savner bf

[Anonym bruker]

begynner å savne bf noe veldig nå. er litt over en mnd siden d ble slutt. og jeg fant ut at jeg var gravid. Savner noen å dele gleden med..Han sier at han ikke vil ha noe med meg å gjøre hvis jeg beholder barnet. Men jeg vil veldig beholde d... og hvis jg beholder d, så truer han med rettsak,

 

hva skal jeg gjøre?

 

Går å tenker på han hele tiden. Alt jeg gjør minner meg om han . Skulle ønske han forandret mening ang barnet og meg. At han ville satse på å få det til å fungere. Men nå sier han at han har funnet seg ei ny. etter 1 mnd..

 

Hjelp. Begynner å bli lei av å gråte hver kveld,,

 

snufs

Anonym

 

[Anonym bruker]

Har man det vondt slik du har nå, og føler seg presset til å ta abort, tror jeg i allefall ikke det er det rette tidspunktet å ta en abort på. Man skal være sikker før man tar en slik avgjørelse, den kan ikke gjøres om...

 

Jeg var i samme situasjon for 5mnd siden, gravid, samboer gjennom 9 år truet med å forlate meg om jeg ikke tok abort. Jeg brukte en del tid på å avgjøre dette, han ønsket ikke å diskutere det, og da jeg var ærlig og sa at jeg ikke trodde jeg greide å gjennomføre en abort, så sa han at da orket han ikke mer. Han gikk ut på soverommet og tok en telefon, og en halvtime senere stod faren hans utenfor her med en stor varebil... jepp, så fort gikk det å avslutte 9 år gammelt forhold, forlate sin 5 år gamle datter, og flyte hjem til mamma og pappa...:/ Dette ga meg en psykisk knekk, og jeg holdt på å ta abort, for de (han og familien hans) presset meg på så mange måter. Men jeg bestemte meg for å beholde, jeg var 11 uker på veg, og kjente faktisk liv i magen min!! Nå har jeg fått alt mer på avstand, og er sikker på at jeg valgte riktig. Jeg og storesøster gleder oss mye til den lille skal komme;) Hun er veldig interessert, vil gjerne bestemme hva han/hun skal hete osv... Koser oss kjempemye vi:)

 

Men, skåren i gleden er at jeg har dårlig samvittighet overfor 5-åringen pga at hadde jeg greid å ta abort den gangen, hadde hun sannsynligvis fremdeles hatt pappaen sin her hjemme:(

 

Følg hjertet ditt:) Kjenner du at du ønsker dette barnet, skal du få det, samme hvilke trusler han kommer med:) Bare sørg for å ha støtte fra familie/venner. Ta vare på meldinger osv hvor han oppfører seg truende, så har du de hvis han da plutselig skulle finne på å gå til rettsak... Nå vet ikke jeg hvorfor han skal gå rettens vei, men hvis det er for å ta fra deg barnet, vil det være veldig vanskelig for han å få gjennom noe slikt. Tror du kan lese mye om dette på dinbaby.com - aleneforeldredebatten. Der er det mange historier fra rettssaker osv.

 

Lykke til:) Du kommer til å klare deg samme hva du velger å gjøre;) Bare tenk nøye gjennom den avgjørelsen du gjør:)

[Anonym bruker]

bf mener at jeg bare tenker på meg selv hvis jeg beholder d. og han skal gå retten for å få delt omsorg etter 1år. Han vil ikke snakke medmeg , og jeg savner han noe grusomt. vet ikke hva jeg skal gjøre.

 

sitter bare å gråter hele tiden

[Anonym bruker]

Hei Anonym.

Vil bare si at jeg føler med deg!! Det er virkelig ikke lett situasjon du er i nå, og selv om alt virker håpløst, så vet jeg at det kommer til å bli bedre.. Det er ikke bare noe jeg sier, men noe jeg har erfart..

Min BF har aldri sagt at jeg skulle ta abort, men han var VIRKELIG ikke fornøyd med dette svangeskapet.. Jeg hadde lurt han osv..

Han fikk seg ny dame etter kort tid, og de tre første månedene ville han ikke ha kontakt omtrent.. Svarte ikke når jeg ringte og det var ikke alltid han svarte på meldinger heller.. Jeg gråt og gråt hele tiden.. Ikke klarte jeg å ta abort, men håpet ofte at barnet bare kunne forsvinne av seg selv..

Vi hadde gjort det slutt en måned før jeg ble gravid.. Men selv om det var slutt, så var det ikke slutt for meg.. Vi hadde fortsatt et nært forhold som inkluderte sex.. Jeg trodde at vi bare hadde en liten pause, men at vi kom til å bli sammen igjen..

