de får være med i begravelsen og også på syninger. Det sier seg selv at man ikke tar med barn på syninger hvor kroppen er sterkt preget av ulykker/skade el, men da har man vel nokså sjelden syning likevel. Barn er nokså konkrete og takler overraskende godt syninger og begravelser.

 

Personlig har jeg ingen forståelse for de som mener barn ikke hører hjemme i begravelser, barn sørger de også og må da få bli inkludert. Ofte kan det være lettere for barn å forstå litt av det endelige i døden hvis de blir inkludert. Dessuten er døden en helt naturlig følge av livet. Før i tiden var barna inkludert fra fødsel til død, jeg tror de var inne på noe der

[cherry coke]

Da jenta mi var 2 1/2 år fikk hun være med på båreandakten da oldemoren hennes døde. Det var kun den nærmeste familien der og jeg hadde forklart så godt jeg kunne horfor vi var der. Hun fikk også se oldemoren da hun lå på det siste...Tok henne ikke med i begravelsen pga at hun da ikke hadde ro i baken=) Men nå når hun er over 3 er hun mye roligere og hun kunne godt ha blitt med. Vi besøker graven ofte og hun har fått være med å pynte på gravstedet. Tror det er viktig for barn. da det vil bli enklere for dem å forstå døden. Hun snakker ofte om oldemoren sin, og hun ser ofte opp mot himmelen og snakker til henne=)

[gerd]

Jeg mistet min mor da jenta mi var tre år. Mamma hadde vært syk lenge.

For jenta mi gjorde dette veldig inntrykk - både sykdomen og døden.

Hun fikk være med på alt etterpå. Båreandakt, begravelse og alt.

Barn fantaserer mye og om de ikke får vite lager de seg en egen versjon av hva døden er - ofte er fantasiversjonen mye verre enn virkeligheten.

Jeg mener at barna må få bestemme selv. Ikke tving de til noe de ikke vil og de må forberedes på det som kommer. Båreandakt f.eks - de må få vite at de kommer til å få se hvordan farmor ser ut død - og de trenger svar på alle spørsmål de måtte ha. Vil de ikke må det respekteres. Ikke tving de til å ta på den døde om de ikke vil!!!! Det kan oppleves som veldig skremmende.

I begravelsen er det lurt å alliere seg med noen som kan ta barnet med ut om dere ikke vil selv - er jo ok å få med seg seremonien også.

Jeg gråt ikke i min mors begravelse - nettopp fordi jeg følte jeg måtte fokusere på jenta mi - det var veldig godt å ha henne der faktisk - uten henne hadde det vært mye verre tror jeg. Jeg holdt også en tale som jeg tror hadde vært vanskeligere om jeg ikke hadde hatt jenta mi å se på på første benk :-)

Men husk at alle barn er forskjellige og hva som er rett for dere vet du best. Jeg tror det er lurt å inkludere barn, men på deres premisser.

 

OG de reagerer nok veldig på å se foreldre gråte. Jeg vet at jenta mi var veldig opptatt av at jeg ikke lenger hadde noen mamma og det tenkte hun nok mye på, så det er nok lurt å tenke litt på hvordan man selv fremstår for barnet sitt.