da går det til h....

[b77h]

etter å ha blødd små mengder m noe mørkebrunt, og fått beroligende svar fra folk her inne (som jeg satte stor pris på), gynekologen og venninner, så hadde jeg roet meg og tenkte at dette var normalt og ikke farlig.

 

Men i dag, på fjerde dagen og uke 5+4, så fikk jeg skikkelige kramper i mage og rygg. Mye vondere enn jeg pleier å ha v mens. Og så kom det friskt blod og mer enn tidligere, og noe små klumper.

 

Er så lei meg og oppgitt, og føler meg 99% sikker på at det er over... Er så trist etter å ha levd lykkelig m en positiv graviditetstest etter snart 3 års prøving og vårt første ICSI forsøk...

Blir så motløs, og orker ikke tanken på å gå gjennom alt det der igjen. Medisiner og hormoner, sykemelding, reise+hotel, egguthenting, løgner på jobb om hva jeg skal, og venting....venting...venting...og kommer jo til å være enda mer nervøs ved et neste forsøk.

Men vet jo det er mange her inne som har vært gjennom dette flere ganger...så da skal vel også jeg klare det.

 

Gruer til å gå på jobb mandag m gravid kollega i 4-5mnd - som alle de kvinnelige kollegaene på 40-55 år kommenterer og snakker om heeeele tiden....

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Huff dette var leit..

Vet ikke hva jeg skal si.

Ta vare på deg selv nå..

Klem

[smilekopp, 2 barnsmor <3]

off kor trist då... ein kan jo håpe du tar feil då, men visst ikkje så vil eg sei at eg e trist på dine vegne=(

[b77h]

takk begge to :-)

drømte selvfølgelig masse om dette i natt, og ikke noe kjekt å våkne i det hele tatt.

Men har heldigvis en kjempegod mann som har mange klemmer og trøstende ord, selv om han er minst like lei seg. Selv om vi levde med den positive testen i bare 10 dager, så løper jo fantasien løpsk. Tror nesten han har tenkt mer på det enn meg, og sett for seg alt mulig, hvordan ting kunne bli.

"Trøsten" får bli at i dag blir det både kaffe, sjokolade, pizza og ikke minst rødvin....ikke at det oppveier for noe som helst da. Arg, arg...vet jo mange har gått gjennom dette før meg, så vi skal jo komme oss opp av kjelleren vi også.

[Gjest]

å nei, så leit, stakkars deg. jeg hadde det slik for en uke siden, det er helt forferdelig skrik og vær lei deg, følelser må bearbeides..har dere noen på frys?, men det er jo veldig posetivt at dere klarte å bli gravide på 1 forsøk.Så er man ekstra fruktbar mnd etter en sa. Så alle har rådet meg til å prøve selv denne mnd. jeg var hos en healer som hjalp meg veldig psykisk han sa til meg at man skal være lei seg og ta vare på hverandre, . etter noen dager skal man legge det bak seg og gå se fremover. jeg også tenkte aldri mer sprøyter og hormoner, men nå kunne jeg startet igjen med en gang, klem fra meg:o)

 

[MaliMali- Lykkelig 2barnsmamma]

Tenkte jeg måtte svare deg. Kjenner formelig smerten i innlegget ditt. Jeg opplevde det samme for snart to år siden- det var den værste dagen i mitt liv. Jeg kjenner så godt til den følelsen av motløshet og forargelse av å være blant de uheldige som mister, til tross for at vi m åtte slite den lange veien med ivf. Det er rett og slett blodig urettferdig. Jeg falt rett i do og var livredd for ikke å få oppleve den pos. testen igjen. Vi hadde heldigvis 5 egg på frys, og 1 overlevde. Resultatet er en nydelig liten krabat på ett år. Jeg vet det er vanskelig å se for seg nå, men du vil også lykkes igjen. Som legen sa til meg; du ble gravid på første forsøk, du VIL få oppleve det igjen.Det er bare snakk om tid.

Og tid er noe vi burde slippe å bruke mer av, men hold ut litt til. Snart ser du positiv test igjen. Det er jeg sikker på.

 

god klem.