Vet ikke hvorfor, men jeg har alltid trodd at det er han og meg..

 

Jeg kjenner virkelig igjen følelsen av å føle seg HELT alene.. Jeg hadde både venner og familie som støttet meg 1000%, men det så jeg desverre ikke.. For den eneste personen jeg ville at skulle bry seg, den jeg ville dele dette med, var ikke der..

Jeg savnet BF så sinsykt! Det var helt jævlig å legge seg i tom seng, jeg ville bare at han skulle holde rundt meg, og si at det kom til å gå bra..

Nå er jeg i slutten av svangerskapet, og ting er MYE bedre..

BF stiller nå opp 1000%!! Vi har daglig kontakt og han gleder seg veldig til å bli pappa..

Han har gjort det slutt med dama, noe jeg synes er deilig. Som gravid med hormoner så jeg for meg at han skulle ta ungen min, og leke happy family med henne..

Vi begynne nå å finne tilbake til det vennskapet vi hadde, men jeg må innømme at det som skjedde unde graviditeten fotsatt lage problemer mellom oss.. Men det er vel naturlig, det var en enorm påkjenning og det tar litt lenger tid enn en måned å få fikset det..

Nå ser jeg endelig positivt på livet og fremtiden.. Selv om jeg og BF ikke kommer til å bli sammen, så vet jeg hvertfall at den lille gutten i magen min kommer til å ha en far som virkelig stiller opp!

 

Mitt tips til deg er å gi han tid.. Du skal virkelig ikke tålerere en oppførsel der han truer deg osv.. Men som min lege sa til meg.. Menn har en evne til å bare si noe for å komme seg ut av en situasjon.. Hvis du lar han være i fred, så får han tenkt seg om, og ser kanskje ting fra en annen vinkel..

Jeg vet at det er SINSYKT vanskelig! Jeg klarte det ikke..

Skulle absolutt få BF til å forstå.. Det hjalp ikke, det eneste det førte til var vel egentlig at jeg presset han ennå lenger unna..

 

Prøv å fokusere på andre ting, som den lille babyen du har i magen. Ikke sitt alene hjemme, da kommer alle de triste tankene..

 

Jeg ønsker deg lykke til, jeg er helt sikker på at du kommer til å klare det!

 

 

[Arbeider]

mannen er sjanseløs på å forlate deg nå,og så komme tilbake etter 1 år for å få omsorgen!! det er ingen rett i verden som vil ta fra barnet fra mor og gi det til en far som ikke gidder være tilstede før etter 1 år. ikke bekymre deg for det-

 

selv om ting er vanskelig nå, så pleier faktisk ting å ordne seg. og når du får barnet ditt i armene dine, så er ser du sikkert alt i et annet lys. gled deg over at du har et lite liv i magen, og ta tiden til hjelp så du etterhvert innser at det var godt du ikke har han lenger. det høres brutalt ut, men tiden leger alle sår.

 

lykke til med svangerskapet,

ta vare på degselv og den lille!

 

:-)

[Anonym bruker]

ikke ta noe kontakt med han overhode selvom det er vanskelig å etter vert så blåser han i dere eller så vokser han opp å tar annsvar. uansett så ordner det seg på en eller annen måte skal du se. lykke til

[Anonym bruker]

tusen takk for de herlige svarene. er lenge siden jeg har skrevet her nå. for har brukt tiden til å tenke. han har kommet med dette. Tar du abort, så vil jeg hjelpe deg og støtte deg, og vi kan prøve å starte på ny.. en frisk start. men tar du abort tenker du bare på deg selv. og da vil jeg ikke ha noe med deg og gjøre.. Men jeg skal gå rettens vei for 50/50. koste hva det koste vil..

 

Og så skriver han at han er glad i meg , Og at han ikke hadde fått seg ny dame...

 

Skal til legen i morgen for å si min beslutning. litt usikker enda..

 

 

HJelp

[Gjest]

Håper du bestemmer deg for ikke å ta abort. En mann som stiller sånt ultimatium er ikke verdt noe i hele tatt. Rett og slett stygt.

Og rettens veg for å få 50/50.... han kan jo prøve, men det kommer aldri til å komme opp i rettsvesenet. Det er du som bestemmer over barnet ditt. Han har ingenting å si. Og når loven er så klar, vil aldri dette som sagt ble framlagt for noen rett.

Her kan du lese om dine rettigheter:

http://www.familievernkontoret.no/index.php/Om-oss/

[Anonym bruker]

ja da har jeg vært hos legen. Og det ble NULL abort. var muligens 12 uker på vei istedet for 9.. spennende..

 

Så nå får vi se hvordan bf reagerer da han får vite at det ikke ble noe abort..

