Gå til innhold

Begravelse til farmor. Jente på 4.5 år. Dere m erfaring eller relevant bakgrunn på tema


Anbefalte innlegg

Hei !

 

Svigermor er terminal med kreft og har ikke lange tiden igjen. Prøver derfor å være best mulig forberedt på hvodan vi skal håndtere dette med dattern vår på 4.5 år. Hun har visst i ett år farmor er alvorlig syk og at hun skal til himmelen ,- men hva skjer den dagen farmor nå snart går bort ? Og hvordan er det å ta med barn i begravelse er det best elller er det best å la henne være i bhg og heller gå til graven å ta farvell ?

 

Mvh

Fortsetter under...

Jeg tror det er sunt for barna å bli inkludert.

 

Vi har unger på 8.5 og 3.5. De skal være med i to begravelser til uka.

 

Vi har snakket mye om det med ungene, og jeg tror det kommer til å gå veldig fint.

Jeg ble med i min farmors begravelse da jeg var 4-5 år. Eneste jeg husker er mammas og pappas fjes oppløst i tårer ved graven. Ikke så gøy å huske egentlig, så tror ikke jeg hadde tatt henne med jeg, basert på egen erfaring.

 

Det andre håper jeg noen andre kan svare deg på.

hei

 

jeg husker den dagen oldefaren min døde og skulle begraves.. jeg var ca 8-9 år og fikk ikke være med i begravelsen.. noe jeg enda er skuffet over..

jeg syns det er viktig at barn får lov til å være med i begravelsen og tatt ordentlig farvell med vedkommende..

Jeg har hatt mine gutter med i begravelser, og har diskutert dette med andre foreldre og fagpersonell. Har bare positive erfaringer med å ta med barn i begravelser og var selv det som barn. Det er noe annet om unge dør på en tragisk måte, men når en forventer at noen dør er en begravelse en god måte at barn får sørge på( om dere som foreldre snakker godt sammen og med barna). Kirken og prester vil også gjerne ha barn der, men en av foreldrene må være forberedt på å ta barnet med ut. Jeg har aldri opplevd det. Tror det er viktig å lære at død og sorg er en naturlig del av livet, og noe en står sammen gjennom.

 

 

 

 

Etter min erfaring så syns jeg d er greit at barna er med å tar forvell jeg. 3 åringen min har vært i 3 begravelser, 2 av de husker han. Å han kan pluttselig begynn å snakke om d, han forklarer i lange baner å kan gjennfortelle hva han gjorde. han har lagt rose på kisten etter den har vært senket å sagt hadet vær gang. Han er oxo med å vanner på kirkegåren, da har han med egen vannkanne. Er veldig viktig syns jeg å innkludere barna.

Annonse

Jeg var 5 år da bestemor på vestlandet døde. Kan huske som det var i går att mamma og pappa dro dit uten meg jeg måtte være hos annen familie. Jeg var så lei meg. Ville si hadet. Så om jeg noen gang skal i en begravelse og jentene kjente den personen skal de være med.

Det anbefales at barn fra 4 aar og oppover faar bli med hvis det er snakk om personer som de staar naert til...

 

Gjerne yngre ogsaa, men fra 4aarsalder mener de det er et like stort behov for aa si farvell som hos oss voksne.

Takk. Men bare tenker litt på forskjell mellom en på 4 og en på 6-7-8 år. Og hvem den avdøde er . Jeg var 7 år i min farfars begravelse å husker fortsatt som noe fyktelig . Når det gjelder senking av kisten har vi hvertfall IKKE tenkt å la henne se det ,- det orker ikke jeg å se engang. "fra jord har du kommet osv........... nix"

Men selve sermonien i kirken er da kanskje grei som flere av dere her skriver. Takk =)

Vi hadde med begge våre i oldemors begravelse i fjor, da var de 3 år og 5mnd. Det gikk kjempe fint, vi snakka myyyyye med han på 3 og forberedte han godt =) I ettertid har vi hatt god erfaring med den turen, for han skjønner godt at Oldemor er død og ligger i kisten nedi bakken og at vi kan gå å besøke henne der, på en annerledes måte enn før =))

 

Ville uten tvil gjort det igjen!!!!

