Førstegangsfødende med fødselsangst...

[Anonym bruker]

Jeg forstår at de som har fødet før som hadde en dårlig fødselsopplevelse kan få fødselsangs, samt at de som har vært gjennom overgrep av noe slag også sikkert kan få fødselsangst.

 

Men dere førstegangsfødende som ikke hører innenfor noen av kategoriene ovenfor... Hvor kommer ødselsangsten deres fra? Synes dere at det er urettferdig at dere ikke får innviglet KS når dere ikke egentlig har en grunn for å frykte fødsel? Mer enn alle andre, mene jeg? KS medfører tross alt en større risiko for dere og ikke minst barnet deres...

[Mamma til tre?]

Nå trenger vel ingen å rettferdig gjøre over for deg anonym 01:08 hvorfor de har angst!

 

Jeg er førstegangs fødene, personlig har jeg stor angst for sykehus etter mange dårlige møter med helsevesenet, og en smertefull opplevelse med cyste som ente i en operasjon. Man kan ha angst, uten at man havner innen for de statistisk mest vanlige kategoriene.. Jeg syntes ingen trenger å rettferdig gjøre over for deg hvorfor de ønsker ks. Personlig er det ikke et alternativ for meg da min cysteoprasjon ( samme oprasjonsår som ks) har skremt livet av meg.

 

Det blir et sprøsmål om den psykiske riskoen opp mot en fysisk risiko, og det syntes jeg du skal overtale til helsevesenet å finne ut av sammen med kvinnen. Når vi da vet at i Norge er leger svært restrektive med bruk at ks etter mors ønske, syntes jeg ingen på dette forumet trenger å rettferdig gjøre seg over for deg. For og si det sånn, så er det mange som får deprisjoner etter vaginal fødsel og det er heller ikke bra for hverken mor eller barn heller...

 

Selvsagt er det lurt å ta et opplyst valg, hvor man vet hva ks innebærer for kroppen og for babyen. Men det forsjell på å gi informasjon slik vi har et offentlig helsevesen til og det å moralisere over andres valg. Førstegangsfødene eller ikke. Hvis man er har angst, noe man ikke kan konrollere, syntes jeg at man skal ta kontakt med stedet man skal føde slik at man kan får den informasjonen man trenger og diskutere hva som er best for en selv og barnet.

[Anonym bruker]

en ting skal være sikkert at de aller fleste er redde for det som er ukjent og spessielt med kroppen.

 

man har all grunn til å ha fødselsangst om man er flergangs eller førstegangsfødene.Det er jo tross alt ungen din og din egen kropp det handler om...

 

Alle håper på at det vil gå bra under fødselen men så er det så mange historier både fra venninner,tv og nettsider ikke rart man blir redd.alle oppfatter ting forskjellig fra hva de hører og har sett.noen tenker pytt pytt dette klarer jeg fint eller hjelp fødsel!?!?

 

alle er forskjellig.

[Opsideisi <3 Superfødeklar!]

Er vel naturlig for førstegangsfødende å ha angst for det ukjente, det er jo mange skrekkhistorier, og det ser jo helt jævlig vondt ut. Klart man engster seg over hvordan man selv vil takle en slik opplevelse, og i verste fall, om det vil oppstå komplikasjoner eller ikke.

Synes ikke du skal stille spørsmål til hvorvidt vi førstegangsfødende har "rett" til å ha fødselsangst på lik linje med de som har født før etc. Blir for dumt. Man kan ikke kontrollere følelsene sine vettu...

[Anonym bruker]

Bare en kommentar:

HI tar det for gitt at førstegangsfødende ikke kan få ks på grunn av fødeslsangst hvis det ikke fins en overgrepshistorikk. Jeg vil si at det er bare tull, sånn at ikke innlegget skremmer de som håper på å få innvilget ks på angstgrunnlag. Det fikk jeg som førstegangs, selv om jeg er normalt er ei robust jente (psykisk) og hverken jeg eller sykehuset aner hvor angsten kom fra.

 

Det blir en sak mellom sykehuset og den gravide å bestemme hva som er best i hvert enkelt tilfelle. HI er opplagt ikke den rette til å ta denne avgjørelsen.

[Anonym bruker]

Hi her...

 

Jeg har da aldri sagt at førstegangsfødende ikke har grunnkag for å få innviglet keisersnitt. Det blir jo avgjort i hvert enkelt tilfelle. Det jeg sier, er at dersom man får avslag, er det jo av en grunn. Da Har legene avgjort at et keisersnitt ikke er det beste valget. Men registrerer mange som føler dette er urettferdig og blir oppfordret av andre til å mase videre osv... Og da bør man kanskje tenke seg om en gang til.

 

Og jeg vet faktisk hva jeg snakker om. Da jeg fikk min datter, var det ingen skrik og jeg har en kun grav å gå til for å være sammen med henne. Så jeg vet hva det betyr å gå i et nytt svangerskap og føle frykt for at noe skal gå galt.

[Anonym bruker]

Da beklager jeg! Hovedinnlegget virket bare litt krasst på meg.

 

Jeg er likevel av den mening at man bør stå på dersom man mener at ks er det rette for seg og sin kropp. Noen ganger kan det være vanskelig å få helsepersonell til å forstå hvor redd du er og hvordan det påvirker hverdagen. Det kan virke som det er nødvendig å være flink til å snakke for seg, og sånn bør det ikke være.

 

Jeg har også inntrykk av at enkelte jordmødre og leger tar det personlig når du kommer og ber om keisersnitt. Det blir jo det samme som å si at du ikke stoler på at de kan ta deg trygt gjennom en fødsel. Og det er jo jobben deres... Så kanskje de mindre hårsåre tar andre avgjørelser?

 

I tillegg håper og tror jeg at de aller fleste som ber om keisersnitt har tenkte det igjennom lenge og vel. Det er jo tross alt å si "vær så snill å skjære i meg", og det er vel ikke noe folk gjør fordi de i utgangspunktet synes det frister.

 

Det var virkelig trist å høre om datteren din. Lykke til videre!