[Søskenhåp adopterer]

Samme skjedde meg på mitt aller første ICSI forsøk, positiv test men blødning uke 6 og over og ut... Men så fikk vi en sønn etter 3 ICSI. Det er mange som opplever å miste her på forumet i løpet av svangerskapets første uker - det er desverre normalt at en del svangerskap ender så tidlig hvis det kan være noen trøst. Det trenger ikke skje igjen for det. Har en SA og en MA bak meg og tenker faktisk nå at det er synd men det er en del av "gamet". Som det blir sagt over her, grin, skrik og få det ut, legg det bak dere - og så er det bare å se framover.

[Gjest]

Nei så ufattelig trist og urettferdig:-( Jeg var og desverre en av de som opplevde dette, ble gravid på min første innsetting (fryseforsøk) Jubelen stod i taket og lykken var fullkommen....helt til jeg plutselig begynte å blø i uke 6:-( Var helt knust, vi fikk aborten bekreftet av hcg prøve og hadde det fryktelig vondt en god stund, gikk ikke tom for tårer...Men heldigvis kommer vi oss gjennom det meste, jeg hoppet tilbake på ivf karusellen og hadde to negative frys etter det. Men på 2.ivf satt endelig spiren som ble vår nydelige lille sønn som nå er 5 mnd:-) Jeg tenker ikke lenger på aborten jeg hadde. Jeg tenker sånn at hadde jeg ikke mistet den gangen hadde jeg ikke fått Oliver, og det var Oliver vi skulle ha! Du må ta deg tid til å sørge for det er fryktelig vondt å miste en så utrolig etterlengta spire. Men du ble gravid og kommer til å bli gravid igjen:-) Selv om jeg vet det var akuratt denne spiren du ville ha....:-( Lykke til begge to, ta godt vare på hverandre og snart er du klar for en ny runde, og kanskje da sitter det en ny spire:-)

[b77h]

kjære alle fire

- tusen takk for noen utrolig fine og oppmuntrende svar. Jeg ble helt rørt! Setter veldig stor pris på at dere deler av deres erfaringer.

Og jeg har jo forstått at det er mange her inne som har vært gjennom denne runden opp til flere ganger.

For meg er alt første gang, både ICSI, hormonkuren og i det hele tatt en positiv graviditetstest.

Er jo veldig gla for at vi fikk en positiv test - at det går an liksom, men litt vanskelig å se nøkternt på det nå. Er egentlig ikke så bekymret for at vi ikke skal klare det igjen (håper på det), men er aller mest bekymret for at jeg kommer til å være nervevrak gjennom et evt neste svangerskap, og redd for at det samme skal skje igjen... men som du sier, så er det jo en del av "gamet", det er vel det. Og man kan ikke ta noe for gitt her i livet, vet det. Mistet min kjære mamma for et år siden, og jeg og mannen har derfor hatt et veldig tøft år, så vi har vel ikke så mye å gå på. Men har jo selv satt oss i denne situasjonen, og med de evt oppturene og nedturene det kunne innebære...Men vi følte begge at vi virkelig fortjente noe positivt nå...

Jeg håper vi får lyst å starte på ny igjen om en liten stund - vet ikke hvor lenge man bør vente? Men det vet de nok på Hausken... Har dessverre ikke noen på frys nei, så det blir samme runden. fikk kun ut fire egg sist, 3 kunne brukes, og 2 ble befruktet og satt inn. Men de hadde kun delt seg i 2 og 3, så det var vel en indikator på at alt kanskje ikke var som det burde...men det glemmer man jo fort når testen er positiv ;-)

phu, nå har vi drukket rødvin i kveld og spist alt mulig dritt som jeg har holdt meg borte fra siden før egguthenting. Det føles veldig tomt nå, men det skal jo gå på et vis. Dette er jo ingenting egentlig mot å miste en person man kjenner og er uendelig gla i (mamma) - dette er jo egentlig noen celler som tydeligvis ikke var liv laget.... Jeg får prøve å huske på det når jeg ser gravide mager rundt omkring og folk m barnevogner.... gruer meg til det. Håper det kommer en ny graviditet på oss også i begynnelsen av 2009.