hjelp! har en 2,5 åring som skyver andre barn

[blondie81]

hei

sitter her og vet ikke helt hva jeg skal gjøre.

Har ei skjønn pia på 2,5 år som e ei nydeli pia. kjempe flink hjemme og snill. vi har gode rutiner, så har ingen problemer med verken morgenstellet eller kveldsstellet. hjelper til me dekking av bordet når det skal spises, og elsker å hjelpe til med hva som helst. har selfølgeli litt "trass" som 2 åringer flest med testing av grenser. jeg har henne hjemme her sammen med mitt andre barn som er 8 måneder. vi går i en "åpen barnhage" 2 ganger i uka som er et gratis tilbud for de hjemmeværende. men det er et problem som jeg sliter med henne.

Straks vi treffer barn som er mindre enn henne, begynner hun å skyver og er snar med å ta ifra lekene. Det hender uansett hvor vi er hen- både i barnehagen, butikken, biblioteket osv.men det er kun mot de som er mindre enn henne.

hva kommer det av? jeg tar henne til meg, prater rolig- og ser henne i øynene og forklarer at det ikke er lov å skyve. det gjør vondt for den andre. I barnhagen gjør jeg det samme, og hvis hun gjør det igjen, gir jeg henne en advarsel og sier" at om hun gjør det igjen, setter jeg henne i gangen, og der kan du sitte til du slutter å skyve". og da kan det hende at hun gjør det fort igjen, og da tar jeg henne i gangen.

jeg føler at det er bare hun som sjør slik i barnehagen, og føler at jeg kanskje er den "store stygge ulven" som setter henne i gangen.

Er det dumt det jeg gjør,? er det noen som har erfaringer å komme med? råd og tips? noen som vet hva som kan være årsaken til dette. ??

trenger sårt hjelp

[Kakebakesøte]

Jeg tror nesten alle barn har en dytte/skyve/slå fase - spesielt i den alderen. Når datteren vår hadde dytteperioden sin forhørte jeg meg med de voksne i barnehagen om hva de gjorde når hun eller barn generelt gjorde noe slikt. De sa at de tok barnet vekk fra situasjonen og rolig fortalte dem at de måtte fortelle hva de ville isteden for å dytte/slå/skyve. Det er også riktig å fortelle barnet at å bli dyttet/slått etc gjør vondt (slik du forteller datteren din). Hovedfokuset de voksne har var å hjelpe barna til å sette ord på det de følte/ønsket. Barna gjør jo ikke dette for å være slemme - de gjør det fordi det er noe de har sterkt ønske om å få fatt i/komme nærmere (f.eks ved en sklie så vil de komme raskest frem for å skli fordi det er så gøy, og da blir det selvsagt spisse albuer og metoder vi voksne ikke synes er så pene).

 

Prøv å endre litt taktikk, ikke nødvendigvis kjeft på henne, men prøv å lær henne til å fortelle hva hun vil. Det tar tid, men oppmuntre henne til det. Kjefting kan ha motsatt effekt.

 

 

[Kakebakesøte]

Vil bare tillegge at å "ta barnet vekk fra situasjonen" ikke nødvendigvis er å gå til et annet rom. Bare trekk det litt til side slik at du er sikker på at du har barnets oppmerksomhet.

[melina, glad mamma]

Hei

 

Har akkurat samme problem som deg med vår skjønne sønn. Så du er ikke alene.

 

Jeg har etterhvert begynt å ignorere han når han gjør det. Løfter han vekk fra situasjonen, uten å gi oppmerksomhet til ham. Går vekk, og later som om ingenting har skjedd. Grunnen er at det virker som han gjør det for å få min oppmerksomhet. Så forteller jeg ham hjemme, særlig når vi har det kjekt om kvelden, at vi alltid må være snille med barna, ellers blir de så lei seg. Han er helt enig, og sier han skal stryke dem på kinnet istedenfor.

 

Jeg kan se at han faktisk prøver å ta seg sammen. Men plutselig gjør han det igjen, og da er det nesten på impuls. Så jeg tror vi bare må være tålmodige, og gang på gang ta de bort fra situasjonen.

 

En viktig ting jeg har sett, er at jeg roser ham når han har vært flink. Og da mener jeg når han ikke har dyttet så masse (dytter jo alltid litt). Han blir skikkelig glad, og etter det blir det bare bedre og bedre.

 

For min del hjalp ikke det å være streng noen ting. Men selvfølgelig jobber vi masse med saken, og det er til tider veldig slitsomt.

 

Lykke til, tenker det bare er en periode. Min svoger dro håret av andre barn da han var på samme alder, og er i dag verdens snilleste mann. Bare noe svigermor forteller meg hver gang jeg syntes det er litt vanskelig )