ER LEI MEG Å FORTVILET..KAN NOEN HJELPE MEG?

[Anonym bruker]

Vi har en jente på 2år sammen som jeg for det meste er alene med for mannen min går på skole å trenger 24 timer i døgnet til å gjøre lekser og sove.. han tar henne nesten hver søndag så jeg får sove til ca 10.00, men det er det eneste faste han gjør. Ellers så har vi nesten aldri sex for jeg har ikke overkudd, krangler om økonomien da jeg har en go del mindre penger en han og han mener vi skal dele alt på to, og dette kaller han felles økonomi??? Han er aldri med i selskaper el, sitter hjemme med "lekser" hele tiden når han ikke sover..Han kjefter og smeller å sier jeg er lat og irriterer han, og at jeg må forstå at han er i en presset situasjon me eksamen ol, og at han kan få oppføre seg nesten som han vil og at jeg må forstå med at jeg skal gå på nåler for han. spørsmålet mitt er..Hva gjør jeg? Burde jeg gå fra mannen min?

 

hilsen frustrert

[Anonym bruker]

Nei, du bør ikke gå fra ham før du har fortalt ham hvor skapet skal stå. Gjerne familierådgivning, der dere får luftet tankene med en trejepart. Få deg litt avlastning så du får tatt deg litt inn en hel helg. Han kan sikkert forandre seg bare han forstår alvoret.

[Anonym bruker]

huff, det hørtes ikke lett ut! Her er det jeg som er student, og pappa jobber. Vi har ei på 2 og et halvt, og nå er jeg i permisjon fra studier med lillesøster på 6 mnd fram til januar, men tar likevel eksamner nå. (da jenta kom for tidlig, og jeg ikke fikk vært med på eksamen i vår)

Men jeg kan jo fortelle hvordan vi gjør det når jeg går på skole som vanlig. Jeg bruker ikke 24 timer i døgnet på skole og søvn. Jeg er ganske streng på at jeg alltid er på skolen fra ca8 til 4(ofte litt lenger men). Jobber intenst mellom forelsninger ol. Henter største jenta etter skolen. Tiden fram til barna legges bruker vi sammen alle sammen. Det er jo tross alt den tiden vi har sammen, og den er viktig - det burde det være for mannen din også. Ellers går både han og barnet glipp av masse. Spør om det ikke er viktig for han å være en stor del av barnets oppvekst også. For meg er det prioitet nr 1, skole er nr2. Men det er jo klart det er forskjell på hvor krevende et studie er, men vil ikke si at medisin, som jeg er på, er et studie man bare kan flyte igjennom heller. Skjønner jo godt at mannen kan være stresset i en eksamensperiode? Da kan man kanskje være litt mer hjelpsom så han får lest mest mulig, men ofte er det jo sånn at hvis man jobber jevnt og trutt slipper man å jobbe så sinnsykt mot slutten, og med barn er det jo essensielt at man er strukturert.

etter barna er lagt hender det jo selvfølgelig at jeg må lese litt, men ofte er jeg så sliten at både jeg og mannen slenger oss ned på sofaen sammen.

 

Økonomisk så har jeg lite inntekt, han masse. Vi betaler regninger slik at vi begge sitter igjen med like mye "kose seg for det man vil penger" igjen til slutt. Da sier det seg slev at han betaler myyyye mer. Men forhåpentligvis tar jeg igjen litt når jeg er ferdig utdannet. Som mannen min sier; han kunne ikke jobbet som han gjør hvis ikke jeg tok barna, så dermed tar jeg like stor del i arbeidet som han gjør.

 

Ikke gå fra mannen din, snakk med han! Skikkelig! La han skjønne at du faktisk har tanker om å gå fra ham pga av dette(uten å true med det). Si at det er greit at han er stresset med eksamner ol, men at han ikke får behandle deg som han gjør likevel. Når du gjør det mulig for han å gå på skole slik han gjør, så gjør du en like stor innsats som han gjør ved å legge det til rette for han som han gjør ved å gå på skolen - da burde dere dele likt på pengene også. Det lar seg ikke alltid gjøre at man tjener likt, da en ofte må ta mer med barna, da er det vel bare rett og rimlig at dere deler likt, dere gjør jo like stor innsats for fellesskapet. Minn han på at han er del av en familie nå, og kan ikke leve som om han var ungkar, og kun hadde seg slev å tenke på. Hold oss opdatert da!

 

Lykke til!!

[Anonym bruker]

gikk fort i svingene der oppe, men du skjønner vel hva jeg mener mellom skriveleifene;)

[AneB]

Jeg studerer og er alene med datteren min på 2 år. Pappaen hennes har henne ca en helg i mnd, og ellers har jeg lite avlastning fordi jeg ikke kjenner så mange her. I perider er det mye å gjøre på skolen, spesielt nå i eksamenstiden, og jeg merker at jeg kan oppføre meg ganske uhyrlig i perioder med høyt press.

Men for å rekke å være både mamma 100% og student 100% måtte jeg lage en plan for å være så effektiv som mulig.

Jeg er på skolen fra halv ni til fire, uansett om jeg har forelesninger eller ikke, og etter det er jeg mamma.

Selvsagt hender det at jeg må lese litt etter snuppa er i seng, men det går i alle fall ikke ut over noen.

Studiet jeg går på er ganske krevende, og jeg ser at jeg alltid kunne lest mer enn jeg gjør, men når man har familie må man prioritere. Jeg får faktisk ganske gode karakterer også, uten å lese meg ihel.

Ser at jeg opphøyer meg sjøl her litt nå, hehe, det er ikke meningen, poenget er bare at det er mulig å kombinere studier og familieliv!

 

Kanskje du kan prøve å snakke med mannen din, og få han til å lage en plan for når han skal lese og når han skal være familiefar? Det bør han greie å få til et par ettermiddager i uken, med mindre han tar jus og medisin samtidig....