Jeg tror kanskje det er enklere for en 4 åring enn en 7 åring. Men har du den erfaringen vil det den følelsen kanskje smitte over. Min 4 åring diskuterte med presten om det var mulig for andre å dette ned i hullet og sjekket ut konstruksjonen. Alle barnebarna fra 2-23 la hver sin rose på graven, og sang fager kveldsol. Barna gjorde begravelsen til en levende minnestund med tårer og latter.

he he må smile litt når jeg ser for meg din 4 åring i samtale med presten om andre kan dette ned i hullet og sjekket ut konstruksjonen . Vittig =)

Annonse

Sigrid mistet bestefar i mai, da hun var litt over fire år. Han hadde vært syk i flere år, men det var ikke ventet at det skulle gå så fort. Morgenen etter at han døde (han døde på natta) fortalte vi henne at han var død. Da kommenterte hun at han ikke pustet lenger, og at vi måtte legge han i ei kiste og grave han ned... Det var den mest naturlige ting i verden for henne, kanskje fordi hun går i gårdsbarnehage der de noen ganger opplever at dyr dør.

Ved samtale med presten avtalte vi at hun skulle delta litt i bisettelsen. Hun fikk derfor være med og holde sløyfene når blomsterhilsenene ble lest opp, og hun var med presten og la jord på kista. Hun var stolt og glad over å få være med på dette - og hun har pratet mye om bisettelsen og alt som skjedde i ettertid. For henne var deltakelse riktig. Men alle barn er forskjellige. Kanskje kan 4-åringen også gi uttrykk for hva han/hun trenger og vil...

 

Uansett - lykke til - det er en tøff opplevelse å miste noen som står en nær.

Nettopp vært i gjennom det her. Vår jente på 4 fikk være med på minnestunden vi hadde i kapellet på sykehuset med åpen kiste. Da var bare den nærmeste familien med og vi hadde god tid til å ta oss av henne. Hun fikk legge bamse og rose i kisten til bestefar. De fra begravelsesbyrået anbefalte oss å innvolvere henne, og en av representantene fra byrået var veldig flinke til å snakke med henne og forklare under seansen. Hun fikk da se med sine egne øyne hva det betyr å være død....og det tror jeg gjorde det lettere for henne å skjønne. Hun var ikke med i selve begravelsen, men vi tok henne med til graven senere samme dag for å se alle blomstene osv..

Jeg synes det kommer helt an på barnet, jeg! Stor forskjell på fireåringer..jeg var fire da bestefar døde og var veldig glad for å være med i begravelsen, jeg husker alt og jeg skjønte alt. Jeg sa takk til mamma fordi jeg fikk lov til å si ha det til bestefar.. jeg har også vært barnevakt for fem unger i alderen 3-5 år, i en begravelse..da var det bare tull og lek og jeg løp etter dem hele tiden..så det var mot sin hensikt:)

Lykke til lionkittons!

Mine på snart 2.5 og 4 år skal ikke være med i sin oldemors begravelse til uken. Så hverandre noen ganger i året, og har tatt det med dtoisk ro at hun er gått bort.

her var det oldefaren til mine to barn som døde. jentene mine var 4 og 7 år da. Jeg tok med begge i begravelsen. Virket som de forstod døden også. Je fortalte han var i himmelen, men kroppen hans skulle begravest i jorda osv.

Gikk veldig bra å ta de med i begravelsen

Storebror var 6 år da min mor døde, av samme årsak som din svigermor. Han visste at bestemor var syk, og at hun kunne dø av sykdommen, men det var først de siste ukene han fikk vite at hun kom til å dø. Vi snakket en del om hva som skjer etter man dør, men jeg la ingen ord i munnen på ham (som "hun kommer til himmelen!"). Vi snakket om at vi ikke riktig visste hva som ville skje, forklarte ham hva noen tror og hva jeg selv trodde. ("Jeg tror hun kommer til himmelen og blir en engel som passer på deg"). Han var opptatt av hvor urettferdig det var at hun skulle dø, og da vektla vi det positive med å få dø, bl.a. at hun slapp å ha det vondt lengre. Leste en del om barn og sorg i forkant og fulgte disse rådene.

 

Dette har fungert veldig godt. Han var med på begravelsen osv. og har taklet alt fint. Jeg synes det er viktig å la barn få bli med på flere av livets sider, bl.a. at noen kan dø.

Datteren min var med i begravelsen til oldemoren sin da hun var 3 år og noen måneder. Det gikk veldig fint. Vi forklarte henne at oldemor er død og ikke kommer tilbake. Greit å si tingene som det er for å ikke skape forvirring. Men vi har også sagt at hun er i himmelen. Det syns hun er greit.

Hun husker henne fortsatt, og nå er hun snart fem år. I begynnelsen sa hun ting som at oldemor kunne jo bare komme ned igjen fra himmelen.

 

Nå nevner hun henne ikke så ofte, men innimellom hvis hun leker med noe hun fikk av henne f.eks. Datteren min har vanvittig god hukommelse, og husker nøyaktig hva oldemor har gitt henne. Da kommer det gjerne kommentarer som, mamma denne fikk jeg av oldemor. Men oldemor er død.

 

Jeg ville absolutt inkludert en så stor jente. Det tror jeg de har godt av.

