Gå til innhold

Til alle med barn som ligger i seteleie. (Litt langt, men jeg håper dere tar dere tid til å lese det)


Anbefalte innlegg

Jeg ønsker å fortelle min historie, slik at andre kanskje kan lære av den. Da jeg var gravid, merket jeg ganske tidlig at barnet lå i seteleie. Jeg kjente hodet tydelig under ribbena, og jordmor kjente også etter. Jeg fikk en time på sykehuset, hvor de tok ultralyd, og fikk bekreftet at barnet lå i seteleie. Jeg var fast bestemt på å føde vaginalt, da jeg følte at det var "riktig", og det beste for barnet.

 

Før jeg fikk denne timen, pratet jeg med kusinen min, som også var gravid på det tidspunktet. Hun fortalte at hun hadde lest at dersom vannet går, og barnet ligger i seteleie må man legge seg ned, og bli liggende. Forklaringen er at dersom vannet går, og hodet ikke er festet, slik som det ellers pleier å være, så kan vannet "dra med seg" navlesnoren, altså kan man få fremfall av navlesnor.

 

Jeg forhørte meg først hos jordmor. Hun avkreftet det min kusine hadde hørt, og sa at jeg ikke trengte å bekymre meg for det. På timen jeg hadde med legen på sykehuset forhørte jeg meg på nytt. Han sa, som jordmoren hadde sagt, at jeg ikke trengte å bekymre meg. Han la til at jeg ikke burde "hoppe og sprette" (det hadde vel uansett ikke falt meg inn, høygravid som jeg var;)) , men at det ikke var noe problem å gå og stå osv. Ja ja, tenkte jeg, og godtok svarene jeg hadde fått.

 

Så gikk vannet. Jeg og sambo var hjemme, og spente som vi var pakket vi de siste tingene, og ringte en taxi. Jeg tuslet litt rundt i leiligheten, og når drosjen kom gikk jeg ned trappen, og satt i bilen hele veien til sykehuset. Jeg "hoppet og spratt" overhodet ikke.

 

Da vi kom til sykehuset fikk jeg en seng, og en jordmor lyttet til hjerte osv. Da jeg hadde ca 4 cm åpning, ville jordmor at jeg skulle opp og stå. Jeg forhørte meg nok en gang om det jeg hadde hørt av kusinen min, både med jordmor og lege, men fikk for tredje gang beskjed om at det ikke var noe å tenke på. Jeg sto en stund, men så orket jeg ikke, og la meg ned.

 

Neste gang de sjekket åpningen, var den 7 cm. Plutselig skjedde det masse på en gang. Jordmoren snakket noe om en navelsnor, og rommet ble fylt av sykepleiere og leger. Jeg fikk veneflon i begge hender, og noe som stoppet opp riene. Deretter ble jeg kjørt i full fart inn på operasjonsstua, og datteren min ble tatt med katastrofekeisersnitt. Dette er hakket verre enn hastesnitt, fordi de ikke rekker å forberede seg godt hygienemessig. Jeg ble lagt i full narkose.

 

Fødselen var overhode ikke mislykket i mine øyne. Jeg følte at de tok godt vare på meg på sykehuset, var flinke, og jeg var ikke redd på noe tidspunkt. Datteren min var helt frisk, og utrolig nydelig. Men jeg tenkte en del på det kusinen min hadde sagt.

 

Ca et år senere snakket jeg med min mors tante, som har vært jordmor helt til hun pansjonerte seg. "Hva, informerte de deg ikke om at du må legge deg ned? Det er det verste jeg har hørt" sa hun, da jeg fortalte historien min. Hun sa at dersom jeg kommer i samme situasjon igjen, skal jeg legge meg ned og kreve at de sender en ambulanse og henter meg på båre.

 

Hvis jeg har forstått det riktig, så har norsk helsevesen et felles ansikt utad, slik at man som ansatt kun kan ytre et felles svar.

 

Jeg vet at dette blir litt ala "Bestefaren min levde til han var 100, og han røyka sigaretter hele livet", men jeg ønsker at dere kan forhøre dere litt mer enn det jeg gjorde, så kanskje noen der ute slipper å oppleve det samme som meg.