[Elisa ♥2 barnsmor♥]

Gratulerer med en god avgjørelse!

Jeg er i nesten samme situasjon, er nå 35 uker på vei og gleder meg til å få gutten min i armene.

 

Lykke til!!!

[ble_mamma_6august 09]

husk det er opp til deg. ikke la noen presse deg til noe du ikke vil.

han kommer nok uansett til å tape den rettsaken da.

teit å gå til retten for at eksen må ta abort.

 

håper han tar til fornuft.

 

Masse lykke til

[Anonym bruker]

han skal ikke til rettsak for at jeg skal ta abort. men hvis jeg beholder d skal han ha 50/50

[ble_mamma_6august 09]

beklager, jeg misforsto

[Anonym bruker]

Først og fremst må jeg si det er trist at du er forrelsket i en mann som truer deg. Når det er sagt skal jeg likevel gi deg et råd, det samme rådet jeg ga venninnden min når mannen hennes forlot henne (og kom tilbake), GI HAN ROM!!! Ikke ring, ikke send mld. ikke si hvor mye du savner han. Det kan du gjøre her inne, men til han skal du vise at du er selvstendig og kan stå på egne ben, hvor skummelt det enn måtte virke.

 

Lykke til, og vær stærk!!!!

[Anonym bruker]

ja da har jeg sagt det til bf. at jeg muligens er 12 uker på vei. og at abort er forseint.. Og da fikk jeg pluyselig melding.. Kan du ikke la meg og xxx være i fred. er d sånn at ungen er xxx så skal vi hjelpe deg å ta hånd om d. men kom deg videre i livet. xxx

 

Og jeg har ikke maset en gang... Jeg fikk meldinger av han , han lurte på hvordan d hadde gått hos legen. men jeg svarte ikke. og så skreiv han på msn. men svarte ikke. Og så sa jeg bare i fra dette, og fikk denne,,

 

Han ville være i fred, han orket ikke mer skrev hun.. Og så har jeg noen ting igjen der, som jeg ikke får.

 

*vaskemaskinen din vasker klærne mine, virker fint den*

*julepynten din er satt fram, ble kjempe fint*

 

Det var HUN som skrev. vet ikke om d var han eller hun. men d var et slag i tryne.. Fikk melding av han i dag tidlig. at han skulle sette ut sakene mine til helga, og sendte melding da jg kunne hente de.. og dette er han som ville prøve igjen hvis jeg tok abort.. støtte meg gjennom det..

 

Så nå har jeg tanken på å finne ut hvor langt jeg er på vei . om jg er 8 el. 12. hvordan kan jeg gå frem da, må jeg ta kontakt med legen igjen. skal dit den 16.. Vet ikke om jeg orker å ha han i livet. Mange sier at han evt kan endre seg, og legge seg langflat. men vet virkelig ikke jeg ...... begynner å tvile på alt,,, orker ikke mer. lå i senga p gråt i hele natt.. Orker seriøst ikke mer.. Tanken på å ha han i livet mitt m klarer jeg ikke. Han kommer aldri til å forandre seg ...

 

Men tenk om jeg er 12 uker på vei.. Og det er forseint med abort.. Hva skal jeg gjøre da? da blir jeg aldri kvitt han EVER.....ÅÅÅ... hvorfor skal jeg havne i denne situasjonen . unner ingen denne, ikke mine værste fiender en gang,,

 

Noen som kan hjelpe meg? må jeg gå gjennom legen for å få en tidl. ul? kan jeg bare ringe sykehuset for time til abort?

[Anonym bruker]

Uff, kjære deg..

Ikke ta abort fordi du har kjærlighetssorg!

 

Du kan ringe legen og be om å få en tidlig ul ja, men ikke gjør det hvis det bare er for å finne ut om du er under grensa..

 

Men, kanskje det kan hjelpe litt på humøret, å se barnet ditt

Det trenger deg, og vil alltid være der..

[Gjest]

Ta kontakt med Amathea. Snakk med noen der. De har erfaring og kan hjelpe deg med å få orden på tankene.

http://www.amathea.no/index.aspx?cat=1003

[Anonym bruker]

tusen takk for d. Ja jeg vurderer det , vet liksom ikke hva jeg skal gjøre lenger. er jo ikke mulig d r så mye å få gjort hvis jeg er 12 uker på vei da.

[Gjest]

Ikke vurder det, gjør det! De har taushetsplikt.