 

Trist med svigermoren din.

Klem.

Nå kjenner ikke jeg datteren din da. Men jeg ville tatt henne med. Hun er jo 4,5 år og forstår nok mere enn du tror og det hun ikke forstår kan bli lettere å forstå om hun er med.

 

Jeg har selv vært i den situasjonen at min eldstesønns oldemor døde når han var 3,5 år. Vi snakket mye med han om dette i dagene etter at hun døde og han hadde som barn flest veldig mange spørsmål om alt mulig. Faren og jeg forsøkte å svare så godt vi kunne.

Den dagen vi skulle i kapellet på sykehuset tok vi han med oss, vi snakket med presten om dette på forhånd. Det skulle jo også være åpen kiste. Hun som hadde vært hjemmehjelp ble sendt inn på forhånd for å sjekke om oldemoren var veldig forandre (det har jeg sett skje med døde før), ikke bare pga. sønnen min men også for de andres skyld. Siden hun mente at alt var i "orden" valgte vi å ta gutten med inn. Mange av de øvrige slektningene hans reagert voldsomt på dette, men presten grep inn. Avtalen med presten var at dersom gutten ble urolig skulle jeg ta han med meg ut.

Når vi kom inn i kapellet skulle alle legge rose i kisten til oldemor, sønnen min la sin rose i kisten sammen med henne, han tente også sitt eget lys for henne.

Når vi kom til det at presten skulle holde en "preken" så satte jeg meg forholdsvis langt bak de andre for at jeg skulle kunne hviske litt sammen med gutten dersom det var noe han lurte på. Selvsagt var det det, og på ett eller annet finurlig vis var det en kusine av min sønns farmor som hadde fulgt etter oss og satt seg ved siden av oss. Hun begynte selvsagt og hysje på han. Jeg skjønte jo at hun fulgte etter oss kun for å få noe å utsette på at han var med. Vi kan si det sånn at jeg freste at hun skulle pelle seg til de andre (og etter det har jeg ikke snakket med henne heller).

For min sønn var det det rette å la han bli med. Han var en moden 3,5 åring i tillegg.

Jg ville innkludert henne på barns vis. Når min bestemor døde var eldste like gammel som din. Hun ble først med på syning på sykehuset. Der plukket vi blomster først og la de i kisten sammen med en tegning fra jentungen. Hun valgte selv å se henne. Ingen problemer i ettertid. I begravelsen er det viktig å tenke på samt forklare dette med kistenedsenkelse. Dette er et symbol på at avdøde forlater oss og ikke motsatt. Barn forstår slike enkle forklaringer og jeg mener at du absolutt burde ta henne med. Kontakt gjerne sykehus eller begravelsebyrå nå i forkant for å få brosjyrer de deler ut til pårørende etter et dødsfall. Der står det mye om barn og sorg. Hva man skal si og ikke si. Les disse i forkant så er du så forberedt som det er mulig å bli.

 

Klem

C

Jeg vil bare kommentere innlegget til Freak-me litt, ang. det å se personen død.

Her bør du tenke deg litt om, for jeg tror at man kan reagere litt mer voldsomt på noe sånt enn på en seremoni i kirken.

 

Jeg så farfaren min da jeg var åtte år, men da var det bare noen timer siden han hadde dødd, og han hadde fortsatt farge i ansiktet og så ut som om han smilte. Jeg husker det som en veldig fin opplevelse.

 

I fjor da mormor døde, vurderte jeg frem og tilbake på om datteren min skulle få være med, men bestemte meg for å la være, HELDIGVIS.

Mormor døde tirsdag og syningen var fredag. Jeg syns det var helt fælt, i en alder av 23. Hun hadde skjev nese, snurpete munn og så rett og slett skikkelig steindød ut. Jeg klarte så vidt å se på henne uten å brekke meg. Jeg angrer ikke i den forstand for jeg hadde lurt om jeg ikke hadde sett henne, men det var ikke noen fin opplevelse.

Jeg tror det hadde vært alt for sterkt for datteren min å se sin (stein)døde oldemor.

Da jeg var 2-3 år var min mor og far i begravelse til oldefaren min, jeg var ikke med.

Da de kom hjem så spurte jeg om det var gøy i himmelen hehe:)

 

Da jenta mi var 5 år mistet jeg min far, hun var da med i begravelsen, det samme var min nevø på 3 år (han satt i kirken å sang kaptein sabeltann for full hals)

Jenta mi er veldig følsom og synest det var fælt at de la morfar den i jorden, vanskelig å forklare det for barna, men jeg sa at englene kom å tok han med opp i himmelen:) Datteren min var og med å såg min far på minnestunden, vi klappet han på kinnet og puttet blomster i hånden hans

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...