 

Hilsen mor til en frisk og flott 2-åring.

Fortsetter under...

Så bra at det gikk bra til slutt! Og tak for at du delte opplevelsen.

 

Det er skremmende hvor lite samlet helsevesenet er. Man kan spørre samme spørsmål til flere, og få ulike svar. Jeg har ikke kommet så langt at jeg har forhørt meg om hva jeg skal gjøre dersom vannet går enda, selv om det kan skje nårsomhelst i praksis (35 uker nå). Men jeg har snakket mye om snuing av barn og der er det alt fra dem som mener det her helt harmløst til dem som har sagt at jeg må nekte. Det er folk innen helsevesenet som har gitt så motstridende svar.

 

Jeg skal ta med meg din historie i bakhodet i alle fall!!

 

 

Hei!

 

Jeg blir trist av å lese historien din og at du ikke har fått rett informasjon. Hadde selv jenta mi i seteleie, men pga trangt bekken måtte jeg ta planlagt keisersnitt. Hun bestemte seg allikevel å komme før planlagt snitt, men jeg hadde fått beskjed å ta kontakt med sykehuset med en gang hvis vannet gikk eller jeg fikk veer. Da jeg ringte fikk jeg beskjed om å sette meg ned med en gang, la mannen pakke ;) og de sendte ambulanse for å hente meg. Alt gikk bare bra og fikk god informasjon hele veien. Legen som hadde vakt og som utførte operasjonen var også han som jeg hadde hatt UL hos uka før, så han kjente meg igjen. Følte meg veldig trygg, men samboeren min var nok litt mer skjelven enn det jeg var.

Det er skummelt at det er så ulik praksis rundt om. Men tenkte det var viktig å dele historien min, og kanskje det kan gjøre en liten forskjell.

 

Hilsen HI

  • 2 måneder senere...

Så glad for at du delte denne historien din med oss.

Jeg har heldigvis bare fått streng beskjed om å legge meg ned og ringe ambulanse.

Men har forstått det sånn at det ikke er lik praksis ang dette ellers andre steder...skummelt!

  • 3 uker senere...

Jeg hadde også barn i seteleie, og valgte etter å ha tenkt meg grundig om et planlagt keisersnitt. Det gikk kjempefint! Jeg er overbevist om at dette er den tryggeste og beste løsningen i slike situasjoner, for både mor og barn.

 

Hilsen mamma til 2-åring

  • 5 måneder senere...

Annonse

Det er vel stadig fleire plassar der ein er gått vekk frå rådet om å leggja seg ned ved vannavgang. Meiner eg har høyrt at viss navlesnora fyrst skal koma i klem skjer det så kjapt (i dragsuget idet vatnet går) at det er for seint å leggja seg ned uansett kor rask ein er.

Eg fekk ikkje beskjed om å leggja meg ned ved evt vannavgang då eg hadde andremann i seteleie.

Det at navlesnora ramla fram eit stykke uti fødselen hadde nok skjedd uansett om du hadde lagt deg ned med ein gong eller ikkje. Navlesnora kom jo ikkje i kelm med ein gong; då hadde det ikkje gått bra.

  • 1 måned senere...

Jeg fikk beskjed om å legge meg ned med rompa høyt hvis vannet gikk av legen jeg var hos på 3D ultralyd - verken jordmor eller fastlege sa noe om det. Når jeg spurte legen på sykehuset sa hun "ja, det er det rådet som gjelder enda". Hun hadde heller ikke sagt noe om det før vi spurte, og det hørtes nesten ut som om det var på vei ut. Hun sa heller ikke noe om hvorfor. Jevnt over syns jeg helsevesenet har mange sprikende meninger om mye når det gjelder svangerskap og fødsel. Noen råder deg til å ta keisersnitt ved seteleie, mens andre råder deg til å føde vaginalt. Noen sier det er mange komplikasjoner ved en setefødsel, mens andre sier det ikke er noen. Så det er ikke lett å vite hvem man skal tro på - og å stole på noen er nesten umulig.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...