 

Jeg hadde mange tanker og mye å få orden på da jeg fant ut at jeg var gravid. Bf hos meg sa at han ikke vil ha noe med meg å barnet å gjøre i heletatt. Jeg hadde tatt angrepillen, og hadde litt småblødninger. Var på hele tre ultralyder før de kunne bekrefte helt sikkert at jeg var gravid. Fram til da sa bare legene på sykehuset at det er ikke sikkert det er liv laga, selv om graviditetshomonene økte. I tillegg ble jeg skikkelig dårlig og lagt inn på sykehuset p.g.a jeg var dehydrert. Liksom hundretusen ting å tenke på. Da var det godt å ha noen utenom min familie å snakke med. Noen som har erfaring med andre i min situasjon. Som kan råde meg og sortere litt ut hva som skal prioriteres og sånnt. Slik som å prøve og akseptere at bf ikke vil være der.

[Anonym bruker]

alt ordner seg vet til slutt. har lagret nr til amathea nå. så skal ringe i morgen etter jobb,,,,,,,,,,,,

[Gjest]

Lykke til. Alt virker kanskje svart nå, men etter hvert så blir ting forhåpentlig vis lysere for deg

[Anonym bruker]

tusen takk,. ja jeg håper d. vanskelig å tenke positivt. men føler at jeg gjør d rette

[Anonym bruker]

hei HI,

 

ville bare si at amathea er helt fantastiske, du vil ikke gå gjennom dette uten de for å si det sånn. de svarer deg og hjelper deg å stille de riktige spm og å se ting fra alle vinkler. de er noen å snakke med om alt du tenker og føler på nå. bruk de! du vil ikke angre.

 

lykke til og la han aldri la deg miste troen på deg selv. la aldri deres tankeløse kommentarer og handlinger få deg til å tvile på det du kjenner er riktig for deg eller få deg til å gjøre valg du ikke er komfortabel med. de har aldri hatt den livsspiren inni seg så de vet ikke hva dette handler om. snakk med andre som vet.

 

det meste ordner seg som regel. det blir forskjellig fra hva vi ventet oss, men hva hadde livet vært uten ukjente veier og overraskelser?

 

hilsen en som takker gud for sin lille uplanlagte engel på 8 mnd

[Ida-Sol]

Du virker som en oppegående jente, men som bare har hatt utrulig uflaks med kjærligheten så langt.

 

Er trist at du nå vurderer abort, selv om jeg i din situasjon sikker hadde gjort det samme. Men husk at om du velger å beholde babyen, så blir det helt klart en kjempe fin baby uansett, ikke velg bort barnet kunn pga. en dum mann.

 

Håper du har noen forreldre eller noen gode venner som kan hjelpe deg når du skal hente tingene dine. Bare det at eksen din ikke kan komme med de til deg sier alt om hvordan han er.

Hev deg over det den nye damen hans sier og gjør, hun føler seg bare truet av deg. Hvis eks vil vite hvordan det går på lege timer osv. gi han et kort sammendrag, hverken mer el. mindre hver gang. Da har du ditt på det rene.

 

Videre ville jeg tatt vare på alle mld. fra mobil og skrevet ut eventuelle mail der han har truet med å ta fra deg babyen. Hvis det skulle komme dit (noe jeg ikke tror det gjør, tomme trusler) så kan du legge frem dette. Ikke akkurat pappamateriale, det skjønner de som ordner med dette. Men det avhenger at du har et stabilt liv til deg og baby, sted og bo og helst en jobb.

[Anonym bruker]

Hei Ida-Sol..

 

takk for et fint innlegg i dag..

 

Er ikke sikkert jeg får tatt det bort. For legen sa at jeg muligens var 12 uker på vei..Men skal ringe volvat for å høre om de kan gi meg en tidl ul. vil ikke ta det gjennom fastlegen....hvis du skjønner.

 

Men tar det ikke bare for å finne ut hvor langt jeg er på vei. Men kansje ting blir bedre bare jeg får sett barnet. Tenker jeg da.

 

Han har sagt flere ganger at han skal komme med de tingene, men har ikke skjedd noe. Har sagt flere ganger at jeg vil ha igjen de tingene. Men d skulle jeg ikke. Men håper jg får de til helgen..

 

han har tilogmed ikke fortalt det til foreldrene sine. Pratet med søstra hans i går, og hu nevnte ingenting.

 

Har vel over 20 meldinger fra han på mobilen. Er vel ikke generelle trusler. men han sier at hvis jeg beholder at han skal gå rettens vei. for han SKAL ha 50/50. Men virker ikke som om at han er intr. i det 1 året til barnet. Har sagt det til han at retten ikke dømmer 50/50, men det har kommet nye lover sier han(gudene vet om det er sant. Jeg har ikke sett noe)

 

Jeg har familie som støtter meg gjennom dette. Faren min skulle reise å hente sakene.....